Hjelp

ved
Gard Strøm

Sist oppdatert 05.02.2025

Hjelp til selvhjelp

Har du spørsmål? Send en e-post og jeg vil svare deg innen kort tid (om jeg fremdeles lever!).
Min epostadresse står vanligvis nederst på alle sider i "Gamle Holla".

SØKETIPS

Skal du søke etter et navn er det en del ting du bør vite.

1. Bruk "hermetegn" for å henge sammen et fullt navn. Eks: "Anne Olsdatter".

2. Ikke søk på Anne Olsdatter uten hermetegn. Da får du treff på alle som heter Anne og alle som heter Olsdatter.
Om du vil ta med faddere i søket, skriver du "Anne Olsd."
De fleste kvinners "etternavn" har jeg forkortet slik i avskrifter av kirkebøker.
Om du kun vil søke i fadderlister og sitater fra begravelser, skriver du "Anne Olsd."

3. Leter du etter en person med et litt spesielt fornavn er du heldig. Da søker du kun på fornavnet. Eks. Hellik/ Hellich eller Hellek/ Hellech.

Andre gode Tips!

Søk på den nettsiden du er inne på: Hold nede [CONTROL] og trykk på [F], så får du fram et søkevindu.

Har siden for stor eller for liten skrift? Hold nede [CONTROL] og trykk på + eller - tegnet .

Noen eksempler på gårdsbetegnelser

N. Fen = Fen nordre/ Nordre Fen
Gårder betegnet med beliggenhet Søndre, Midtre, Nordre, Østre og Vestre. Blir alltid forkortet S., M., N., Ø. og V. foran gårdsnavnet.

Sannes nedre
Gårder med betegneslene øvre, og nedre, store og lille, blir her alltid skrevet helt ut etter gårdsnavnet.

Forkortelser - Abbrevations
Jeg liker ikke forkortelser, men her er likevel noen uungåelige.

Forkortelse	Betyr - means	In English
bg.	begravet	burried
ca.	circa - omtrent	about
d.	død	dead
d.a.	datter av	daughter of
d.e.	den eldre	the elder
d.y.	den yngre	the younger
dpt./ dbt.	døpt/ døbt	christened
e.	enke	widow
enkem.	enkemann	widower
f.	født	born
FT	Folketelling	Census
F.f.	Faddere for ... (sitat fra kirkeboka)	Godparents for ...
fhv.	forhenværende	former
g.	gift	married
g1g	gift første gang	married first time
g2g	gift andre gang	married second time
g.br	gaardbruger/ bonde	farmer
gml.	gammel	old
g.mnd.	gaardmand (husk vi skrev på dansk)	Farmer
HD	Hjemmedøpt	Homechristening
husm.	husmand/ husmann	cotter
leil.	leilending	tenant
m.	med (eks: gift/married m.)	with
m.b.*	med bøgsel (bygsel)*	property expression
s.a.	sønn av	son of
u.b.*	uten bøgsel (bygsel)*	property expression

*m.b. = med bygsel(-rett) (bøgsel) = Feste = Leie. Med bygsel betyr at vedkommende eier så
mye av eiendommen at han har rett til å leie ut parter av den eller hele.
*u.b. = uten bygsel(-rett). Vedkommende har kjøpt en del av en eiendom, som han ikke har
bygsel-rett til, altså ikke rett til å leie ut eiendommen, kun bruke den selv.

Any Norwegian word you don't understand?
Please send me an e-mail: post@gamleholla.no

Noen gamle ord og uttrykk

Bøxel	Bøxel (bygsel) betyr at den som eier jord med bygsel har rett til å leie ut jorda (gården).
Dreng	oftest ung tjenestegutt
Gaardmand	Bonde
Hr.	Herr. På 15- 16- og 1700-tallet ble gjerne prester tittulert slik, ofte kun med fornav. Eks: Hr. Ludvig.
Inderst (Innerst)	Leieboer med egen husholdning, uten rettigheter.
Jomfru	Ugift kvinne. Oftest blant de kondisjonerte.
Madame	Frue
Mademoiselle	Frøken
Monsieur	Herr
Oprimert	Klemt ihjel. Oftest nevnt ved at et barn blir klemt ihjel av sin mor i søvne, i sengen hos henne.
Pige	Ugift kvinne. Oftest blant bønder, husmenn og arbeidere.
Segnior/ Signior	Herr
Stedsmaal	Gammelt ord for bygsle/ feste/ leie

Kirkebøker
Kirkebøker (ministerialbøker) ble ført av presten. Kopibøker ble ført av klokkeren og kalles klokkerbøker. Det kan være smart og skjekke disse opp mot hverandre, da det kan forekomme feil både her og der. Ytterst sjelden samme feil begge steder. For hvert år blir stadig flere og flere kirkebøker transkribert (skrevet av). Dette gjøres av ildsjeler. Det er meget fort gjort å skrive feil. Det er derfor en god regel for en seriøs slektsgransker og se i den originale kirkeboka, som i dag ligger skannet på nettet for hele Norge. Se Digitalarkivet.

Før omkring 1850
Kirkebøkene bør deles inn i tidsepoker. De eldste er vanligvis de vanskligste å lese, da de er skrevet i gotisk håndskrift. Personnavnet er dog vanligvis skrevet med latinske bokstaver (slike vi bruker i dag). Noen prester skrev vakkert, mens andres håndskrift er til å gråte av.
Den viktigste regel å huske på er, at det fantes ingen regler for rettskrivning i Norge i gamle dager. Skriftspråket var dansk og et navn kunne bli skrevet på måter vi har vanskelig for å forholde oss til i dag. Den samme presten kunne på samme side i kirkeboka stave f.eks. Berthe på opptill 6 forskjellige måter. Det være seg Berte, Berthe, Birte, Birthe, Børte og Børthe. Det skal ikke alltid være lett.

Kirkedatoer
I mange områder kunne det ta mange år før presten begynte å skrive datoer som vi kjenner til i dag. Det var kirkedagene som gjaldt. Derfor kan det være kjekt med en tabell hvor du kan se kirkedagene kontra vår dato. Heskestad har utgitt et hefte med tabeller, som kan lånes på biblioteket. Jeg anbefaler at den som vil drive litt med slektsgransking, først av alt, kopierer dette heftet. Det finnes også et program, laget av en danske, som fungerer utmerket. Det heter Dage.exe og kan kjøpes på nettet.

Dåp
Den vanlige husmannen eller bonden kunne hverken lese eller skrive før omgangsskolen kom igang. Foreldrene (helst mannen) oppga til presten hva de het og hva barnet skulle hete og hvor de bodde. Presten (oftest dansk) skrev det han oppfattet som riktig for han. Og det var mye som skulle skrives. Ikke bare foreldrenes navn og bosted, men barnets navn skulle være lett å se (mye "synding" her av enkelte prester). Dessuten var det 4, 5 eller flere faddere som også skulle innføres med fulle navn og bosted.
Det viktigste for presten før 1815 var dåpsdatoen. Derfor skrev han ofte ikke inn noen fødselsdato før det ble sentralt bestemt. Generelt kan man ikke se dette i kirkebøker før i 1814. Noen prester begynte mye tidligere.

Begravelse
På samme måte som dåp, var begravelsen og jordfestelsen på 16- og 1700-tallet det viktigste for presten. Ikke dødsdatoen. Det ble ikke bestemt at dødsdatoen skulle oppføres før i 1814. Det var allikevel prester som førte opp dødsdatoer mye tidligere.

Stedsnavn

Noen steder i vårt område har gjennon åras løp endret navn og/ eller skrivemåte.

Gammelt navn	Nytt navn
Bratsberg amt	Telemark fylke
Brevig	Brevik
Brunlaugnæs + andre varianter	Brunlanes (Vestfold)
Fredriksværn	Stavern (Vestfold)
Førrrisdahl	Fyresdal
Gierpen	Gjerpen
Hitterdal	Heddal
Hierdal	Hjartdal
Hollen - Holden - Holla	Nome (fra 1964 med Lunde)
Hvideseid	Kviteseid
Jarlsberg amt	Vestfold fylke
Laurvig	Larvik (Vestfold)
Lunde i Telemark	Lå i Bø prestegjeld fram til 1866. Siden 1964 en del av Nome.
Porsgrund	Porsgrunn
Sandsvær	= Prestegjeld mellom Lardal og Kongsberg
Sannichedal - Sannikedal	Sannidal
Saude - Seufde	Sauherad
Scheen	Skien
Sillegiord - Sillejord	Seljord
Slemdal	Siljan

Noen forkortelser for den spesielt interesserte:

NRJ = Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de aarhundrede (1500-tallet).
En kildesamling utgitt av Kildeskriftfondet. 4 bind utgitt 1887 - 1906. Bind 5 utgitt 1966-1972.
Alle bind er digitalisert og ligger på Nasjonalbiblioteket.
Bind 1 (1514-1821).
Bind 2 (1516-1521).
Bind 3 (1518-1523).
Bind 4 (1520-1570).
Bind 5-1.
Bind 5-2.

Patronymikon er et avstamningsnavn basert på farsnavnet (altså farens fornavn). I norsk og skandinavisk navnetradisjon ender patronymika vanligvis på -son, -søn eller -sen med varianter for menn og -dotter eller -datter for kvinner. I Skandinavia gikk ekte patronymikon gradvis ut av
bruk mellom 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da det ble påbudt med faste slektsnavn og mange eksisterende patronymikon gikk over
til å bli dette, såkalte «stivnede patronymikon». Patronymikon brukes også i mange andre språk og kulturer og kan ha ulike former.
I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn
de følte at de hadde tilhørighet til som slektsnavn.
Kilde: Wikipedia.

webmaster@gamleholla.no