ved
Gard Strøm

Sist oppdatert 15.03.2024


| HJEM | FORORD | KILDER | LINKER | HJELP |



Hjelp
til selvhjelp
 


Har du spørsmål? Send en e-post og jeg vil svare deg innen kort tid (om jeg fremdeles lever!).
Min epostadresse står vanligvis nederst på alle sider i "Gamle Holla".


| Søketips | Andre tips | Forkortelser | Stedsnavn |


SØKETIPS

Skal du søke etter et navn er det en del ting du bør vite.

1. Bruk "hermetegn" for å henge sammen et fullt navn. Eks: "Anne Olsdatter".

2. Ikke søk på Anne Olsdatter uten hermetegn. Da får du treff på alle som heter Anne og alle som heter Olsdatter.
Om du vil ta med faddere i søket, skriver du "Anne Olsd."
De fleste kvinners "etternavn" har jeg forkortet slik i avskrifter av kirkebøker.
Om du kun vil søke i fadderlister og sitater fra begravelser, skriver du "Anne Olsd."

3. Leter du etter en person med et litt spesielt fornavn er du heldig. Da søker du kun på fornavnet. Eks. Hellik/ Hellich eller Hellek/ Hellech.
 


Andre gode Tips!

Søk på den nettsiden du er inne på: Hold nede [CONTROL] og trykk på [F], så får du fram et søkevindu.

Har siden for stor eller for liten skrift? Hold nede [CONTROL] og trykk på + eller - tegnet .


Noen eksempler på gårdsbetegnelser

N. Fen = Fen nordre/ Nordre Fen
Gårder betegnet med beliggenhet Søndre, Midtre, Nordre, Østre og Vestre. Blir alltid forkortet S., M., N., Ø. og V. foran gårdsnavnet.

Sannes nedre
Gårder med betegneslene øvre, og nedre, store og lille, blir her alltid skrevet helt ut etter gårdsnavnet.


Forkortelser - Abbrevations
Jeg liker ikke forkortelser, men her er likevel noen uungåelige.

Forkortelse Betyr - means In English
bg. begravet burried
ca. circa - omtrent about
d. død dead
d.a. datter av daughter of
d.e. den eldre the elder
d.y. den yngre the younger
dpt./ dbt. døpt/ døbt christened
e. enke widow
enkem. enkemann widower
f. født born
FT Folketelling Census
F.f. Faddere for ... (sitat fra kirkeboka) Godparents for ...
fhv. forhenværende former
g. gift married
g1g gift første gang married first time
g2g gift andre gang married second time
g.br gaardbruger/ bonde farmer
gml. gammel old
g.mnd. gaardmand (husk vi skrev på dansk) Farmer
HD Hjemmedøpt Homechristening
husm.

husmand/ husmann

cotter
leil. leilending tenant
m. med (eks: gift/married m.) with
m.b.* med bøgsel (bygsel)* property expression
s.a. sønn av son of
u.b.* uten bøgsel (bygsel)* property expression

*m.b. = med bygsel(-rett) (bøgsel) = Feste = Leie. Med bygsel betyr at vedkommende eier så
mye av eiendommen at han har rett til å leie ut parter av den eller hele.
*u.b. = uten bygsel(-rett). Vedkommende har kjøpt en del av en eiendom, som han ikke har
bygsel-rett til, altså ikke rett til å leie ut eiendommen, kun bruke den selv.

Any Norwegian word you don't understand?
Please send me an e-mail: post@gamleholla.no


Noen gamle ord og uttrykk

Bøxel Bøxel (bygsel) betyr at den som eier jord med bygsel har rett til å leie ut jorda (gården).
Dreng oftest ung tjenestegutt
Gaardmand Bonde
Hr. Herr. På 15- 16- og 1700-tallet ble gjerne prester tittulert slik, ofte kun med fornav. Eks: Hr. Ludvig.
Inderst (Innerst) Leieboer med egen husholdning, uten rettigheter.
Jomfru Ugift kvinne. Oftest blant de kondisjonerte.
Madame Frue
Mademoiselle Frøken
Monsieur Herr
Oprimert Klemt ihjel. Oftest nevnt ved at et barn blir klemt ihjel av sin mor i søvne, i sengen hos henne.
Pige Ugift kvinne. Oftest blant bønder, husmenn og arbeidere.
Segnior/ Signior Herr
Stedsmaal Gammelt ord for bygsle/ feste/ leie

 


Kirkebøker
Kirkebøker (ministerialbøker) ble ført av presten. Kopibøker ble ført av klokkeren og kalles klokkerbøker. Det kan være smart og skjekke disse opp mot hverandre, da det kan forekomme feil både her og der. Ytterst sjelden samme feil begge steder. For hvert år blir stadig flere og flere kirkebøker transkribert (skrevet av). Dette gjøres av ildsjeler. Det er meget fort gjort å skrive feil. Det er derfor en god regel for en seriøs slektsgransker og se i den originale kirkeboka, som i dag ligger skannet på nettet for hele Norge. Se Digitalarkivet.

Før omkring 1850
Kirkebøkene bør deles inn i tidsepoker. De eldste er vanligvis de vanskligste å lese, da de er skrevet i gotisk håndskrift. Personnavnet er dog vanligvis skrevet med latinske bokstaver (slike vi bruker i dag). Noen prester skrev vakkert, mens andres håndskrift er til å gråte av.
Den viktigste regel å huske på er, at det fantes ingen regler for rettskrivning i Norge i gamle dager. Skriftspråket var dansk og et navn kunne bli skrevet på måter vi har vanskelig for å forholde oss til i dag. Den samme presten kunne på samme side i kirkeboka stave f.eks. Berthe på opptill 6 forskjellige måter. Det være seg Berte, Berthe, Birte, Birthe, Børte og Børthe. Det skal ikke alltid være lett.

Kirkedatoer
I mange områder kunne det ta mange år før presten begynte å skrive datoer som vi kjenner til i dag. Det var kirkedagene som gjaldt. Derfor kan det være kjekt med en tabell hvor du kan se kirkedagene kontra vår dato. Heskestad har utgitt et hefte med tabeller, som kan lånes på biblioteket. Jeg anbefaler at den som vil drive litt med slektsgransking, først av alt, kopierer dette heftet. Det finnes også et program, laget av en danske, som fungerer utmerket. Det heter Dage.exe og kan kjøpes på nettet.

Dåp
Den vanlige husmannen eller bonden kunne hverken lese eller skrive før omgangsskolen kom igang. Foreldrene (helst mannen) oppga til presten hva de het og hva barnet skulle hete og hvor de bodde. Presten (oftest dansk) skrev det han oppfattet som riktig for han. Og det var mye som skulle skrives. Ikke bare foreldrenes navn og bosted, men barnets navn skulle være lett å se (mye "synding" her av enkelte prester). Dessuten var det 4, 5 eller flere faddere som også skulle innføres med fulle navn og bosted.
Det viktigste for presten før 1815 var dåpsdatoen. Derfor skrev han ofte ikke inn noen fødselsdato før det ble sentralt bestemt. Generelt kan man ikke se dette i kirkebøker før i 1814. Noen prester begynte mye tidligere.

Begravelse
På samme måte som dåp, var begravelsen og jordfestelsen på 16- og 1700-tallet det viktigste for presten. Ikke dødsdatoen. Det ble ikke bestemt at dødsdatoen skulle oppføres før i 1814. Det var allikevel prester som førte opp dødsdatoer mye tidligere.
 


Stedsnavn

Noen steder i vårt område har gjennon åras løp endret navn og/ eller skrivemåte.
 

Gammelt navn Nytt navn
Bratsberg amt Telemark fylke
Brevig Brevik
Brunlaugnæs + andre varianter Brunlanes (Vestfold)
Fredriksværn Stavern (Vestfold)
Førrrisdahl Fyresdal
Gierpen Gjerpen
Hitterdal Heddal
Hierdal Hjartdal
Hollen - Holden - Holla Nome (fra 1964 med Lunde)
Hvideseid Kviteseid
Jarlsberg amt Vestfold fylke
Laurvig Larvik (Vestfold)
Lunde i Telemark Lå i Bø prestegjeld fram til 1866. Siden 1964 en del av Nome.
Porsgrund Porsgrunn
Sandsvær = Prestegjeld mellom Lardal og Kongsberg
Sannichedal - Sannikedal Sannidal
Saude - Seufde Sauherad
Scheen Skien
Sillegiord - Sillejord Seljord
Slemdal Siljan

 


Noen forkortelser for den spesielt interesserte:

NRJ = Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de aarhundrede (1500-tallet).
En kildesamling utgitt av Kildeskriftfondet. 4 bind utgitt 1887 - 1906. Bind 5 utgitt 1966-1972.
Alle bind er digitalisert og ligger på Nasjonalbiblioteket.
Bind 1 (1514-1821).
Bind 2 (1516-1521).
Bind 3 (1518-1523).
Bind 4 (1520-1570).
Bind 5-1.
Bind 5-2.


webmaster@gamleholla.no