Ulefoss Jernverk

ved
Gard Strøm

Det Holdenske Jernværk - Holden Jernværk

Etablert 1557

Ulefos Jernværk

Siden 1837

Oppdatert 17.09.2021

Eiere

Ett litet filmklipp fra Digitalmuseet. Eier: Ulefoss Kulturarv.

Kong Frederik III av Danmark og Norge var konge i tiden 1648-1670. Han innførte eneveldet ved et statskupp i 1660.
Kongen var den rette eier av alt klostergods og kirkegods i Norge etter reformasjonen i 1536-37. Les om reformasjonen her.

Riksråd, riksadmiral, lensherre, embedsmann
Ove Giedde f. 17/12-1594 på Tommerup i Skåne d. 19/12-1660 i København, s.a. Brostrup Gjedde og Dorthe Pallesdatter Ultfeldt.
g.m. Dorthe Knudsdatter Urne.
1. Knud Ovesen Gjedde.
2. Brostrup Ovesen Gjedde. Overtok sin fars part i verket.
Eier 1657, sammen med sin svoger Preben von Ahnen.

Ove Giedde og svogeren Preben von Ahnen opprettet "Det Holdenske Jernværk" i 1657 og fikk privilegiebrev fra kongen, dat. 8/8-1657.

Se begge eiere på Ulefoss Sagbruk.

Kilde: Fritt etter artikkel i Holla I (1976) av Gerhard Hedlund.
Riksadmiral Ove Giedde kom til Norge i 1622, da han ble lensherre over Brunla og Numedal. Han ble i 1637 lensherre i Tønsberg len og i 1640 i Bratsberg len. Han ble tidlig interessert i bergverksdrift og kjøpte seg inn i Kongsberg sølvverk.
Sammen med sin svoger Preben von Ahnen kjøpte han Fossum Jernverk. Preben von Ahnen, som var lensherre over nordlandene, var også en meget velhavende herre, som i likhet med svogeren Ove Gjedde, plasserte deler av sine formuer i norske Jernverk.
Lensherre Ove Gjedde var kongens befalingsmann på Helsingborg slott da han søkte kongen, og fikk privilegium på Fossum Jernverk i Gjerpen. På Fossum ble det påkostet en ny tysk marsovn, samtidig som han og svogeren lot skjerpe etter forekomster av jernmalm både i Gjerpen, Solum og i Holden. Det var under denne skjerpingen det ble funnet store forekomster av jernmalm på Fen i Holla. Det var såpass store forekomster av jernmalm at Fossum ikke kunne utnytte disse mengdene. Ove Gjedde søkte derfor gjennom "oberbergamtet" tillatelse til å opprette et Jernverk ved Eidselven, ".. eftersom Gud haver velsignet Partisi-panterne ved Fossen med Skiønne Anbrug og Jernenge udj Holden sogn, som muligens til Rigernes bedre Nytte kunne der Bebygges, enn Ertsen (malmen) deraf til Fossen at føre, som til dess skied er."

Bergprivilegium for det Holdenske Jerværk.

Kilde: "Holden eller Ulefos Jernværks historie" etter manuskript av S. D. Cappelen (Hollaminner 1997).

Det første Bergprivilegium for Det Holdenske Jernværk ble utferdiget av kong Frederik III av Danmark og Norge og gitt til (kongens menn i Norge) admiral Ove Gjedde og befalingsmann Preben von Ahnen, samt til fremtidige arvinger av det Holdenske Jernværk, den 8. august 1657.

Privilegiet består i :
A. At Værkets Participanter til dettes Fortsættelse skjænkes 10 fulde Gaarde, nemelig: Begge Fæhn Gaarde paa hvis Grund Jernmalmen brydes, Søve Gaard, Tofte ditto, Vibetoe øvre, Vibetoe nedre, Namløs, Namløs Midtgaarden med en ødegaard, Teigen kaldet, Holden med underliggende ødegaard Rødningen, Halvgaarden Vibeto, Nordre Namløs og Heisholt vestre.
B. At de nyde paa Kronens Eiendomme de bekvæmbligste Pladse til Anlæg af Hytter (smeltehytter), Hammere, og Damme samt Høgsler og Kullehuuse.
C. At de paa Grund af de med Anlægget forbundne betydelige Bekostninger forundes Tiende-friihed i 3 Aar fra 8de August 1657 at regne, efter hvilken Tiid der svares en Afgift af 42 Rigsdaler pr. Skibpund Stangjern, men kun en Rigsort pr. Skibpund Støbegods.
D. At de nyde Toldfrihed for de Fornødenhedsvarer som de udenlands fra indfører til Værkets Forbrug.

Ovenstående Privilegier ble fornyet og utvidet av kong Christian V i 1672.

Driften av Jernverket ble av ukjente årsaker innstilt i 1660. Grunnen kan være at Ove Giedde døde dette året. Hans sønn Brostrup Ovesen
Giedde (Brostrup Giedde) overtok sin halve part i Jernverket, men brukte den kun som pant for lån til eget behov.

Jernverket ble nå administrert av assessor og bergmester Johannes Barth (se forvaltere) i overbergamtet på Kongsberg, og drevet av
forskjellige fullmektiger/ forvaltere med dårlig resultat, og siden drevet av han selv, med like dårlig resultat.

Assessor ved overhoffretten (høyesterett), borgermester i Tønsberg, trelasthandler, skipsreder
Anders Madsen Tønsberg fra Sønderjylland f. 1609 d. 1670 i Tønsberg.
g.m. Karen Olufsdatter Stranger.
Eier 1670.

Se også Ulefoss.

Den velstående borgermester Anders Madsen hadde lånt ut mye penger til oppstarten av det Holdenske Jernværk, som han dermed hadde
pant i. Preben von Ahnen solgte sin siste fjerdepart i jernverket til Anders Madsen. Sistnevnte fikk på denne måte realisert resten av sitt pant
i verket. Madsen døde senere samme år og hans enke Karen Olufsdatter Stranger overtok administrasjonen over alle hans eiendommer.
Hun fikk privilegiebrev av kongen som Karen Stranger i 1672.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).
I Halvor Borses forvaltertid, brukte enka Karen Olufsdatter Tønsberg mye av sin tid på å forsøke og få kongen til å fravike verkets tiende-gjeld og for å ansøke om et nytt privilegie til Jernværket. Hun påpekte verkets forfalne tilstand og at hun må "bruge adskillig bekostning" for å få driften i gang. Bergamtet anbefalte ansøkningen.
Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ga sin velvillige erklæring om berettigelsen av et nytt privilegium, og han fremhevet at "det Ulefossiske Jernværk under forbedrede omstændigheder kan blive en Regalie til største gafvn for Kongel. Mayestets og disse Rigers behov."
Det nye privilegiet ble utstedt 2. februar 1672 og var en nedgradert variant av det opprinnelige.

1. Isteden for total tollfrihet ble det kun gitt tollfrihet for totalt 1000 tønner korn pr. år.
2. Verket fikk fra 1673 fire års frihet for kongetiende. Der etter en avgift på 3 mark dansk (48 skilling) pr. skippund utført jern, og innenlands 1 ort (24 skilling).
3. Skog fikk eierne lov til å kjøpe av bøndene, men hos de bøndene som ikke ville selge, skulle verket uten motsigelse, få den nødvendige kostvedhugst eller favneved for billig betaling og skogen omkring grubene måtte ikke forhugges.
4. Presten skulle være tilfreds med at partisipantene gjorde seg prestegårdens skog og grunn så nyttig som de kunne, men de skulle betale en viss årlig avgift etter skjønn.
5. To eller tre gårder av kronens eiendom kunne verket bruke avgiftsfritt til sommerbeite for hestene, men var det odelsgårder, måtte verket forhanle med eiermennene.
6. Bøndene skulle for billig betaling føre setteved til grubene og kull fra skogen til verket.
7. Alle som bodde på verket og på verkets gårder og virkelig var i dets tjeneste, skulle være fri for all besværing, både i freds og feides tid, med mindre alminnelig oppbud skjedde.
8. Bøndene i amtet skulle også gjenoppbygge broen over Ulefoss elv nedenfor Ulefossen, på samme sted hvor broen før hadde vært, og de skulle også til den reisendes og verkets beste holde broen i hevd.

Bergassessor, kommerseråd (fra 1698), proprietær
Halvor Sørensen Borse f. ca. 1640 i Hjartdal d. høsten 1701 ved Geiteryggen i Solum, s.a. sogneprest/ rektor Søfren Hansen Borse fra Borse sogn på Sjælland..
g1g i Skien 31/1-1664 m. Inger Gjertsdatter Niemand fra Skien f. ca. 1643 bg. 28/4-1673 i Skien. "Halvor Søfrenssøns, Inger, 28 aar 11 uger.", d.a. Gjert Clausen Niemand som eide Borgestad.
g2g m. Margrethe Joachimsdatter Lobes fra Christiania d. etter 1681, d.a. slotsprest på Akershus, magister Joachim Lobes og Sidsel Rasmusdatter.
1. Kirsten dpt. 21/4-1665 i Skien kirke.
2. Søren Halvorsen Borse dpt. 24/3-1667 i Skien kirke. Levde i 1683.
3. Gjert dpt. 11/12-1668 i Skien kirke bg. 7/12-1669. "Halvor Søfrenssøns søn, Gert, 1 aar 3 dage."
4. Kirsten dpt. 29/9-1670 i Skien kirke bg. 27/11-1670. "Halvor Søfrenssøns datter, Kiersten, 8 uger. 5 dage."
Barn i 2. ekteskap:
5. Inger Halvorsdatter Borse f. på 1670-tallet d. 1714 på Bjørntvedt i Eidanger g.m. sekretær Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Eidanger f. 18/10-1677. Se nedenfor.
6. Kirsten Halvorsdatter Borse f. på 1670-tallet g. ca. 1702 m. trelasthandler, skipsreder og bergverksspekulant Niels Josten (Niels Justen) f. ca. 1670 på Bjørntvedt i Eidanger.
Nils Josten eide en tid BÃ†seland Verk (Nes JernvÃ†rk) i Holt prestegjeld (ved Tvedestrand). Datter: Margrethe Josten d. 1737 g.m. Niels Aall.
7. Joachim Halvorsen Borse f. 1681 d. 1739 g. i Gjerpen kirke 11/12-1703 m. Charlotte Amalie Arnold, d.a. Johan Arnhold på Borgestad i Gjerpen. Bodde på Fjære gård i Solum.
Han arvet bl.a. Ulefoss og Bolvik Jernverk, Fjære gård i Solum og part i Borgestad i Gjerpen etter sin far. Se nedenfor.
Forvalter fra 1/1-1672. Eier 11/6-1676.

Hans Cappelen: Bergassessor = dommer i bergretten, d.v.s. den særskilte domstolen i bergverks-saker.

Se også Borgestad i Gjerpen.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).
Halvor Sørensen Borse ble først forvalter av Jernværket for enkefru Karen Olufsdatter Tønsberg i 1672. Han kjøpte verket i 1676 med driftsbygninger og øvrige hus, Fensgruvene og alt der tilliggende. Summen han betalte for dette skal ha vært 12.000 rdl. Han kjøpte samtidig også Holla gård, som hans sønn Joachim Borse solgte og som sekretær Herman Leopoldus kjøpte tilbake i 1722. Holla gård har siden vært i verkets eie drevet av forpaktere. Holla gård har siden fungert som en viktig korn-, potet-, grønnsak- og kjøttprodusent.
Samme år kjøpte han (Halvor Borse) også Fjære gård i Solum, hvor han flyttet til samme år. I 1686, kjøpte han, av gården Kises grunn i Sauherad, fossen og området rundt. Området het Hørte og her anla han "Hørte-verket" med en dobbelt stangjernshammer. Dette trolig for å kunne benytte seg av billigere kull fra de omkringliggende gårder. - Halvor Borse grunnla dessuten Bolvik Jernværk i Solum i 1692.

Kilde: Konsumpsjons-skatteliste for Solum 1683. Digitalarkivet.
Halfuor Sørensøn i Solum eyer af Ulfaas Jernværk och Raadmand udj Scheen i 1683.
Han betalte dette året skatt for "sig self" 2 rdr.
Hans hustrue 2 rdr.
En Søn, Søfren Halfuorsøn, 2 rdr.
4 tieniste Drenge, er 2 rdr., 8 rdr. 3 ort.
4 tieniste Piger 8 rdr. 1 ort 32 sk.
Sted til Heste 1 rdr.

Canselliraad, Jernverkseier
Joachim Halvorssøn Borse f. ca. 1680 bg. i Solum 9/4-1739. "Jochum Borse fra Fiere, 59 Aar 5 Mnd. 9 Dage."
g. i Gjerpen 11/12-1703 m. Charlotte Amalia Arnholdt fra Borgestad i Gjerpen f. ca. 1686, d.a. generalmajor Johan Arnold.
Eier 1702.

"Jochum" Borse kjøpte i 1707 2 tønner i gården Omtvedt i Helgen. Den gikk også med i den store auksjonen i Borses konkursbo rundt 1719.
Han bodde på gården Fjære i Fjærekilen i Norsjø.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).
Halvor Borses eneste sønn som vokste opp, Joachim H. Borse, overtok eierskapet av Holden jernværk, da faren ble drept høsten 1701. Joachim Borse var ingen Jernværksmann og hadde heller ingen utpreget sans for økonomi. Han var mer opptatt av andre ting, som botanikk og teologi. Han kausjonerte, i naiv ånd, for gode venner og da det ble dårlige tider og disse ikke kunne betale sin gjeld, måtte Joachim Borse dekke tapet. I tillegg led han stort av et underslag, som ble oppdaget i 1714. Han satt da med en gjeld på 7.000 rdl. I 1715 lånte han derfor 4.100 rdl. av kommerseråd James Collett i Christiania, mot pant i Holden Jernværk. Det verste slaget kom dog i 1719, da fogeden Melchior Høyer rømte med en kassamangel på 33.000 rdl. Dette ga ringvirkninger med fatale resultater for Borse. Hans svoger Nils Josten, måtte plutselig ut med 60.000 rdl., som han ikke hadde. Joachim Borse kunne ikke hjelpe han, og Josten måtte i fengsel i 1722, hvor han døde i falitt 1729. Borse skyldte så mye at han måtte gi fra seg Holden Jernværk til pantehaverne. I tillegg hadde han en restanse på 5 års kongetiende.
Overbergamtet holdt auksjon den 8/6-1722 på Kongsberg, hvor Jernværket ble solgt til James Colletts sønner, Peter og Johan for pantesummen, samt 5 års konge-tiende. Brødrene Collett overlot verket i oktober 1722 til Joachim Borses svoger, Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Eidanger.

Sekretær i det Danske Cancelli, Jernverkseier, godseier, etatsråd
Herman Leopoldus d.e. fra Christiania f. 1/10-1677 d. 16/5-1750 på Birkholm, Skjæland i Danmark.
g1g på Fjære gård i Solum 3/5-1700 m. Inger Halvorsdatter Borse f. ca. 1677 d. 5/9-1714 på Bjørntvedt i Eidanger. "Hr. Secretaire Hermann Leopoldi kæriste Inger Borsse, 37 aar 3 uger.", d.a. Halvor Sørensen Borse. Se ovenfor.
g2g i Solum 10/11-1716 m. Kirsten Sørensdatter Brinck fra Arendal f. ca. 1686 bg. i Eidanger 9/5-1737, d.a. kjøpmann Søren Andersen Brinck i Arendal.
1. Herman Leopoldus (Løvenskiold) d.y. f. 6/4-1701. Se M. Fossum i Gjerpen.
Barn født i 2. ekteskap:
2. Inger Leopoldus dpt. 25/11-1717 i Eidanger bg. 6/12-1717 i Eidanger. "Secretaries lille datter Inger, 3 uger."
3. Søfren Leopoldus (Severin Løvenskiold) dpt. 8/1-1720 i Eidanger. Se nedenfor.
4. Karen Leopoldus dpt. 19/6-1722 i Eidanger bg. 5/1-1723 i Eidanger. "Hr. Secretaries Leopoldus lille datter Karen, 7 maaneder.
5. Wilhelm Leopoldus dpt. 28/9-1728 i Eidanger bg. 31/3-1730 i Eidanger. "Cancelieraads, lille søn Willhelm Leopoldus, 1 aar 6 maaneder 3 dager.
Eier okt. 1722/ 1724. Se Eidangerslekt.org.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Secretaire Leopoldus og Kiersten Leopolds Inger: Frue Oberst Stens, Madame Monrads, CanselieRaad Borse, Monsieur Bowman, Herman Leopoldus.
F.f. Secretaire Leopoldus og Kiersten Brinchs Søfren: Madame Bowman, Jomfrue Køp, Assessor Peder Rushel, Hr. David Monrad, Controleur Rohde.
F.f. Hr. Secretair Leopoldus og Frue Kirsten Søfrensdatters Karen: Madamme Mondradt, Madamme de Rohde, Hr. Capitain Jacob Holmboe, Hr. Capitain Hals, Monsieur Bowmand.
F.f. Cancelieraads og frue Christine Brinchs lille søn Willhelm: Hr. Cancelieraads dend ungis frue, frue Capitaien Holmboes, Mademoiselle Barbra Abigal Mondtradts, Hr. Cancelieraad dend unge, Hr. Tolder Hans Kolfodt, Monsieur Søfren Kiærull.

Herman Leopoldus d.e. Løvenskiold (1677-1750). Inger Borse (ca. 1677-1714).

Herman Leopoldus kjøpte i 1706 hele Bjørntvedt i Eidanger av sin svoger, Niels Josten. Leopoldus d.e. bodde i flere år på sitt jernverk Bolvik
på Vold i Solum. Deretter på Bjørntvedt i Eidanger. Denne familien bodde aldri i Holla.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).
Auksjonen nevnt ovenfor, ble av den kongelige undersøkelseskommisjonen erklært ugyldig p.g.a. tilsidesettelse av auksjonsskjøte og at det ble funnet enda et større beløp som manglet i mankoen etter fogden Melchior Høyer. Leopoldus protesterte offentlig, men undersøkelseskommisjonen var urokkelig i sin avgjørelse.
Det ble utlyst ny auksjon i Skien den 24/4-1724, hvor "det Holdenske jernværk" med all dets herligheter og privilegier, med en samlet takst på eiendommer, driftsbygninger og beholdninger av 16.840 rdl.
Forvalter Lars Winter ved Fossum Jernværk fikk på vegne av sin "Herre og Principal", geheimråd Frederik Christian Adeler, tilslaget på 22.050 rdl. i 1724.
Men saken var ennå ikke avgjort, for Herman Leopoldus hadde ikke tenkt å gi seg så lett. Den 16/12-1724 gikk han til odelssak på vegne av sin eldste sønn, Herman, som Halvor Borses dattersønn. I korte trekk, vant han odelssaken og i overhoffrettens (høyesterettens) kjennelse 29/11-1726, ble unge Herman Leopoldus tilkjent verket i for samme sum som Adeler, med tillegg av 1800 rdl., som Adeler allerede hadde bekostet på verket. Junior overtok verket i ca. 1743.

Herman Leopoldus d.e. var, fra noe tidligere av, eier av Bolvik Jernverk i Solum. Han kjøpte av geheimråd Adeler i 1722 Ulefos gård og sagbruk.
Omtrent samtidig kjøpte han "Det Holdenske Jernværk" ved en auksjon på Kongsberg i oktober 1722 (se gul ramme ovenfor).
Han kjøpte på 1720-tallet også tilbake gården Holla med Rønningen, som Joachim Borse tidligere hadde solgt.

Denne familien bodde på Bjørntvedt i Eidanger. Herman Leopoldus d.e. kjøpte adelsbrev av kong Christian VI den 6/11-1739 og tok adels-
navnet Løvenskiold. Herman Leopoldus (fra nov. 1739 Herman Leopoldus Løvenskiold), er stamfar for familiene Løvenskiold i Danmark og Norge.

Herman Leopoldus Løvenskiold d.e. flytta som enkemann til Danmark i 1743. Nærmere bestemt til slottet Birkholm på Skjæland, som han kjøpte
i 1739. Han lot sønnen Severin Løvenskiold (f. 1719) overta ansvaret. Se nedenfor.

Holden Jernværk ble drevet ved hjelp av forvaltere. Se forvaltere.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957). En karakteristikk av Herman Leopoldus (Løvenskiold) (f. 1677).
"Det var ikke mange som arbeidet så bevisst og planmessig som den første Løvenskiold gjorde. De norske Jernværkene har et prektig galleri av betydelige og interessante mennesker, ja, noen av de mest markante personligheter i landet, og Herman Leopoldus Løvenskiold inntar en fremskutt plass i dette prominente selskap. Han kjøpte adelskap, men han løp aldri etter skinnet, og det gjorde han heller ikke ved denne anledning. Det var dimensjoner både over mannen og det han fikk utrettet, men samtidig eide han en naturlig enkelhet i hele sin måte å være og uttrykke seg på, som virker både sympatisk og litt forbausende."

Ridder, geheimråd, Jernverkseier, baron, godseier

Severin Løvenskiold (egentlig: Søren Leopoldus) fra Bjørntvedt i Eidanger f. 1719 (dpt. 8/1-1720 i Eidanger) d. 9/4-1776 på Løvenborg slott i Danmark, s.a. Herman Leopoldus d.e.
g. i Danmark 1749 m. Magdalene Charlotte Hedevig Numsen, d.a. feltmarsjal Numsen.
Eier ca. 1743.

Severin Løvenskiold (1719-1776).

På maleriet står det: "Hr. Severin Løvenskiold. Friherre til Løvenborg, Herre til Holden, Ridder og Geheimraad."
Severin Løvenskiold bodde på Løvenborg slott på Sjelland i Danmark, mens det var forvaltere som sto for drifta
av jernverket.

Baron, Jernverkseier, geheimraad, ridder, godseier
Eggert Christopher Frederich Løvenskiold ("Aga Løvenskiold") fra Løvenborg slott i Danmark f. 6/7-1788 d. 5/2-1861 i Danmark, s.a. lensbaron og amtmand Michael Herman Løvenskiold.
g. 8/5-1812 m. Margretha Frederikke Sophie Løvenskiold f. 16/1-1785 d. 24/6-1876 i Fredriksberg i Danmark, d.a. verkseier, kammerherre Severin Løvenskiold.
1. Udøpt gutt f. 27/8-1814 d. 27/8-1814 på Holden.
2. Herman Severin Løvenskiold f. 30/7-1815 på Holden d. 5/12-1870 i Fredriksberg, Danmark.
3. Ove Rammel Sehested Løvenskiold f. 11/8-1816 på Holden.
4. Frederikke Juliane Marie Løvenskiold (baronesse) f. 2/10-1817 på Holden d. 11/7-1835.
5. Marie Caroline Løvenskiold (baronesse) f. 22/10-1821 i København d. 20/4-1862 i Landlyst i Fredriksborg amt g.m. Heinrich von Krogh.
Eier 1809.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Baron v. Løvenskiold og Baronesse Løvenskiolds Søn: (Ingen faddere) Dødfødt uden at komme i Kirken.
F.f. Baron Eghard von Løvenskiold og Frederica Løvenskiolds Herman Severin: Madame Rasch, Frøken Ernestine Løvenskiold, Henriette Løvenskiold, Kammerherre S. Løvenskiold, Kammerherre, Amtmand og Ridder af Dannebrog H. Løvenskiold, Grosserer J. Aall, Major Grønvold, Kapitain Høyum, Grosserer Cappelen Senior og Grosserer Cappelen Junior.
F.f. Baron Eghard von Løvenskiold og Frederica von Løvenskiolds Ove Rammel Sehestedt: Statsraadinde von Løvenskiold, Frue N. von Løvenskiold, Jomfrue E. M. Aall, Statsraad Aall, Grosserer Aall, Søe Lieutenant von Løvenskiold, Megler Rasch, Major von Grønvold, Auditeur Wessel og Christian Paus.
F.f. Baron Eghard von Løvenskiold og Frederica von Løvenskiolds Friderique Juliane Marie Minni: Statsraadinde Aall, Frøken Caroline von Løvenskiold, Frøken Ernestine von Løvenskiold, Kammerherre von Løvenskiold, Niels von Løvenskiold, Oberstlieutenant von Grønvold, Pastor E. Munck, Carl Møller, Regiments Qvartermester Øvre, Doctor Roosen, Forwaler Poppe og Amund Wille.

Baron Aga Løvenskiold. Medaljeportrett av billedhugger Baronesse Margaretha Frederikke Sophie Løvenskiold.
Niels Waldemar Fjeldskov.

Kilder: Diverse utgitte bøker, samt bekreftede opplysninger fra Internett.
Eggert Chr. Løvenskiold ble født på Løvenborg slott (tidl. Birkholm slott) på Sjælland i 1788 av foreldrene, lensbaron og amtmand Michael Herman Løvenskiold
(f. 15/11-1751 på Aggersvold i Danmark d. 9/4-1807 på Løvenborg slott) og Fredrikke Juliane Marie Knuth-Knuthenborg (f. 25/2-1756 i København d. 26/4-1804 på Løvenborg). Faren døde på Vognserup i Danmark 9/4-1807. I skifte etter sin far arvet Eggert Løvenskiold "Holden Jernværk" i Telemark, samt gruvene ved Arendal. Disse eiendommene hadde vært i Løvenskiold-slektens eie siden 1726. Det vil si, fra tiden før farfaren Herman Leopoldus d.e. kjøpte adel og tok navnet Løvenskiold. Det var den samme Herman Leopoldus d.e. (1677-1750), som gjennom sin hustru Inger Halvorsdatter Borse kom til både Fossum Jernverk i Gjerpen, Bolvik jernverk i Solum og Holden jernverk. Siden 1739 hadde Jernverket i Holla vært drevet fra Danmark ved hjelp av diverse forvaltere. Eggert Løvenskiold flyttet, med liten lyst, til Holden Jernverk i 1812 og bodde her til 1828. Han slet med et Jernverk i tung gjeld og gjorde flere forsøk på å selge det uten at det lykkes. Han flytta tilbake til Danmark i 1828 og kom ikke tilbake. Verket ble igjen inntil videre drevet av forvaltere.

I tiden mellom 1811 - 1828 bodde Eggert Løvenskiold og familien i den gamle hovedbygningen "Holden" ved Jernverket.

Kilde: Fritt etter artikkel i Holla I (1976) av Gerhard Hedlund.
Baron Eggert Løvenskiold pantsatte verket til den Norske stat for 76.000 spd. i 1820. Denne pantegjelda ble ikke betalt og kort fortalt, solgte staten "Holdens Jernværk" på auksjon i 1835 for å få realisert sitt pant. Interesserte kjøpere var N. B. Møller og baronens svoger, Diderik Cappelen. Kjøpesummen var på 64.650 spd.
To år etter (i 1837) løste Cappelen ut N. B. Møller og ble deretter eneeier av Jernverket med underliggende skog og annen eiendom.

Jernverkseier, godseier
Diderik Cappelen fra Mæla store i Gjerpen f. 10/7-1795 d. 30/3-1866 i København, s.a. Didrich von Cappelen jr. og Maria Plesner. i Porsgrunn 22/10-1816 m. Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold f. 28/1-1797 i Kammerherregården i Porsgrund d. 27/6-1877 i Kristiania, d.a. verkseier, kammerherre Severin Løvenskiold.
Forlovere: "Grosserer Jacob Aall den ældre, Statsraad og Kammerherre Severin von Løvenskiold til Fossum."
1. Benedicte Severine Marie ("Benny") Cappelen f. 3/11-1818 d. 13/9-1895 i Kristiania.
2. Diderik f. 3/12-1820 på Mæla i Gjerpen d. 9/12-1820 i Gjerpen.
3. Severin Diderik Cappelen f. 27/5-1822 på Mæla. Overtok Jernverket og all eiendom som fulgte med. Se nedenfor.
4. Sophie Hedevig Cappelen f. 16/5-1824 på Mæla d. 21/7-1892 i København g.m. Jens Fredrik Schultz. Bodde i København.
5. Herman August Cappelen f. 1/5-1827 i Skien d. 8/7-1852 i Dusseldorf, Tyskland. Ugift. Kunstmaler. Se nedenfor.
6. Henriette Didrikke Cappelen f. 8/10-1829 i Skien d. 24/4-1917 g.m. Ludvig Ferdinand Schultz fra Danmark f. 1829 d. 1902.
7. Petronelle Marie Jørgine Cappelen f. 6/9-1832 på Espevalen under Tvara i Holla d. 9/3-1875 i Kristiania g.m. Wilhelm Bernhoft Nicolaysen.
Deleier 1835, eneeier 1837.

F.f.

Diderik Cappelen (1795-1866). Malt av hvem?

Kilde: Fritt etter artikkel i Holla I (1976) av Gerhard Hedlund.
Cappelen-slekta stammer fra Bremen. Stamfaren, den senere Eidsvollsmannen Diderich von Cappelen jr., kom til Norge på midten av 1600-tallet. Han var en vel-stående mann med bakgrunn innenfor handel. Hans sønn, Diderik Cappelen (ovenfor), var først i to år på "Christiania Institutt" i København, deretter oppholdt han seg i to år ved et handelskontor i London. I 1815 kom han hjem til Mæla i Gjerpen og fikk arbeide på sin fars kontor.
Cappelen bodde på Lille MæIa i Gjerpen til 1825 og i Skien til 1830, da han flytta til Espevalen under Tvara i Holla. Han hadde gjennom sin far arvet Sanna skog under store Kolstad i Helgen og store skoger i Landsmarka. Dette hadde vært i slekta i flere generasjoner.

Diderik Cappelen overdro "Holden Jernverk" med underliggende eiendommer til sin eldste sønn S. D. Cappelen i 1854 for 160.000 spd.
Han flyttet deretter til København, hvor han døde i 1866. Se S. D. Cappelen.

Samtidig som Diderik Cappelen kjøpte jernverket i 1837 endret han verkets navn til "Ulefos Jernværk".

Det gamle Holden. Malt av August Cappelen i 1850.

Kunstmaleren Herman August Cappelen (1827 - 1852).

Portrett malt av den tyske maleren Ludwig
Knaus - 1851.

Litografi fra Düsseldorf, Tyskland.

Kilde: Norsk Biografiske Leksikon.

August Cappelen f. 1/5-1827 i Skien d. 8/7-1852 i Dusseldorf, Tyskland. Ugift. Kunstmaler.
Foreldre: Jernverkseier Diderik von Cappelen (1795-1866) og Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796-1866).

Maleren August Cappelen døde ung, men rakk å markere seg som den mest utpregede romantiker blant de norske düsseldorferne.

Han vokste opp på herregården Holden ved Ulefoss i nedre Telemark, og søkte ofte tilbake dit for å søke inspirasjon i telemarksnaturen. Etter examen artium i Skien 1845 reiste han til Christiania for å ta anneneksamen ved universitetet. Her ble han kjent med Hans Gude, som gav ham maleundervisning og anbefalte ham å følge
med til Düsseldorf for å studere videre ved byens berømte kunstakademi. Cappelen ble elev under professor J. W. Schirmer i landskapsmaleriklassen (1846-50).
I revolusjonsåret 1848 reiste han, i likhet med mange andre norske kunstnere, hjem og ble i Christiania vinteren 1848-49. Her opplevde han nasjonalromantikkens gjennombrudd med den berømte veldedighetsforestillingen på Christiania Theater mars 1849, hvor Tidemand og Gudes bilde Brudeferden i Hardanger ble gjenskapt som tablå. Gjennom kontakten med Gude nærmet Cappelen seg nasjonalromantikkens program, mens Schirmer fremskyndte hans utvikling mot en fri, romantisk uttrykkskunst.

Cappelen reiste på flere studiereiser i Norge: til Gudbrandsdalen og Bøverdalen (sammen med Gude og J. F. Eckersberg, 1846), Sogn og Hardanger (1847), foruten flere sommeropphold i traktene rundt Holden. Først 1849-50 merkes i hans malerier en selvstendig holdning til landskapet, med komposisjoner basert på nøyaktige naturstudier, og der dramatikken i komposisjonen, kontrastene mellom lys og mørke og en dypstemt koloritt, karakteriserer bildene. Han stod nær yngre malere som Andreas Achenbach, men gikk lengre i sin dødsromantikk enn sine norske og tyske kolleger.

Cappelen var nær nasjonalromantikken i Skogtjern i Nedre Telemark 1852, men ble kjent og beundret for sine melankolske, dramatiske og dødsstenkede romantiske landskapskomposisjoner. Da Christiania Kunstforening 1850 stilte ut det nyinnkjøpte Kvernhus, fikk han sterk kritikk av J. S. Welhaven for å "vrøvle saadant Galimatias sammen". Gude forsvarte ham, og samme år skrev Cappelen at han "syndede med Myrhuller og raadne Stammer og annet Griseri og Søle"..

Cappelen inspirerte rundt 1850 flere skandinaviske malere, som Erik Bodom, Morten Møller og svensken Marcus Larsson, til å lage ville, romantiske komposisjoner.
Lars Hertervig kom til Düsseldorf først etter Cappelens død, men førte videre deler av hans natursyn og motivkrets.

Cappelens beste skaperperiode faller sammen med hans to siste leveår, 1850-52. I denne tiden malte han bl.a. Utdøende urskog i uvær, Morkne trær, Tjern i tåke (alle 1851), Foss i nedre Telemark, Svarttjern, Møllefossen og det ufullførte Utdøende urskog (alle 1852). Det var en imponerende prestasjon mens han kjempet mot den sykdommen (magekreft) som tok hans liv da han var bare 25 år gammel. De viktigste samlinger av Cappelens kunst er i Nasjonalgalleriet og i familiens eie på Holden.

Den 8. juli 1952 - hundreårsdagen for August Cappelens død, ble det avduket et minnesmerke til minne om han i Holden park. Mange mennesker var til stede og godseier H. S. D. Cappelen holdt en minnetale.

"Foss i nedre Telemarken" - 1852 t.v. og Utdødende urskog i uvær - 1851 t.h. Noen eksempler på August Cappelens flotte kunst. Kilde: Internet.

Cand. jur., Jernverkseier, godseier, sageier, sliperieier, høvlerieier
Severin Diderik Cappelen (S. D. Cappelen) herfra f. 27/5-1822 på Mæla lille i Gjerpen d. 7/1-1881 i Kristiania (gravlagt i Holla), s.a. Diderik Cappelen.
g. 1850 m. Julia Mathea Sophie Faye f. 21/4-1831 i Christiania d. 28/11-1889 i Kristiania (gravlagt i Holla), d.a. generalkonsul Hans Faye, Kristiania og Margrethe Elisabeth Nielsen.
1. Betzy Henriette Emilie Cappelen f. 1/3-1851 på Furustul d. 1910 g.m. løytnant Hans Leopold Rustad. Bodde?
2. Alette Sophie Didrikke Cappelen f. 18/10-1852 på Furustul d. 4/2-1907 g.m. cand. med. Gabriel Grubbe Dietrichson Finne.
3. Hedvig Augusta Cappelen f. 30/7-1854 på Furustul d. 5/9-1915 i Kristiania. Ugift.
4. Diderik Cappelen f. 21/7-1856 på Furustul. Overtok Jernverk og gods.
5. Selma Bendicte Cappelen f. 4/2-1861 på Holden d. 1952.
6. Hans f. 9/3-1863 i Holden d. 27/10-1863 på Holden.
7. Henriette Margrethe Cappelen f. 11/3-1865 på Holden g.m. ingeniør Alfred Stabell.
8. Hans Severin f. 18/10-1870 på Holden d. 18/3-1871 på Holden.
Eier 1854.

F.f.

Severin Diderik Cappelen (1822-1881). Julie Mathea Sophie f. Faye (1831-1889).

Begge foto er skannet fra boken "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge) - 1957.

Kilde: Fritt etter artikkel i Holla I (1976) av Gerhard Hedlund.

S. D. Cappelen ble student fra Skiens høyere skole i 1839 og tok juridisk embetseksamen i 1843 med laud. Deretter oppholdt han seg en tid i utlandet og ble med-interessent i Ulefos jernverk i 1850. Fire år senere ble han eneeier av bedriften.

Det er to varige minner etter S. D. Cappelen i Holla. Han oppførte "den nye" bygningen på Holden og han oppførte Holla nye kirke i 1865-1867, som til å begynne med ble kalt for Ulefoss kirke (av presten i kirkeboka. GS). Kirken ble oppført etter et løfte han ga Holla-folket etter en storflom i 1860. Flommen undergravde deler av Jernverket og truet hele bebyggelsen. Vannrenna til sagbruket og den ene rostovnen falt sammen og folk i bygda hjalp til med å kjøre stein til en mur, som delvis ledet vannet unna verket. Etter denne insatsen, lovte Cappelen at han i takknemlighet ville reise en ny romslig kirke for menigheten på stedet. Kirken ble bygget etter tegninger av arkitekt Holtermann.
Jernverkseier S. D. Cappelen utvida det store jordegodset, som var blitt en del redusert i farens tid. Fjære gård ble eksempelvis solgt i 1841 til Anders Hansen for 6.000 spd. Det ble etterhvert kjøpt betydelige skogstrekninger i Holla, Lunde, Solum, Kviteseid og Lårdal.

S. D. Cappelen var en rikt utrusta mann og han ble meget benyttet, også utenfor verket. Han var bl.a. ordfører i Holla 1856-67. I 1861 ble det oppnevnt en kongelig kommisjon, hvor han ble valgt til medlem av, som skulle behandle "Hensigtmessigheten af en Forandring i Rigets Skattesystem".

Etter at S. D. Cappelen døde i 1881 stftet enkefru Cappelen et legat til minne om sin mann. Det bærer hans navn og er på kr. 30.000,-. Halvdelen av rentene skulle legges til kapitalen til den hadde nådd en størrelse av kr. 40.000,-, hvoretter hele rentebeløpet med fradrag av kr. 100,- enten blir utbetalt som understøttelse til personer som er, eller har vært, arbeidere eller oppsynsmenn ved Ulefos jernverk, eller nyttes til almennyttige innretninger ved Ulefos Jernverk med tilliggende bruk.
I 1905 økte sønnen D. Cappelen dette med kr. 10.000,- i anledning frigjøringen fra Sverige.

Enkefru Cappelen fortsatte å bo på hovedgården. Hun døde under et opphold i Kristiania i 1889, men ble gravlagt i Holla.

Andre i huset i 1865:
Frøken Volkman, Lærerinde, Ugift, 34, Tydskland.
Cand. Theologis Janke, Huslærer, Ugift, 30 Trondhjem.

Tjenestefolk i 1865 (alle ugifte):
Berthine Andersen, Husholderske f. 1845 i Holla.
Berthe Hansdatter, Tjenestepige, 23, ditto.
Karen Johnsdatter, ditto, 20, ditto.
Johanne Nilsdatter, ditto, Ugift, 29, ditto.
Marie Nilsdatter, ditto, 18, ditto.
Marie Nilsdatter, ditto, Ugift, 36, ditto.
Ingebor Østensdatter, ditto, Ugift, 28, ditto.
Ole Sondresen, Tjener, Ugift, 24, ditto.
Johan Nilsen, Kudsk, 28, ditto.
Ole Appelnes (Apalnes), Tjenstegut, Ugift, 35, ditto.

Tjenestefolk her i 1875 (alle ugifte):
Jomfru Neuman, Huusjomfru, f. 1826 i Krapberg.
Tjenestepige Marie Hansdatter f. 1856 i Holla.
Tjenestepige Ingeborg Christensdatter f. 1854 i Holla.
Tjenestepige Karen Persdatter f. 1853 i Holla.
Tjener Frantz "Bleon" f. 1833 i Sverige.
Kudsk Svenn Andersson f. 1842 i Sverige.
Staldgut Ole Johannesen f. 1849 i Holla.

1875: Husdyr: 5 Heste. Ellers intet Kreaturhold. Hele familien, samt tjenere var alle i 1875 registrert som "Evangelister".

Holden 1880-1890. Foto: Axel Lindal.

Kammerherre, Jernverkseier
Diderik Cappelen herfra f. 21/7-1856 på Furustul d. 7/5-1935 i Oslo, s.a. Jernverkseier S. D. Cappelen.
g. på Vækerø 20/9-1886 m. Eleonore Løvenskiold fra Horten f. 20/7-1866 d. 17/8-1949, d.a. statsminister og godseier Carl Otto Løvenskiold til Vækerø og overhoffmesterinde Elise Wedel Jarlsberg.
0. Dødfødt datter f. 23/4-1889 på Kohinor i Holla.
1. Harald Severin Diderik Cappelen f. 19/6-1892. Overtok Jernverk og gods. Se nedenfor.
2. Elise Sophie Cappelen f. 8/1-1896 i Christiania (døpt på Holden) g. 20/2 1922 m. ingeniør Oscar Blich fra Oslo.
Eier 1/1-1884.

F.f. Jernværkseier Diderik Cappelen og Eleonore f. Løvenskjolds Harald Severin Diderik: Baron Harald Wedel Jarlsberg, Statsminister C. Løvenskjold, Godseier N. Aall, Kaptein H. Rustad, Overhofmesterinde Løvensjold, Frøken Benny Cappelen, Frøken H. Wedel Jarlsbergm Fru H. Stabell.
Innføring 1. F.f. Hjemme. Jernværkseier Diderik Cappelen, Holden og Eleonore f. Løvenskjolds Elise Sophie: (Ingen faddere nevnt). Hjemmedøbt 26/1 af Sognepræst Andreas Hansen ved Trefoldighed Menighed, Kristiania. Vidner: Fru Postmesterinde Løvenskjold og Statsminister Løvenskjold.
Innføring 2. F.f. Jernværkseier Diderik Cappelen, Ulefos og Eleonore f. Løvenskjolds Elise Sophie: Fru Overhofmesterinde Løvenskjold, Frk. Karoline Wedel-Jarlsberg, Fru Alethe Finne f. Cappelen, Frk. Augusta Cappelen, Ingeniør H. Cappelen, Godseier L. Løvenskjold, Forstkandidat H. Cappelen. Hjemmedøbt af Sognepræst Andr. Hansen 26/1 (Trefoldighed Menighed) Kristiania.

Den første tiden etter vielsen bodde ekteparet i den nyoppførte villaen "Kohinor" i Holla. Etter at hans mor, enkefru Sophie Cappelen, døde i 1889,
flyttet de inn på Holden. Diderik Cappelen var den første i Holla som hadde bil.

Kammerherre D. Cappelen (1856-1935). Fru Eleonore Cappelen f. Løvenskiold (1866-1949).

Begge foto er skannet fra boken "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge) - 1957.

Andre på Holden 1/1-1891:
Stuepike Maren Aasmundsdatter f. 1864 i Holla.
Husholderske Hansine Hansdatter f. 1866 i Solum.

Besøkende 1891:
Georg Fredrik Egedius Kiær, Gift, Overretssagfører, f. 1861 i Drammen. Bosted: Nedre Ullern, Vestre Aker.
Julie Caroline Helene Kiær, f. Løvenskiold, Hustru, f. 1864 i Christiania. Bosted: Nedre Ullern, Vestre Aker.
Herman Wedel-Jarlsberg, Ugift, Stud. Ingeniør, Rentier, f. 1865 i Bærum. Bosted: Wergelandsvei 25, Kristiania.
Henriette Margrethe Cappelen, Ugift, Rentier, f. 1865 i Holden. Bosted: Christiania.
Thorvald Løvenskiold, Ugift, Gaardbruger, f. 1866 i Vestre Aker. Bosted: Storøen, Hole, Ringerike (i Buskerud. G.S.).
Betsy Marie Anker, Ugift, Forsørget af Kaptein C. J. Anker, f. 1866 i Fredrikshald (Halden i Østfold. G.S.). Bosted: Holtegade 28, Christiania.
Marie Wedel-Jarlsberg, Ugift, Rentier, f. 1867 i Fornebo, Bærum. Bosted: Wergelandsvei, Christiania.
Harald Løvenskiold, Ugift, Student, f. 1868 i Horten, Forsørget af Forhenværende Statsminister, Godseier Løvenskiold. Bosted: Vækerø, Vestre Aker.
Otto Løvenskiold, Ugift, Elev, f. 1871 i Kristiania, Forsørget af Forhenværende Statsminister, Godseier Løvenskiold. Bosted: Vækerø, Vestre Aker.

Andre på Holden 31/12-1900:

Andre på Holden i 1910:
Guvernante og lærerinde Edle Backe f. 31/1-1883 i Holla (paa besøk).
Tjenestefolk:
Stuepike Kirsten Hansen f. 29/11-1881 i Holla.
Tjener Peder Pettersen f. 11/2-1881 i Holla.
Kokkepike Hanna Karlsen Evjen f. 12/2-1871 i Melum.
Kammerpike Anna Christophersen f. 28/9-1877 i Lier.
Husjomfru Karen Halvorsen f. 24/2-1859 i Bø i Telemark.

Kuskebolig.

Kusk
Måns Jønsson f. 30/1-1870 i Sverige.
g.m. Elisabet Jønsson f. 25/5-1773 i Sverige.
1. Hanna Elvira Jønsson f. 13/5-1897 i Christiania.
2. Ester Kristine Jønsson f. 1/1-1899 i Christiania.

Kilde: Norsk Biografisk Leksikon. Forfatter av artikkelen: Hans Cappelen.

Som eier av Ulefos Jernverk på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet anla Diderik Cappelen landets første malmvaskeri ved gruvene, og elektrisk masovn ved Jernverket.

Cappelen tok examen artium 1874. Han ble cand.mineral i 1881 etter studier ved universitetet i Kristiania, og tok 1882 praktisk prøve på Kongsberg. Antakelig fikk han allerede ved farens død 1881 innflytelse på driften av familiens omfattende industri-, skog- og jordeiendommer i Telemark, selv om han da var bare 24 år gammel. Han bestyrte eiendommene offisielt fra 1. januar 1884, etter lengre reiser i utlandet, og overtok som eneeier fra 1. januar 1885. Deler av skogeiendommene har vært i familien Cappelens eie siden 1729, men Ulefos Jernværk og herregården Holden ble innkjøpt av hans farfar 1835-36. Både bedriften og Holden ble etter hvert utvidet og modernisert, særlig av hans far.
Cappelen overtok ansvaret for virksomhetene mens det var nedgangskonjunktur for gruvedriften. Han viste tidlig initiativ og handlekraft, bl.a. ved raskt å innstille driften ved Fensgruvene i Holla, som tidligere i en årrekke hadde gitt grunnlag for en lønnsom eksport av rujern. Smeltingen av jernmalm var opphørt 1877, og det var stadig blitt vanskeligere å få solgt jernmalmen. Cappelen satset i stedet på trelast, bl.a. fra egen skog, som var på til sammen ca. 180 000 dekar. Han fikk bygd et nytt, større tresliperi for produksjon av våt tremasse.
Det lyktes Cappelen rundt 1900 å etablere en betydelig eksport til Tyskland av jernmalm og senere av rujern. Han gjenopptok utvinningen av malm fra Fensgruvene, som ble utvidet og modernisert med betydelige omkostninger. Cappelens målsetning var å foredle jernmalmen ved elektrisk kraft på egen grunn. Han fikk bygd en elektrisk masovn, egen kraftstasjon med et nytt, større vanninntak på Ulefoss, og kjøpte bl.a. Vrangfoss. Den ca. 250 år gamle Jernverksdriften på Ulefoss ble dermed omgjort til den mest moderne i landet, med elektrisk smelting av jernmalm og rujernets videre utnyttelse til støpegods.

1919 overdrog Cappelen industrivirksomheten, og 1923 skogeiendommene, til sin sønn, Harald Severin Diderik Cappelen.

I sin studietid fant Cappelen et ukjent, meget sjeldent mineral ved Langesundsfjorden, som etter ham fikk navnet cappelenitt.

Diderik Cappelen var medlem av Holla herredsstyre 1894-1904, overformynder i herredet 1902-07, samt styremedlem i A/S Norsk Staal og i Norsk Bergindustriforening.

Han hadde et godt og nært forhold til sine mange ansatte. Både Cappelen og hustruen opprettet flere legater, og de sørget for å få bygd tidsmessige arbeiderboliger på verkets grunn. Han skal til tider ha vært "vanskelig og omgås", angivelig fordi han var så grundig og nøyeregnende. Et tegn på en slik påpasselighet kan det være når han i studentboken for 1924 skriver at han hittil i livet har skutt "94 stk. tiur paa spil", og for øvrig lister opp en mengde vilt som han har nedlagt.
Cappelen ble 1900 utnevnt til kammerherre ved det norske hoff. Han tjenestegjorde bl.a. ved kronprins Gustav og kronprinsesse Victorias opphold i Kristiania samme år.
Diderik Cappelen ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911; han fikk også en svensk og en fransk orden, men selv anså han at hans "dyrebareste hædersbevisning" var den gullmedalje som han ble tildelt ved jubileumsutstillingen på Frogner 1914, for gruvedriften, den elektriske smeltingen av jernmalm og rujernets videre utnyttelse til støpegods.

Godseier
Harald Severin Diderik Cappelen (H. S. D. Cappelen) f. 19/6-1892 i Kristiania d. 21/6-1980.
g. 11/8-1921 m. Ingeborg Eger fra Holtet i Bærum f. 22/1-1898 d. 22/3-1978, d.a. grosserer Anton William Eger (1853-1903) og fru Yngvarda Dorothea Bergh.
1. Diderik Cappelen f. 14/3-1923 i Oslo. Overtok familiens industri og eiendommer. Se nedenfor.
2. Anette Yngvarda Cappelen f. 27/6-1925 g. 25/8-1950 med skipsreder Brynjulf Skaugen i Oslo.
3. August Frederik Cappelen f. 8/1-1933. Studieopphold i England, Tyskland, Frankrike, innehaver av Elektrofirma Sønnico A/S, Oslo.
Eier 1919 (industrien) og 1923 (skogen).

H.S.D. Cappelen (1892-1980). Fru Ingeborg Cappelen f. Eger (1898-1978).

Begge foto er skannet fra boken "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge) - 1957.

Kilde: Fritt etter artikkel i Holla I (1976) av Gerhard Hedlund.
Harald Severin Diderik Cappelen ble student i 1911 og cand. philos. samme år. Han studerte 4 år ved Bergakademiet i Freiberg i Sachsen. I 1919 ble han opptatt som ansvarlig medinnehaver av firmaet S. D. Cappelen. Samtidig fikk han ved gavebrev overdratt firmaets industrielle eiendommer og anlegg under Ulefos jernverk, ved Fen og i Skien. Senere overtok han også skogeiendommene og jordegodset. Han var medlem av Holla herredsstyre og formannskap i tre perioder.

I godseier H. S. D. Cappelens tid er bedriftene ved Ulefos jernverk blitt betydelig utvida og modernisert. Det samme gjelder gårdsdriften på Holla gård, der de nyeste maskiner ble anskaffet og driften ble mest mulig mekanisert. Skogene drives etter moderne prinsipper. Blant annet ble det i hans tid bygget en rekke skogsbilveger.
I 1962 ble Vrangfoss Kraftverk, 36 000 kW, igangsatt i samarbeid med Norsk Hydro.
Hans hustru interesserte seg mye for utparsellering av tomter og bygging av hus til bedriftens arbeidere og funksjonærer. Spesielt for området "Egne Hjem" på Haugjordet. Hun startet opp med privat barnehage i tredje etasje på Holden.

Sivilingeniør, fabrikkeier
Diderik Cappelen herfra f. 14/3-1923 i Oslo d. 23/11-2017 på Nome sykehjem, Ulefoss.
g. 28/6-1954 m Louise von Platen fra Stockholm f. 1930.
1. Carl Diderik Harald Johan Herman Aksel Cappelen (Carl Diderik Cappelen) f. 1955.
2. Johan Cappelen.
3. Aksel Cappelen.
Eier 1952.

Siv. ing. Diderik Cappelen (1923-1917). Fru Louise Cappelen f. von Platen (1930-

Begge foto er skannet fra boken "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge) - 1957.

Kilde: Fritt etter artikkel i Holla I (1976) av Gerhard Hedlund.
Diderik Cappelen ble student i 1942. Han tok Oslo Handelsgymnas fra 1944, har sivilingeniøreksamen fra Massachusetts Institute of Technology, USA 1949 og
skogbrukskurs ved Telemark Landbruksskule 1954. Han har vært aktiv i firmaet fra 1952, har overtatt samtlige eiendommer og industrianlegg.
Diderik Cappelen har vært medlem av Nome innlandsfiskenemnd fra 1965, Nome viltnemnd fra 1965 og var medlem av Nome kommunestyre fra 1968.

Her har det den siste tiden vært generasjonsskifte og sønnen Carl Diderik Cappelen er den nye eieren av Ulefos Jernværk AS.
I 1999 ble holdingselskapet Ulefos NV AS opprettet. Dette består av Ulefos Jernværk AS og det finske støperiet Niemisen Valimo OY.
Dette er i dag 100% eid av Cappelen Holding AS. Se eget nettsted: www.ulefosnv.com.
Bedriften er fremdeles en hjørnestensbedrift på Ulefoss, som den har vært, mer eller mindre, siden 1657, altså rundt 360 år.
I dag er det 145 ansatte i bedriften (2018).

Redaktør av "Gamle Holla", Gard Strøm (f. 1950). Epost: post@gamleholla.no

Forvaltere

Haugbygningen, som i mange år var forvalterbolig for jernverket. Foto skannet fra "Ulefos jernværk 1657 - 1957." (Yngvar Hauge - 1957).

Forpakter og forvalter
Johannes Barth.
Bruker fra 1671 - 1672.

Johannes Barth forpakta jernverket, samtidig som han var forvalter av jernverket for eieren Karen Olufsdatter Tønsberg. Hun var enke etter
forrige eier, Anders Madsen Tønsberg.

Kilde: "Ulefos jernværk 1657 - 1957." (Yngvar Hauge - 1957).

Karen Olufsdatter Tønsbergs forvalter, Johannes Barth, bodde på Holden Jernværk i 1671. Hun lot skrive en offentlig skrivelse til Barth, forkynt ved fogden i 1671.
Skrivelsen gikk ut på følgende:
Barth hadde overtatt forpaktningen, men verket gav ingen inntekt. Derfor kunne han heller ikke betale ned gjeld. Ei heller forpaktningsavgift til henne eller tienden til kongen. Kravet gikk ut på at han enten måtte oppgi forpaktningen eller å få verket i drift og betale sin gjeld.

Barth svarte at han forlengst hadde sett seg "entlediget" og at han ingenting hadde imot og oppgi sin bestilling. Den nye forvalteren Halvor Borse, skulle overta som forvalter den 6. januar 1672, noe han også gjorde.

Forvalter
Halvor Sørensen Borse.
Bruker 1672.

Halvor Borse kjøpte hele Jernverket i 1676. Se Eiere.

Forvalter
Daniel Barth.
Bruker i 1683.

Kilde: Kopp- og kvegskatten for Holden Præstegield 1683. Digitalarkivet.
Forvalter "Daniel Barth og hans Hustrue".

Forvalter, proprietær
(Henrich) Engelbret Berthelsen Bomhoff fra Skien f. ca. 1685 bg. 9/2-1761. "Forvalter Engelbret Bomhoff 76 Aar, 10 Mnd., 17 Dage.", s.a. skredder Berthel Berthelsen Bomhoff og Margrethe Engelbretsd.
g.m. Maria Jacobsdatter Bruun f. ca. 1693 bg. 14/9-1775. "Madame Maria Bomhoff, 82 Aar.", d.a. Jacob Hansen Bruun og Birthe Povelsdatter Post.
Forvalter fra 1724 - 1761. Se gamle Eie øvre.

Engelbret Bomhoff var tidligere forvalter for Herman Leopoldus ved Bolvik Jernverk i Solum. Bomhoff kom til Holla i 1721, som forvalter ved "Ulefos Saugbrug", som Leopoldus hadde kjøpt samme år. Da Herman Leopoldus kjøpte "Det Holdenske Jernværk" i 1724, begynte Bomhoff som forvalter her. Han kan ha vært forvalter begge steder en tid.
E. Bomhoff hadde allerede i 1723 kjøpt øvre Eie og bygd nye hus der, både en stor, standmessig bolig og nye uthus. Han bodde der med sin familie. Han har et ettermele som en fremragende Jernverksmann og var en høyt elsket forvalter av Jernverket i tiden 1724 - 1761.
Kilde: "Ulefos jernværk 1657 - 1957." (Yngvar Hauge - 1957).

Det ble holdt skifteforretning etter Enkemadame Maria Bomhoff på Fen nedre i 1775.

Forvalter, proprietær
Bertel Engelbretsen Bomhoff (Bertel Bomhof) herfra f. ca. 1710 i Skien d. på Eie øvre, bg. 3/7-1748. "Bertel Bomhoff, 38 Aar."
g.m. Maren Christophersdatter Blom fra Skien f. ca. 1713 d. på Eie øvre bg. 28/3-1767. "Madame Maren Blom 53 Aar 3 Mnd. ringere 11 Dage.", d.a. Christopher Fredriksen Blom og Johanne Margrethe Ørn i Skien.
Forvalter 1732 - 1748. Se gamle Eie øvre.

Forvalter
Søren Bowman fra Porsgrunn (det gamle Eidanger) dpt. 20/5-1715 i Eidanger kirke d. før 1764*, s.a. engelsk skipsreder og handelsmann James Bowman i Porsgrunn (1681-1730) og Else Brink.
g1g 1731 m. Karen Jensdatter f. ca. 1715.
g2g i huset på Bjørntvedt i Eidanger 18/6-1754 m. Hedvig Ulricha Eliesen f. ca. 1728 i Upsala i Sverige. Enke i 1764, d. ca. august 1780 (ikke i Skien, Holla, Solum, Gjerpen, Eidanger).
Forlovere: "Niels Aall og Controleur Biener."
1. James Sørensen Bowman dpt. i Holla 21/9-1754.
Bruker fra ca. 1754 - 1760.

F.f. Søren Bowman og Hedvig Ulricha Eliasen James: Engelbert Bomhoff, Lars Bowman, Thomas Bowman, Jomfrue Karen og Jacobine Bowman.

Søren Bowmans mor, Else Sørensdatter Brinch, var søster til sekretær Lepoldus sin kone Kirsten Brinch på Bjørntvedt i Eidanger.

*Hans kone var oppført som enke på Verket i Ekstraskatt-manntallet 1764.

Kilde: Porsgrunns historie bind 1 (Joh. N. Tønnessen - 1956).
Utdrag av skifte etter hans far, James Bowman 15/8-1730. Han kom fra England rundt 1714 og ble raskt en velkjent og dyktig handelsmann og skipsreder i Porsgrunn.
Den eldste sønnen, Søren, "hadde vært forsynt med behørig informasjon til studeringer hos hr. Engvold Steenblok (rektor ved Latinskolen) i Skien", som årlig fikk for kost og undervisning 60 rd. Der skulle gutten forbli inntil han kunne dimitteres. Denne sønn ble senere forvalter på Holla (jernverk).

Kilde: Holla-minner. "Søren Bowman forsvant sporløst etter en reise til Kongsberg i 1760."
Andre kilder: Holla og Eidanger Kirkebøker.

Kilde: Gerhard Hedlund i Holla-minner 1988, side 16.
Søren Bowman var nevø av baron Løvenskiolds mor. "Han hadde ikke de egenskaper som skulle til, med det resultat at, Jernværket sto mer
stille enn det var i drift."

Forvalter
Hans Alstrup fra Bamble Prestegård f. 18/4-1713 bg. i Holla 1/12-1768. "Welærverdige Hr. Forwalter Hans Alstrup, 57 Aar, ved Holden."
Bruker fra ca. 1761 - 1767. Se Familie 1 - Verket 1762.

Hans Alstrup var sønn av prest og prost Peder Lauritsen Alstrup i Bamble (1672-1738) og Anne Margrethe Griis (1683-1767).
Han var ugift og døde uten livsarvinger.

Kilde: Holla minner 1991, side 46.
Forvalter Hans Astrup sendte brev til oberbergamtet på Kongsberg i 1767 for å forklare hvor vanskelig det var for Jernverket, på den tiden å
få tak i kull man trengte til masovnene og jernhammerene.

Andre i huset i 1762: Studiosus Lars Jordhøy og Monsieur Christen Griis.

Forvalter, hammerskriver
Christen Rasmussen f. ca. 1730 d. 12/3-1804 på Hørte i Bø. "Christen Rasmusen Hammerskriver, 74 Aar."
g1g i Holla 20/12-1769 m. Hedevig Jacobea Jørgensdatter f. ca. 1746 bg. 30/10-1770. "Madame Hedevig Jacoba Rasmusen, 24 Aar og 2 Mnd., ved Holden."
g2g i Holla 11/10-1771 m. enkemadame Maren Norup Wølner (Maren N. Rasmussen) f. ca. 1734.
1. Rasmus Christensen dpt. 19/10-1770 i Holla d. 8/2-1789 på Hørte, gravlagt ved Gåra krk. "Rasmus Christensen - Rasmusen, 19 Aar." Konf. i Bø krk. 4/3-1787.
Forvalter fra 1769 - 1775.

F.f. Hr. forvalter Christen Rasmusen og Madame Hedevig Jacobæa Jørgensens Rasmus: Hr. Kammerraad Andreas Rougtved, Forvalter Bertel Arveschoug, Monsieur Jacob Raaberg, Jomfrue Karen Bowman, Jomfrue Maria Manall.

Hans andre kone var enke etter en avdød Schierven. En ikke ukjent gård, Skjerven, ligger i Sandsvær, Buskerud. Under folketellinga 1801 for
Bø prestegjeld finner vi Christen Rasmussen f. ca. 1731 som hammerskriver ved Hørte-verket. Begge var gift for andre gang. Hørtehammeren
var eid av Holden Jernverks eiere.

Kilde: Vielser i Holla kirkebok (1717-1779).
"Den 20de Dec. Copuleret Hiemme i Huuset uden faaregaaende Trolovelse og Lysning av Prædike Stoelen efter Kongel. allernaadigste Dispensation,
Hr. Forvalter Christen Rasmussen og Jomfrue Hedevig Jacobea Jørgensen paa Holden Værk."

Kilde: Vielser i Holla kirkebok (1717-1779).
11/10-1770: "Efter Kongel. allernaadigste Dispensation, uden foregaaende Trolovelse og Lysning av prædikestoelen, Copulered Hiemme i Huuset paa Søndre Holden,
Forvalteren paa Holden Jernverch, Seign. Christen Rasmusøn og Madame Maren Norup Wølner, Sal. Schierven, den 11te Oct."

Kilde: Fritt etter "Forvalter Møldrups umaadelige Vinde-Syge" (Arne Johan Gjermundsen) - Holla-Minner 1995, side 98.
Fullmektig Jacob Raaberg ved verkskontoret sendte inn klage på forvalter Christen Rasmussen til eieren, konferensråd Severin Løvenskiold på Løvenborg slott i Danmark. Klagen gikk trolig på ulovligeheter Rasmussen hadde gjort seg skyldig i. Det var sannsynligvis mistanke om underslag, og at det var en manko på 3.605 riksdaler i regnskapet. I hvert fall måtte Rasmussen undertegne en pantobligasjon av 22/5-1775, hvor det ble stadfestet at Rasmussen skyldte eieren av verket disse 3.605 riksdalere. Deretter ble alt av Rasmussens eiendeler og løsøre taksert til 1.395 rdl. Rasmussen ble avskjediget fra stillingen som forvalter i 1775. To år senere skrev hans kone et brev til konferensrådens enke (konferanseråden døde i 1776). Dette brevet kan leses i sin helhet i Holla minner 1995, side 105, transkibert av Arne Johan Gjermundsen. Brevet ble skrevet ved "Holden Jernværk" den 10. jan. 1777, altså rundt to år etter avskjedigelsen fra verket. De flytta, men ikke lengere enn til Bø,
hvor han ble hammerskriver ved hammerverket på Hørte. Han døde der i 1804.

Forvalter, bokholder
Michael Moldrup fra Danmark f. ca. 1745 d. 29/9-1828 i Ø. Porsgrunn. "Materialforvalter Michael Moldrup, Ø. Porsgrund, 82 Aar."
g. i Solum 6/10-1772 m. Karen Kirstine Lorentzdatter Schloth dpt. i Solum 13/5-1738 d. 18/6-1816 i Ø. Porsgrunn. "Hr. Forvalter Michael Moldrups Kone, Karen Kirstine Moldrup født Schloth, boende i Ø. Porsgrund, 80 Aar.", d.a. Lorents Lorentsen Schloth.
1. Herman Wilhelm dpt. 27/6-1773 i Skien bg. i Skien 15/12-1774. "Møldrups Søn, 1 Aar."
2. Anna Henrica Louise dpt. 1/11-1776 i Skien bg. i Holla 23/9-1777. "Anna Henrica Lovise Møldrup, 10 Mnd. 14 Dage."
3. Henrich Møldrup dpt. 18/10-1777 i Holla.
4. Anna Møldrup f. 24/6-1779 i Holla.
Bruker fra våren 1777 - jan. 1784.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Hr. Forvalter Michael Moldrups og Madame Karen Schloths Henrich: Hr. Foged Thornsen, Hr. Forvalter Gartner, Monsieur Hans Saxild, Frøken Metthe Sophia Budde, Jomfrue Anna Schloth.
F.f. Hr. Forvalter Møldrups Pigebarn Anna: Hr. KammerRaad Rougtved og Frue, Jomfrue Blom, Senior Andreas Schlott i hvis Sted mødte Hr. Forvalter Gartner, Hr. Henrich Garboe Sahl.

Se hvem fadderne er og du vil se barnets nærmeste familie og hvor de bodde.

Michael Moldrup var forvalter ved "Holden Jernværk" fra våren 1777 til januar 1784. Under manntallet 1782, bodde også konas "lillesøster" her,
Jomfru Anna Schloth f. ca. 1745. Under folketellingen 1801 bodde han med sin familie i eget hus i østre Porsgrunn. Anna Schloth bodde frem-
deles sammen med dem.

Etter 1784 skal Michael Moldrup visstnok ha overtatt som forvalter ved Fossum Jernverk i Gjerpen.

Kilde: Artikkel av Arne Johan Gjermundsen i Holla Minner 1995, side 98.
Eieren av Jernverket i Moldrups tid, var baron Michael Herman Løvenskiold på Løvenborg slott på Sjælland i Danmark. Han ble mildest talt arg over noen av Moldrups disposisjoner ved verket og ga Moldrup sparken i januar 1784. Nedenfor er gjengitt brev fra baron M. H. Løvenskiold til Oberbergamtsassessor Justisråd Herman Lange i Oberbergamtet på Kongsberg. Brevet er datert "Løvenborg Slot, Holbæk, Sjælland 17. Januar 1784."
"Forvalter Moldrup har ladet sig henrive af en umaadelig Vinde Syge til Handlinger som ere saa dristige, at hand ikke alleene har giort sig uværdig til at vedblive i Tienesten, men endog nøder mig til for min Egen Sikkerhed, at afskeedige ham uden foregaaende Opsigelse."
Forvalter Moldrup var altså en utro tjener. Eieren bodde i Danmark og han trodde ikke han skulle bli oppdaget da han fusket med regnskapet og puttet pengene i sin egen lomme. Han var ikke den eneste forvalter på Jernverket med slike "egenskaper". Både før og etter Moldrup har det vært utroe tjenere ved Jernverket.
Les mer om dette i ovenfor nevnte kilde. Hollaminner 1995 kan lånes gjennom alle bibliotek i Norge eller kjøpes via Nome Antikvariat.

Forvalter
Lyche Schwegaard Heider f. ca. 1712 bg. 17/5-1779 i Holla. "Forvalter Lyche Schwegaard Heider ved Holden, 68 Aar."
Forvalter ca. 1784 - 1779.

Forvalter
Peder Mortensen Bredsdorff fra Bredstrup i Danmark f. 1728 d. 13/4-1799. "Hr. forvalter Peder Bredsdorf, 71 Aar 4 Uger 3 Dage.", s.a. sogneprest Morten Thomsen Bredsdorff (1688-1756) og Johanne Christensen Borch (1696-1756).
g1g i Bamble 13/3-1766 m. Maren Nielsdatter Halvorsen f. ca. 1739 bg. i Bamble 2/1-1767. "Sr. Brededorphs kiereste Maren Nielsd., 28 Aar."
g2g på Falkensten i Borre, Vestfold 18/11-1768 m. Beata Henricha Michol Resch fra Kongsberg dpt. 22/4-1741 bg. 29/1-1806. "Madame Beata Salige Bredsdorf, En retskaffen godgiørende Kone, 66 Aar.", d.a. Henrich Michael Resch og Anne Kirstine Plaudi.
Forlovere: "Tolder Resch og sorenskriver Friis."
1. Morten Bredsdorff f. ca. 1775. Ble forvalter ved Ulefos Sagbruk. Se Ulefos Sagbruk - Forvaltere.
2. Johanne Dorthea Maria Bredsdorff f. ca. 1779 g.m. byggmester Hans Hansen Horn. Se Familie 42 - Verket 1801.
3. Bertel Pedersen Bredsdorff (Bartholomæus Bredsdorff) dpt. ca. 1783 i Porsgrunn(!?) g. i Holla 1/3-1725 m. Johanne Juell.
4. Magdalene Charlotte Hedvig Bredsdorff (tvilling) f. 10/10-1784 g. i Romnes 11/5-1815 m. skolelærer på Sagene, Andreas Anundsen.
5. Margarete Catharine Deichman Bredsdorff (tvilling) f. 10/10-1784 bg. i Holla 8/9-1789, 4 år.
Bruker 1784. Se Familie 51 - Verket 1782.

Peder Bredsdorff var tidligere forvalter ved Herre sagbruk. Alle barna er født i andre ekteskap. Han var
forvalter ved Fossum Jernverk fra ca. 1758 - 1764. Trolig også andre steder.

Procurator, forvalter
Christopher Ludvig Poppe fra Kongsberg f. 27/1-1764 d. 23/2-1830. "Ludevig Christopher Poppe forrige Forvalter paa Verket nu Proprietair, Bøe Gaard, 66 Aar.", s.a. assessor Frederik Wilhelm Poppe.
g1g i Holla 13/12-1793 m. Ulrica Dorothea Berggreen fra Ø. Porsgrunn dpt. 13/2-1768 bg. 8/6-1795. "Madame Ulrica Dorothea Poppe, 28 Aar.", d.a. Henrich Berggreen og Margrethe Fredericha Berg.
Forlovere: "Hr. Foged Thornsohn og Hr. Forvalter Gartner."
g2g i Holla 7/8-1799 m. Kirsten Larsdatter Gartner fra Uhlefos Saugbrug dpt. 11/2-1778 d. 8/4-1825. "Kirsten Poppe født Gartner Forvalter Poppes Kone Bøe, 47 aar 2 maaneder.", d.a. forvalter Lars Gartner.
Forlovere: "Hr. Forvalter Gartner og Controleur Raaberg."
1. Frederich Wilhelm Poppe f. 27/12-1794.
Barn i 2. ekteskap:
2. Constance Gartner Christophersdatter Poppe f. 17/12-1800 g. i Holla 26/2-1820 m. skipsfører Lars Gartner Feilberg.
3. Ulrich Kirstinus Poppe f. 23/5-1804. Konf. i Holla 1819.
4. Karen Poppe dpt. 26/5-1806 (f. 27/3-1806 Opplyst ved konfirmasjon i 1821).
5. Lars Gartner Poppe f. 3/8-1808 d. desemb. 1834. "Styrmand Lars Gartner Poppe, Bøe. Druknede paa i Nordsjøe uden at Liget kunne gjenfindes." Ugift.
6. Ludvig Mathias f. 5/1-1811 bg. 12/10-1814. "Ludvig Mathias Poppe, 3 Aar 9 Mnd. 6 Dage."
7. Amborg Ludviga Maria Poppe f. 20/10-1814. Konf. i Solum 1830.
8. Ludvig Mathias Poppe f. 29/1-1817. Registrert utflytta til Christiania 30/6-1834 (17 år).
Bruker 1799-1817.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Hr. Procurator Christopher Ludvig Poppes og Madame Ulrica Dorothea Berggreens Frideric Wilhelm: Hr. Capitain von Hoel, Hr. Auditeur Wessel, Hr. Forvalter Gartner, Hr. Lieutenant von Grønvold, Madame Thornsohn, Jomfrue Edel Marie Thornsohn.
F.f. Hr. Forvalter Poppe ved Wrk. og Kirsten Gartners Constance: Hr. Niels Aall, Søren Rasch, Morthen Bresdorff, Bertel Bomhoff, Madame Gartner, Jomfrue Inger Aall.
F.f. Forwalter Poppe og Hustrue Kirsten Gartners Ulric Kirstinus: Fogden Thornsohn, Hr. Hollen, Hr. Reinholth, Madame Green, Jomfrue Gartner.
F.f. Hr. Forwalter Poppe og Hustrue Kirsten Gartners Karen: Madame Bomhoff, Jomfrue Bøkman, Hr. Cont. Raaberg, Hr. Svendsen, Hr. Poppe.
F.f. Forwalter Poppe og Kones Lars Gartner: Poppe og Kone, Broder, Bomhoff og Kone.
F.f. Hr. Forwalter Poppe og Madame Poppes Ludvig Mathias: Hr. Justizraad Kløker, Procurator Brangstrup, Hr. Procurator Munthe, Madame Bredsdorff og Jomfrue Poppe.
F.f. Forwalter Poppe og Kirsten Gartners Ambor Ludeviche Maria: Madame Poppe, Madame Zimmermann, Jomfru Poppe, Major Grønvold Øvre, Bomhoff, Krohn og F. Poppe.
F.f. Forwalter Poppe og Kirsten Gartners Ludvig Mathias: Madame A. Ca. Blom, Jomfrue J. Juell, K..... A. Wernskiold, Niels Hoell og Herman Hoell.

Se hvem fadderne er og du vil se barnets nærmeste familie og ofte hvor de bodde.

Kilde: Skatteliste ("Oppebørselsregister") over eiendom av 1803. Digitalarkivet.
Her kan vi se at forvalter Poppe bodde på "Holden med Rødningen" (Holla med Rønningen), med sin familie og Madame Bredesdorff.
Skattebetaler av Rønningen var Ole Christophersen.

Kilde: Februar 1801.
Andre til huset: Faster (tante = fars søster) enke Johanne Marie Wølner f. ca. 1743. Hun var konens medhjelper. Christopher L. Poppe kjøpte
i 1799 store Bø i Helgen. Han flytta ikke dit før han gikk av som forvalter i ca. 1817.

Kilde: Artikkel i Holla-minner 2008, side 114 av Gerhard Hedlund.
Christopher Ludvig Poppe var sønn av bergmester og assessor i Bergamtet, Frederik Wilhelm Poppe og Karen Aarhuus. Christopher L. Poppe kondisjonerte fra 1781 dels hos fogden og dels hos sorenskriveren i Nedre Telemark fogderi. Han ble examinatus juris med karakteren "bekvem" i april 1792 og tok den praktiske prøve med karakteren "vel" i mai 1792. Den 3/8-1792 fikk han kongelig bevilling som prokurator.
Han begynte som forvalter ved "Holden Jernværk" i 1799 og ble værende til han sa opp sin stilling mot slutten av april 1815. Han var, i sin tid som forvalter, en sterk pådriver, sammen med sogneprest Lauritz Lange Bremer, for innføring av potetdyrking i Holla.

En prokurator måtte etter lov av 1735 avlegge juridisk eksamen for å kunne stå fram i retten som prossessfullmektig. Han måtte dessuten være beskikket av amt-mannen.

Forvalter, materialskriver
Jacob Ude Høst (Jacob Høst) fra Sjælland i Danmark f. 1788 d. 1863.
g.m. Halvordine Kathrine Linaae fra V. Porsgrunn?
1. Maria Louise Jacobsdatter Høst f. 13/3-1816.
2. Peter Georg Jacobsen Høst f. 24/5-1818.
Bruker ca. 1816 - 1819.

F.f. Forwalter Jacob Høst og Halvordine Kathrine Linaae's Maria Lovise: Madame Bredsdorff, Jomfrue Poppe, Forwalter Linaae, Postmester Bentsen, Doctor Clausens Søn Lieutenant Mechlenburg, Hr. Bomhoff, Skibskaptein Bredsdorff og Studiosus Poppe.
F.f. Forwalter Jacob Høst og Halvordine Katrine Linaae's Peter Georg: Madame Bomhoff, Madame Blom, Jomfrue Poppe, Doctor Roosen, Masovnmæster Svendson, Bogholder Andersen, Hr. Wille, Hans Juell, Christopher Dahl og P. Knutzon.

Kilde: Artikkel i Holla Minner 2007 av Per Bernt Tufte. "Forvaltere og fullmektiger ved sagbruket på Ulefoss."
Før han kom til Ulefos Sagbrug var han materialskriver på jernverket. Han flytta i 1825 med sin familie til Vallø i Jarlsberg (Vestfold) og var forvalter ved saltverket der fra samme år. Han fikk en sønn med samme navn som seg selv. Han ble lege og var bosatt i Moss .

Fuldmegtig, forvalter, lensmand
Carl Frederich Herman Rolsted fra Danmark f. 1791 d. 17/12-1874 på "Daxrød", 82 år gml., s.a. skovridder Nils Rasmussen Rolsted.
g. på Eie øvre i Holla 30/5-1822 m. Constance Laurine Bomhoff fra Eie øvre f. 6/1-1803 d. 16/1-1861 på Dagsrud "Langvarig Lidende og Soth.", 58 år gml., d.a. forvalter Bertel Engelbretsen Bomhoff.
Forlovere: "B. Bomhoff og P.P. Svendsen."
1. Amborg Sophie Marie Rolsted f. 30/1-1823 d. 13/6-1832 på Haugen plads, 9 1/4 år gml.
2. Niels Berthold Rolsted f. 18/11-1824 d. 19/5-1825. "Forwalter Rolsteds Søn, Niels Berthold.", 6 mnd. gml.
3. Bertha Nicoline Rolsted f. 28/4-1826 d. 1/3-1875. "Frøken Berthea Roldsted, 47, Daxrød."
4. Laura Constanse Frederikke Rolsted f. 16/3-1828 d. i barselseng i 1867 g.m. Eilert Smith. 4 barn.
5. Egerthe Fredrikke Rolsted f. 24/1-1830 d. 13/3-1849 på Haugen av "brystsvaghed" 19 år gml.
6. Niels Ambrosius Marius Rolsted f. 19/6-1832 d. 1908 g1g m. Inger Møller fra Åkre i Gjerpen. Bodde i Skien. Han g2g i Skien 25/7-1872 m. frøken Jensine Sofie Thorbjørnsen fra Skien f. ca. 1843.
7. Amborg Sophie Marie Rolsted f. 19/7-1836 d. 1908.
8. Lauritz Nicolai Rolsted f. 1/12-1838 d. 25/4-1849 på "Hougen af Strubehoste", 11 1/2 år gml.
Bruker 1822.

F.f. Forvalter Carl Friderich Herman Rolsted og Laurine Constance Bomhoffs Amborg Sophie Marie: Baronesse F. Løvenskiold, Jomfrue Chr. Altenburg, Jomfr. M. Bomhoff, Forvalter Poppe, B. Bomhoff, Studiosus Poppe, Valdemar Thrane, P. Knutzen og Albricht Rolsted.
F.f. Forvalter Carl Friderich Herman Rolsted og Laurine Constance Bomhoffs Niels Berthold: Frue Klem, Jomfr. M. Altenburg, Jomfr. A. M. Bomhoff, Hr. M. Bomhoff, F. W. Poppe, H. Ch. Dahl, K. G. Bomhoff og B. A. M. Bomhoff.
F.f. Forvalter Carl Frederich Hermann Rolsted og Laurine Constance Bomhoffs Bertha Nicoline: Madame Hals, Jomfr. A. E. B. Bomhoff, Doctor Roosen, Student Hjort og A. Rolsted.
F.f. Forvalter Rolsted og Constance Bomhoffs Laura Constance Frederikke: Madame Rolsted, Jomfrue Marichen Bomhoff, Pastor Klem, Albrecht Rolsted, Studiosus F. Dahl og Engelbert Bomhoff.
F.f. Forwalter Carl Friderik Rolsted og Constance Bomhoffs Egerthe Fredrikke: Statsraadinde Aall, Madame Hall, Jomfr. Wismer, Kammerjunker Aall, Bergkandidat N. B. Møller, Handelsfuldmægtig L. Bomhoff.
F.f. Wærksforvalter Carl Fredrik Herman Rolsted og Constance Laurine født Bomhoffs Niels Ambrosius Marius: Madame Trine Poppe, Jomfrue Lina Bomhoff, Propritair B. Bomhoff, Forvalter i Graaten A. Rolsted, Skibscapitain Christian Blom fra Skien.
F.f. Forvalter Carl Frederik Herman Rolsted og Constance født Bomhoffs Ambor Sophie Marie: Madame Knutzen, Jomfrue Grethe Bomhoff, Bergcandidat N. B. Møller, Lensmand Poppe, Barnets Fader.
F.f. Forvalter Rolsted og Constance Bomhoffs Lauritz Nicolai: Madame Poppe, Jomfrue Ambor Bomhoff, Doktor Horn, Lars Bomhoff og Klokker Dahl.

Kilde: Holla I og kirkebøker.
Ved forrige forvalter Jacob Høst, var Rolsted "fuldmægtig" ved verket. Fullmektig Rolsted er første gang nevnt som fadder i Holla kirkebok i september 1816. I Juli 1822 hadde Rolsted tiltrådt stillingen som forvalter.
Rolsted kjøpte Dagsrud og Nyhus under Eie øvre av sin svigerfar i 1826. Han fikk oppført en standsmessig bygning på Dagsrud, som opprinnelig ble brukt som sommersted. Siden flyttet de dit permanent. Dette var en flott bygning i dansk sorenskriverstil. Etter at Carl Frederich Rolsted gikk av som forvalter i 1843 fikk han stilling som lensmann i Holla.

Se Dagsrud.

"Skriverdrenge" på kontoret i 1822: Jon Foss og Albricht Rolsted (en bror?).

Verksfullmektig, bokholder og forvalter
Hans Olaus Hansen (H. O. Hansen) fra Siljan f. 3/9-1814 på Barkevik i Brunlanes d. 22/9-1904 på Heisholt av bronkitt, s.a. fullmektig Jørgen Hansen.
g. i Holla 12/12-1845 m. Maria Gundersdatter fra Verket f. 23/10-1823 d. 22/3-1923 på Heisholt av alderdom, d.a. Gunder Hansen. Se Familie 40 - Verket 1822.
Forlovere: "Marsovnmæster H. Horn og John Andersen Wærket."
1. Jørgen Hansen f. 4/2-1847. Overtok Ø. Heisholt(6). Se også "Forvaltere ved Ulefos Saugbrug".
2. Gustav Hansen f. 3/8-1849. Kontorist i 1875 og resten av sitt yrkesaktive liv.
3. Bertha Hansen f. 17/7-1851. Stelte for sine foreldre så lenge de levde. Ugift.
4. Ella Hansen f. 31/10-1853 g.m. postmester Thornson-Dahl i Porsgrunn. Bodde i Porsgrunn.
5. Adolph Hansen f. 16/4-1856 d. 12/2-1881 av tæring på Furustul som kontorist, 25 år gml.
6. Gunhilde Catrine f. 13/5-1858 d. 21/12-1859 av "stubehoste" på Furustul.
7. Hans Helmik Hansen f. 8/7-1861. Ble forstkandidat og emigrerte til Amerika 26/7-1883 med Tingvalla til New York med kr. 900 i kontanter.
8. Thorvald Hansen f. 5/8-1864 d. 6/1-1914 i Shanghai av "Syfilis paa Hjerne og Lungebtændelse." Var Norsk generalkonsul i Shanghai. Var gift.
Bruker i 1865 - 1875.

F.f. Fuldmægtig Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Jørgen: Madame P. Horn, Jomfrue Rikke Horn, Former Johansen, Former John Andersen og Hans Wille.
F.f. Wærksfuldmægtig Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Gustav: Berthe Tronsd. Wrk., Jomfrue Andrea Jacobsen Wrk., Marsmester Horn, Marsmæster Svendsen, Fuldmægtig Johnsen Saugbruget.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Bertha: Madame Johannesen, Jomfru Christophersen, Forvalter Wacher paa Eie, Formermester Johannesen, Former John Andersen.
F.f. Forvalter H. O. Hansen og Maria Gundersens Ella: Enkemadame Hansen, Jomfrue Anna Christophersen, Marsmester Svendsen, Doctor Ole Bentsen, Gartner P. Svendsen.
F.f. Forwalter H. O. Hansen og Maria Gundersdatters Adolph: Madame Svendsen, Jomfru Gurine Offenberg, Formermester John Andersen, Fuldmegtig Johnsen, Gartner Jebson.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Gunhilda Catrine: Johanne Gundersd. Vrk., Jomfru Pauline Svendsen, Carl Smith, John Andersen, Forvalter Hansen.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hanssen og Maria Hanssens Hans Helmik: Johanne Gundersd. Vrk., Marie Johnsd. Vrk., Kontorist P. H. Smith, Marsmester Svendsen, Gartner A. B. Jeppeson.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hansen og Maria Gundersens Thorvald: Johanne Gundersd. Vrk., Berthine Johnsd. Vrk., Formermester John Andersen Vrk., Contorist Smith og Barnets Fader.

Forvalter H. O. Hansen kom til Holden Jernværk som fullmektig og bokholder rundt 1845. Han ble forvalter ved Verket
i 1851. De bodde på Furustul i 47 år, til han gikk av med pensjon i 1895.
Han kjøpte tidlig eiendommen Ø. Heisholt(6), som trolig ble brukt til feriested i mange år. De bosatte seg der når han
ble pensjonist.

I huset i 1865:
Knud Pedersen, deres Tjenestekarl, 20, Bø Præstegjeld.
Jørgen Jørgensen, ditto, 17, Holden.
Anne Olsdatter, deres Tjenestepige, 24, Fossum (Gjerpen).
Karen Johnsdatter, ditto, 23, Holden.
Andrea Tallaksdatter, ditto, 22, ditto.

Tjenestefolk hos forvalteren i 1875:
Gårdsgutt Knud Pedersen fra Lunde i Tel. f. ca. 1845.
Pike Karen Gurine Johannesdatter fra Saga f. 19/11-1843. Hun ble siden g.m. enkem. former Nils Johansen. Se Familie 21 - Verket 1865.
Pike Berthe Marie Johannesdatter f. ca. 1846.
Pike Constanse Steensdatter fra Tanum i Brunlanes f. 1856 i Tanum. Etterkommer av samme Valloner-slekt som kom til Holla.

Tjenestefolk hos forvalteren i 1891.
Gunhild Jespersdatter, ugift, Kokkepige f. 1859 i Bamble.
Else Hansdatter, ugift, Fæpige f. 1862 i Bø.
Knud Pedersen, ugift, Gaardskarl f. 1845 i Lunde.

Dyrehold i 1875: "2 Heste, 1 Tyr, 6 Kør, 1 Kalv, 5 Faar, 1 Svin."

Denne familien bodde på Furustul i desember 1875. Se Familie 2 - Verket 1875.

Marsovnmestere - Masmestere

Trekullmasovnen ved Ulefoss Jernværk i 1864. Kobberstikk fra boka "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge) - 1957.

Marsovnmester
Baltazar Riegels.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge) - 1957.
B. Riegels var en meget viktig mann for Jernværket og var med på omlegging av driften av verket på 1730-tallet.
Hans søstersønn Jon Paulsen ble utdannet av Riegels og overtok posten rundt 1773.

Gjert Masmester er nevnt i et skifte fra 1709. (Giert Hansen Wærket som ble gravlagt nyttårsaften 1769?)

Marsovnmester 1730 -1735 var Levor Nilsen fra Bolvik Jernværk i Solum. Se Familie 9 - Verket 1720.

Marsovnmester i 1762 - 1770 var Johannes Rasmussen fra Verket. Se Familie 32 - Verket 1762.

Marsovnmester fra rundt 1773 - 1785 var Jon Paulsen. Se Familie 2 - Verket 1782.

Marsovnmester fra ca. 1778 - ca. 1793 var Lars Lorentsen fra Hammeren i Lier, Buskerud. Se Familie 39 - Verket 1782.

Marsovnmester i 1801 var Poul Petter Svendsen (Svendson) fra Sverige. Se Familie 4 - Verket 1801.

Marsovnmester fra 1839 var Jahn Herman Hansen Horn fra Verket. Se Familie 40 - Verket 1835.

Marsovnmester i 1865 var Svend Nicolai Svendsen fra Verket. Se Familie 4 - Verket 1865.

Hammermestere

Hammermester fra ca. 1732 - 1768 var Nils Olsen Finsrød fra Verket. Se Familie 15 - Verket 1740.

Hammermester fra ca. 1737 - 1781 var Mons Olsen fra Verket. Se Familie 37 - Verket 1762.

Hammermester fra ca. 1781 - 1799 var Tron Monsen Kaasen fra Verket. Se Familie 41 - Verket 1782.

Hammermester fra 1793 var Hans Knudsen fra Hørteverket i Bø/ Sauherad. Se Familie 41 - Verket 1801.

Hammermester fra 1797 - 1800 var Torbjørn Olsen fra Verket. Se Familie 69 - Verket 1822.

Ole Hammermester nevnt som fadder i 1805. Kan høre til ved hammerverket på Hørte.

Hammermester fra 1823 - 1834 var Tron Monsen fra Verket. Se Familie 46 - Verket 1835.

Hammermester i 1835 var Jahn Herman Hansen Horn. Se Familie 40 - Verket 1835.

Hammermester i 1840 var Christopher Henriksen fra Hørteverket i Bø/ Sauherad. Se Familie 51 - Verket 1835.

Gruvearbeidere

Gruvearbeiderne var alltid ansatt av eieren av Jernverket. Det var tidligere egne områder de bodde på. Gjerne i nær tilknytning til gruvene.
Tre boplasser i Øvervaldsåsen var nok av de eldste boplassene for gruvearbeidere. Samme sted lå også Gruvehaugen og Stigergruva.
Siden var det boplasser ved Malmbrygga. Disse lå alle under Fen nedre (nordre). Under S. Namløs lå en rekke Febakke-plasser og på
Lysnes under Namløs nedre, ble det oppført ei arbeidsbrakke for gruvearbeidere. Gruvearbeiderne kunne også bo andre steder rundt om
i Holla. Det fantes også småbrukere i nærområdet som kunne ha arbeide i gruvene.

Enkleste måte å finne gruvearbeidere på er i folketellingene (1801-1920). Søk på "Grub" når du er i den folketellinga du vil søke i (Control + f).

Den eldste liste over registrerte "Bergfolk i Holla er fra 1683. 34 år før prestene begynte å føre kirkebok. Dette var i Halvor Borses eiertid.
Lista legges inn nedenfor.

Kilde: Kopp- og kvegskatten for Holden Præstegield 1683. Digitalarkivet.

Registrerte "Bergfolch" i Holla 1683:
Johannes Steensøn, sin hustru og 1 tienestepige, 1 koe, 2 svin.
Peder Ollsøn, sin hustru og 1 tienestepige, 2 kiør, 2 svin.
Claus Steensøn, sin hustru, 1 koe, 1 svin.
Daglønnere:
Tosten Amundsøn Hans quinde, 1 koe, 1 svin.
Christopher Nielsøn, Hans quinde.
Anders Børgesøn, Hans quinde.
Gunder Haagensøn, Hans quind, 1 koe.
Gunder Simensøn, Hans quinde.
Arre Torgiersøn, Hans quinde.
Olle Jacobsøn, Hans quinde, 1 koe.
Hans Arfuesøn, Hans quinde.
Niels Madzøn, Hans quinde, 1 koe, 2 svin.
Niels Ollsøn, Hans quinde, 1 koe, 1 svin.
Simmen Clausøn, Hans quinde.
Christopher Arentsøn, Hans quinde, 1 koe, 1 svin.
Hans Dalle Kart, Hans quinde, 1 koe, 1 svin.
Laurs Hansøn, Hans quinde, 1 barn ofer 10 aar, 1 pige, 1 koe, 2 svin.
Haagen Smed, Hans quinde, 1 barn ofer 10 aar, 2 svin.

Til toppen av siden: Trykk [HOME]

Webmaster