ved
Gard Strøm

UHLEFOS - ULEFOSS

Gnr 42 i Holla kommune.

Oppdatert 01.08.2021

| Hjem | Innhold | Gamle Ulefoss | Eiere | Forvaltere |
| Hustomter | Arbeidere 1700-1891 | Arbeidere 1900-1920 |

Gamle Ulefoss

Med "Uhlefos saugbrug", dets eiere og forvaltere.

Trolig malt av Ferdinand Gjøs rundt 1830. Foto: Tom Riis.

Navnet kommer ganske sikkert av "den ulende fossen" (Professor Oluf Rygh).

Første gang nevnt i skriftlig kilde i et diplom av 23 Marts 1439, hvor vi kan se at Ulefoss ble skrevet for "Wolufos skippræidho".
Vi kan derfor trygt slå fast at gårdsnavnet Ulefoss har sitt navn etter fossen.

Kilde: Lokalhistoriewiki. (Fritt etter artikkelen. G.S.)

Skipreide var en territoriell enhet i Norge, hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, utruste og bemanne et leidangsskip. Dermed kan vi regne med at Skipreider i første omgang lå i forbindelse med elver, fjorder og kyst. Landet ble delt inn i skipreider fra Båhuslen til Hålogaland. Skipreide oppsto samtidig med leidangssystemet (skattesysten), som vi igjen kan sette i forbindelse med fremveksten av det Norske rikskongedømmet. Det kan ikke sies nøyaktig hvor gammelt skipreide er, men man kan kanskje tenke seg at det ble innført under vikingtiden (ca. 800-ca.1000) og kanskje før Harald Hårfagre samlet alle skipreidene til ett rike.
Skipreide kan vi i utgangspunktet se på som en forsvarsenhet innen området, samtidig som det ble en statlig styringsenhet (skipreidetinget).
Kjente skipreider i nåværende Telemark var: Grenland, Gerpinar, Bambblom, Wolufos og Lindheim. Det gamle Grenland skipreide besto av Drangedal (uten Tørdal), Holla, Bø med Lunde, Sauherad med Nes og Solum med Melum.

Gjennom hele den katolske tid i Norge (før reformasjonen 1537), lå skipreidene i det nåværende Telemark under Oslo bispedømme.
Siden dette er den først skriftlige kilde hvor Ulefoss er nevnt, lar jeg gjengi hele teksten fra diplomet av 23. mars 1439, hvor innholdet er skrevet
på norrønt. Sammendraget er på norsk/ dansk. Brevet handler om at Halvard Gråtopp ifjor (1438), med sine menn, hadde herjet med vold i
Ulefoss, Gjerpen, Bamble og Brunlanes, samt i Oslo. Folk i disse områdene oppfordres av biskopen gjennom prostene og komme til en minnelig
ordning med "Thelerne" for å skape fred. Av senere diplomer (brev) kan vi se at Halvard Gråtopp risikerte dødsstraff for dette.
Link til dette diplomet og de andre i samme rekken. Halvard Gråtopp og hans menn kalles her for "Thelerene".

Kilde: Trykte Diplomatarium Norvegicum, bind 3, side 541. Etter original på pergamentpapir i danske Geheimearkiv.
Dato: 23/3-1439.
Sted: Gerpen.

Sammendrag:
Provsten Hjarrand Thoraldssön (i Gjerpen) melder Thelerne inden Oslo Bispedömme, at Olaf Buk (en av 3 høvedsmenn på Akershus slott) og Hustru Sigrid (Niculasdatter Galle) paa gode Mænds Forbön ville tilgive Thelerene deres Vold ifjor i Halvard Graatops Opløb, naar hver Mand yder dem en Ko eller dens Værd i Huder eller Skind, og Provsten raader dem til at indgaa herpaa.

Brevtekst (fra den trykte originalen): Ollom monnom som byggia oc boo a Thælamarkinæ swa widhæ sæm Oslo biscopdøme tilhoyrir helsær ek Hierrendher Thoraldhsson koorsbrodher i Oslo oc profasther hær mædh ydher kærlighæ mædh gudhi. witha skulin kæræ winir och allmugha ath ydher allom samom standher storan marghfallælighin skaadhe fore, badhe til saal oc liif, hvar i thet æi forstyrin mædh booth oc bædhringh oc støræ ødmiukth, æ som førsth, for thet loopp som i løpin i fiordh mædh Haluarde gratoppe wforsynio, Olaf Bwk hans modhr oc systør til storan wtalighin skadhe, och siælfuom ydher til litidh gangn och froma, hælder allo landhino til stora skam oc blygsl, oc marghom monnom til liif laadhs oc mykit pæningha laath, som marghær manæ hafua fæinghit for ydhræ skuldh, oc æn marghom fore stændhir, hwilket ydher war thungth at lvtæ oc forswaræ badhe fore gudhi oc monnom, hwar fyrnempdhr Olaf Bwk oc hans modhr wilde æi gøræ fore gudhs skuldh ydhr nadh och miskun, nw ydhr at kungøræ hafuir han oc hans modhir giorth for gudhs skuldh och fore ærligha manna bøøn skuldh gefuit sin stora wtalighin skadhæ vppa lillæ peningha, at hwar maan a Thælamarkinne gefue Olafue Bwk hans modhor oc systor æina koo, ædhr iiij hudhir, ædher ij gildh, goodh mardhskin, ædher ij goodh gawpæskin, badhæ riker oc fatiker wngger oc gamall, swa wæl thæn som hæima saath som mædh Gratoppe løøp, oc skal bitaladh wæræ j Skidho sæi[nstæ] kosth vm fyrræ Maria nw nesth kommar, æn hwar i æi swa gøron som forscrifuit stændher, tha wil han ........ konungens naadh ther til oc allæ sina winir, at han wil søkiæ ydhr [s]wa hæima, at ydher skal ryggiæ oc ydher eftirkommandhæ i alla ydhræ daghæ oc sæighir han wiliæ æingin spaara hwarkit barn ædhr konor wm i honom hær til nødgæn, huilkit gudh forbiwdhe at timæ skulde. Raadher ek ydher mykit hældhr at i wtgefuen, oc i minne blifuer efther thui som forscrifuit staar æ som førsth, swa hafua thee lofuat i Gerpina skippræidho oc i Bambblom at thee skulæ gøræ oc æn i Wolufos skippræidho, oc thikkør thæm swa allom samom wæræ at thee niwthæ ydher hær ath illæ vthi, thui i waren thee førsthæ som lopit begyndadhæ och all viglæidhi er af kommen, æn wilin j mædh godhom wiliæ bitalæ fyrnempdæ peningha som forscrifuit standhr, tha wil han ydhr kwitthæ lathæ fulkomligha a sina wægna och modhor oc systor sinne wægnæ, swa at thær skal æinghin vppa thala i sina liifs daghæ. Thui kæræ winir stæmmer hældher j bækkinom æn j aanne, oc gefuir hældher thæssæ lillæ peninghæ wth som forscrifuit stændher, æn i gefuen wth alth thæt i aaghen badhe laust oc fasth oc liifuet mædhr, oc er tha mykit wærri sæm gudh forbivdhe, thui han haldr ydher allæ iæmgodhæ, kæræ winir gørør her vm som ydher ligger storlighæ makt vppa, hær mædhr bifallær ek ydhr allom samom alswaldi gudhi oc sancti Olafue konunghi, war thetta bref scrifuat a Gerpina a manadaghæn nest fore Maria messo i fastunne anno domini m^ocdxxxix^o vndhir mit insigle.

Tillegg: Bagpaa: At Telene røwade B(r)u(n)la.

OBS. Dette er et resultat av et brev (diplom) fra Biskop Jens i Oslo og hans Kapittel, som befaler prestene Gierpens prostedømme 3 ganger om å formane sine sognemenn til "at forlige sig" med Olaf Buk og hans svigermoder (og?) hustru Sigrid Niculasdatter (Galle) for den vold som de i Halvor Graatops oppløp ifjor utøvde på Brunla(nes).

Tidlige leilendinger på gården Ulefoss

Av skattmantall fra 1641 ser vi at leilending Niels Wlefos betalte sin skatt av fullgården Ulefoss fram til 1646.
I Leilendingsskatten av 1662 får vi se: "Uhllfoss Som Saffuor (Sivert Svendsen fra Brenne) bruger, Schylder Aarlig 5 tnd. Korn, Er Penge 10 dr."
Fogdemanntallet 1664: "Ullefoss, 5 tnd. Syffuer 26 (år gml.).
Leilendingsskatt 1665: "Ulfaas Som Sifwor bruger Schylder 5 tnd.
Sogneprestens manntall av 1666: Ulefodz. Suiffer Svendssøn, 28 Aar, bruger 4 Tønder. (+ Husmann:) Christen Friis Skræder, 42 Aar.

Eiere
Kilde: Holla I (1975), side 536.
Eiere av Ulefoss gård. Fritt etter Gerhard Hedlunds omfattende artikkel om gården Ulefoss. Jeg føler stor ærefrykt for å få lov til å "samarbeide"
med Gerhard Hedlund post mortem om dette. Jeg finner frem kildene, fotografier av personene (fortrinsvis i farger) og holder litt igjen der hvor
Hedlund ofte "tok litt av". Gerhard Hedlund var en meget kunnskapsrik og interessant mann, som jeg dessverre aldri fikk mulighet til å treffe.
All respekt for arbeidene etter Gerhard Hedlund. G.S.

Lensherre over Brunla len, landsdommer på Lolland, Fyn i Danmark, selveier, sagbrukseier
Claus Huitfeldt til Krumstrup i Danmark d. 1590, s.a. Otte Clausen til Oreby gård og Berritsgård d. 1529.
1. Anders Huitfeldt f. ca. 1555. Overtok Ulefoss.
Eier 1549.

Claus Huitfeldt til Krumstrup i Danmark var første kjente eier av Ulefoss gård fra ca. 1549. Han er samtidig også
nevnt som befalingsmann over Bratsberg len (1549-1585). Han bodde nok ikke ofte i Norge.
Huitfeldt er en gammel dansk adelslekt. Sønnen Anders Huitfeldt (se nedenfor), invandret til Norge i ca. 1581.

Ulefoss ble trolig heretter en såkalt "Adelig Sædegaard" og var i mange år fri for skatt. Gården er derfor i denne tiden ikke
nevnt i skattelistene.

Henrik Brockenhuus oppførte i sitt regnskap mars 1585 - mars 1586 under Wllfosz, 1 bismpund smør og 2 bismpund mel.
"Denne Leding haver Claus Huitfeld fri under denne sind Gaard Ullfoss".

Godseier
Anders Huitfeldt fra Krumstrup i Danmark f. ca. 1555 d. 1620, s.a. Claus Huitfeldt, ovenfor.
g. 1582 m. Margrethe Pedersdatter Litle, d.a. befalingsmann på Akershus Peder Hanssen Litle og Ingeborg Nielsd. Gyldenløve.
Eier 1590.

Ved dette ekteskapet ble Anders Huitfeldt eier av setegården Tronstad i Hurum, som i 220 år var i slektens eie. Samtidig ble han
eier av en rekke eiendommer, bl.a. Ulefoss, da faren døde i ca. 1590.
Anders Huitfeldt ble stamfar til den norske gren av slekta Huitfeldt. Han og hans familie bodde på Tronstad i Hurum, Buskerud.

Godseier i Danmark og Norge, sagbrukseier, trelasthandler, selveier
Claus Brockenhuus fra Søndergaard på Fyn f. ca. 1576 d. i 1646 i Bodø, s.a. Eilert Clausen Brockenhuus.
g. 1611 med Emerentze Pedersdatter Baden (1587-1639), d.a. Peder Iversen Baden (Jernskjegg) på Fritsø.
Eier ca. 1620.

Kilde: Fritt etter Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
"Ved dette ekteskapet giftet han seg inn i en av Norges fremste slekter og største godseiere. Han var eier av Fritzøe jernverk 1617-1623. Han bygde etter hvert opp sitt gods med jord- og skogeiendommer og kjøpte opp en rekke sagbruk, særlig i Eiker, Buskerud. Han eide bl.a. 8 sager i Drammensvassdraget i Eiker, Fritzøe skoger og Skjærsnes skoger i Stokke, samt eiendommer i Sandsvær og Nordland. Han bygde i 1624 herregården "Skagen" på Straumøya i Nordland. Han døde i Bodø i 1646.

Det er på det rene at Claus Brockenhuus drev sagbruk på Ulefoss før 1623. Det kan vi se av følgende kongebrev: Den 25. februar 1623 sender Christian IV, Ellert Urne med anmodning om å undersøke hvordan det henger sammen med en sag "Kaldes Ulfodts Saug". Det heter at den hører til Claus Brockenhuus og den var "vores og Borgernes udi Scheens Sauger til stor Fortrængsel."
Eilert Urne svarte bl.a. slik til kongen: "Och haffuer Eiller verret seIff hennde at laade beest om samme saage kannd affschaffes, Och sagenn staar paa Chlaus Brokennhuses grund, och dam stocken ligge, saa menn texstenn ligger paa Konngenns med den enne och haffuer lagt der i lannsommelge tid."
Kilde: Danske cancellis innkomne breve innlegg til norske missiver 25/2-1623, folie 358 Rigsarkivet København.

I 1625 blir de bøndene som bor ovenfor «Ulefos Brug» og som bruker skogene til kirkene og prestebolene pålagt å selge alt tømmeret til kongens egne sagbruk i Skien eller til borgerne i byen. Samme befaling flkk også odelsbønder ovenfor Ulefos Brug udi Bratsberg Len. Rundt denne tiden ble Ulefoss solgt til kongen, slik at han kunne hindre noen å drive sagbruk der i hans tid.

Ulefos sagbruk ble altså sett på som en trussel mot eierene av sagene, og trelasthandlerne i Skien.

Kong Christian IV.
Eier ca. 1626.

Claus Brockenhuus solgte trolig Ulefoss til kongen rundt 1626. Dermed ble nok sagdriften nedlagt i flere år og problemet med sageierne i Skien
var ute av verden for en stund.
I 1640-åra ble eiendommen pantsatt til Ove Giedde og Preben von Ahnen i forbindelse med penger han hadde lånt av dem, før krigen kongen
planla mot Sverige 1643-1645.
Riksadmiral Ove Giedde og amtmann Preben von Ahnen realiserte sine pant ca. 1646 og ble dermed eiere av Ulefoss og halve Håtvedt. Dermed
var sagene trolig igang igjen.

Malt av Pieter Isaacsz 1611-1616
Christian IV (1577-1648).

Riksadmiral
Ove Giedde f. 17/12-1594 på Tommerup i Skåne d. 19/12-1660 i København, s.a. Brostrup Giedde og Dorthe Pallesdatter Ulfeldt.
g.m. Dorthe Knudsdatter Urne.
1. Knud Ovessøn Giedde.
2, Brostrup Ovesen Giedde. Overok sin fars anpart i Det Holdenske jernverk.
Eier 1/2-part 1646.

Kilde: Wikipedia (fritt etter).
Ove Giedde var en dansk embedsmann. I 1618 ble han satt til å lede en ekspedisjon til India. Han var visstnok også årsaken til at Trankebar og Dansk India var danske kollonier i rundt 200 år. Han kom til Norge i 1622 som lensherre over Brunla og Numedal len. Lensherre i Tønsberg fra 1637 og for Bratsberg len i 1640.
Han var sterkt interessert i bergverksdrift og eide flere jerngruver og var medeier i Sølvverket på Kongsberg, noe han også bestyrte. Sammen med sin svoger, amt-mand Preben von Ahnen, grunnla han "Det Holdenske Jernværk" i 1657. Han opprettet Halsen hovedgård i Tjølling, hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han nok på Tislegård hovedgård ved Kongsberg.

Fra J P Traps: Berømte danske mænd og kvinder. Av Komplettering – Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=91095276
Ove Giedde (Ove Gedde/ Ove Gjedde). Preben von Ahnen (se nedenfor).

Medeier av Ulefos Saugbrug fra 1646 var Ove Gieddes svoger Preben von Ahnen. Ingen av dem bodde noen gang i Holla.

Amtmann i Bratsberg amt, godseier
Preben von Ahnen f. 18/9-1606 på Rügen i Pommern, nåværende Tyskland d. 15/11-1675, s.a. den pommerske adelsmann Staffen von Ahnen og Anna von Zuhm.
g1g m. Else Knudsdatter Urne, d.a. lensherre Knud Axelsen Urne til Aarsmark og Margrethe Eilertsdotter Grubbe.
g2g i Odensen 8/3-1657 m. Karine Iversdatter Vind f. 1626 d. 1705 i Odense, d.a. Iver Vind og Helvig Skinkel.
1. Merete Sophie von Ahnen.
2. Anne von Ahnen.
3. Alexanders Rabe Pappenheim von Ahnen.
Barn i 2. ekteskap:
4. Helvig von Ahnen.
5. Iver von Ahnen (1659-1722).
6. Else Cathrine von Ahnen.
Eier 1/2-part 1646.

Kilde: Wikipedia (fritt etter).
Preben von Ahnen kom til Norge i 1629 og ble etter en militær karriere utnevnt til lensherre for Nordlandene i 1646. Lenene ble avviklet og amtene ble innført. Han ble dermed den første amtmann i Nordlandene. På de 20 årene utmerket han seg som administrator og militær. Han utviklet også flere næringer og ble en av landets rikeste på jordegods. Han kjøpte gården Ulefoss i Holla sammen med svogeren Ove Giedde i 1646. Han opprettet sammen med Ove Giedde "Det Holdenske Jernværk" i 1657. På slutten av sin karriere (1669-1675) var han amtmann i Bratsberg amt.

I Preben von Ahnens jordebok av 1649 var hans jordegods i Bratsberg len bl.a. "Ulefos Frigaard med dets tilliggende Brug og halve Gaard
Houtvedt." Han eide kun 1/2-parten. Den andre eieren var hans svoger, Ove Giedde.

Skattelistene fra 1647-1661 viser ikke Ulefoss en eneste gang. Gården må derfor være fritatt for skatt i denne tiden.

I mellomtiden hadde det blitt oppdaget store jernmalmforekomster på Fen. Disse 2 mektige menn fikk dermed det første privilegium på "Det
Holdenske Jernværck" i 1657. Se Det Holdenske Jernværk.

Fogd i Bamble i 1635, lagmand 1638, borgermester i Skien (1641-1655)
Jon Tommesen (Sommer) (fra Skien?) d. ca. 1659.
g.m. Ellen d. 1662.
Eier ca. 1650.

Kilde: Riksregistranter, bind VII, side 419.
"I 1638 utnevntes Jon Thommesen til lagmann. Han var borgermester i Skien, og skulde avløse Thomas Jenssøn ved
dennes død. Th. Jenssøn levde ennu i 1643, da han sammen med lagmannen i Agder dømte i en odelssak."

Kilde: Bygdebok for Gjerpen del II (sogneprest Jon L. Qvisling - 1919).
"Jon Thomessøn (Sommer) avløste Anders Mikkelssøn og var foged 'i Bamle' i 1635. Jon Thomessøn var en meget rik mand, som eiet baade mange sagbruk og meget jordegods. Saaledes hadde han, mot at gi jord av 8 huders skyld, 1631 ved mageskifte med kronen erhvervet den vakre Fjære gaard i Solum ved Nordsjøs nederste bugt. Den hadde kun halv skyld eller 4 huder mot det, han gav i vederlag; men saa var beliggenheten prægtig, og mangen rikmand har bodd der. Fjære var, som tilhørende Gimsø kloster, i det 16de aarh. kommet under kronen og blit statseiendom. Jon Thomessøn eiet fra 1642 ogsaa Ulefos gaard, hvor han sammen med en anden rik Skiensmand, eieren av Mæla, Jan Trinepol, hadde 5 sagbruk i gang. I Gjerpen eiet han i 1652: 8 huder i Sneltvet, 5 i Venstøp og 3 i Foss, alle gode gaarder. Endvidere eiet han Jomfruland utenfor Langesund. For at komme i besiddelse av denne skjønne ø, Gimsø-klosterjomfruernes hvilested, der hadde en skyld av 8 huder, hadde han git gaarder baade i øvre og nedre Telemarken paa tilsammen 16 huder. Men hans prægtigste eiendom var kanske hans gaard ved Skien, «Eed», ute ved broerne. Denne solgte han til staten 1/10 1639 og fik for den 1500 riksdaler. Den blev nu brukt som toldbod og bolig for lensmændene, indtil den aldeles ødelagdes av den store flom i 1653. Jon Thomesson var, som sagt, en av Skiens rikeste mænd i sin tid. Den samlede skyld av hans jordegods var 47 1/2 tønder og 22 huder 3 skind. Han betalte 9 riksdaler i skat, mens den rikeste betalte 11. Hans hustru het Ellen og overlevet ham."

Enka Ellen ble g2g med Hans Tidemann i Skien. Det heter seg at Tidemann eide Ulefoss sammen med sine stebarn i tidsrommet
1662-1667, og at han også eide Susås og en part i Baksås.

Kilde: Matrikkelen 1666.
"Paa WIfaas Saug haffuer lige som forleden aar staaed øde ock indtet schaared paa."

Assessor ved overhoffretten (høyesterett), borgermester i Tønsberg, trelasthandler, skipsreder
Anders Madsen Tønsberg fra Sønderjylland f. 1609 d. 1670 i Tønsberg.
g.m. Karen Olufsdatter Stranger.
Eier 1668.

Kilde: Fritt etter Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Anders Maden er oppført i regnskapene som eier fra 1668. Han var født i Danmark og slo seg ned som handelsmann i Tønsberg i 1636. Han ble borgermester der i 1658. Han var eier av mange skoger og jordeiendommer rundt om i landet. Dessuten drev han stort som skipsreder. Den dansk-norske regjeringa nytta ham som medlem av forskjellige kommisjoner og han fikk til gjengjeld adskillige begunstigelser. I 1660 fikk han skattefrihet av odelsgodset sitt. Han skjenket Tønsberg by mange rike gaver før han døde.

Anders Madsen var g.m. Karen Olufsdatter Stranger og arvingene hans fikk deretter Ulefoss og de andre eiendommene hans i fellesskap en tid. Denne driftige kvinne flkk nye privilegier på Holden jernværk, som hadde vært nedlagt ei tid og i 1677 overtar sønnen hennes, Stig Andersen Tønsberg mesteparten av de eiendommer som familien hadde i Bratsberg amt.
Stig Andersen Tønsberg var handelsmann i Skien og g.m. Anne Clausdatter fra N. Brekke i Gjerpen, datter av lagmann Claus Andersen. Hun ble enke og giftet seg igjen med generalmajor Johan Arnoldt på Borgestad gård i Gjerpen.

Generalmajor
Johan Arnold f. 18/1-1638 d. 5/6-1709 på Borgestad.
Eier 1709.

Se Borgestad i Gjerpen.

Enka Anne Clausdatter døde i 1714. Johan Arnolds arvinger solgte Ulefoss ved en auksjon i 1716 til Geheimeråd Fr. Chr. Adeler for 21.100 rdl.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, folie 18. Digitalarkivet.
"Solgt ved Auction 5 Huder med bøxel, for 4 Uhlef. Sauger, Qwærner etc. fra General Majord Arnholdt(s boe) til Geheimraad F. Chr. Adeler for 22.100 rdl., dat. 2. Sept. 1716."

Kammer- og Geheimråd, stiftamtmand
Frederich Christian Adeler f. 13/10-1668 i København d. 19/4-1726 i Christianshavn, Danmark av "brystsyge", s.a. Curt Adeler og Anne Pelt. Se Cort Adeler (Curt Adeler) i Gamle Gjerpen.
g. 1694 m. Henriette Margrethe von Lente (1676-1703), d.a. geheimråd og regjeringsråd i Slesvig Johan Hugo Lente til Fresenborg.
1. Conrad Hugo Adeler f. 2/3-1697 d. 10/10-1719. Secondløyntnant i de norske landstyrker.
2. Christian "Curt" Lenthe-Adeler f. 20/4-1699 d. 8/10-1757. Konferensråd og godseier.
3. Frederik Adeler f. 3/5-1700 d. 28/12-1766 i Christiansand, g. på Fredensberg 25/4-1727 m. Anna Beate Rosenkrantz.
Han var bl.a. kammerjunker og geheimråd, stiftamtmand i Christiansand og amtmand over Nedenes og Raabyggelaget.
4. Theodor Lenthe-Adeler f. 26/5-1702 d. 11/4-1767. Dronningenes kammerjunker og geheimråd.
5. Charlotte Amalie Adeler f. 10/6-1703 d. 19/4-1724.
Eier 1716.

Frederich Christian Adeler (1668-1726).

Kilde: Fritt etter Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Friderich Christian Adeler var sønn av den berømte sjøhelten Curt Sivertsen Adeler født i Brevik. Fr. Chr. hadde arvet Gjemsø kloster og alt klostergods som hørte til av sin far, samt Bratsberg gård, med alle de eiendommene som hørte til der. Dessuten fulgte Gjerpen prostigods (100 huder i skyld) med i arven.
Skjøtet på Ulefoss gård ble utstedt i 1716 og kjøpesummen var 21.991 rd. I 1717 kjøpte han Fossum jernverk, med tilhørende eiendommer og i 1724 Fjære gård og Holden jernverk. Fr. Christian Adeler var heretter den største jordegodseier i Bratsberg amt.
Rundt 1720 begynte Adeler å selge en del av sine eiendommer. Ved skjøte av 16. juni 1722 solgte han Ulefoss med 4 sager, kvernhus med 2 kvernstener samt tømmerbeholdningen til sekretær Herman Leopoldus for 28.100 rd. Med på handelen fulgte også 52 kontrakter på førsterett til kjøp av tømmer.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, folie 18. Digitalarkivet.
"Solgt 5 Huder med bøxel, for 4 Uhlef. Sauger, Qwærner etc. med Beholdningen af Saugtømmer og 52 Contracter paa første kiøb af Tømmer, fra Geheimraad Adeler til
Secretaire Leopoldus for 28.100 rdl., dat. 16. Juni 1722."

Sekretær (senere conferenceraad von Løvenskiold), jernverkseier, sagbrukseier, godseier
Herman Leopoldus d.y. f. 6/4-1701 på Bolvik i Solum d. 19/9-1759 på Borgestad, s.a. Herman Leopoldus d.e.
Eier 1722. Se Borgestad gård i Gjerpen. Se også Holden Jernværk.

Hans far, jernverkseier Herman Leopoldus d.e. bodde for det meste på øvre Bjørntvedt i Eidanger. Senior kjøpte adel av kongen den 6/11-1739.
Han tok dermed adelsnavnet Løvenskiold for seg og sine arvinger. Få år senere flytta han til Danmark. Herman Leopoldus d.y. bodde for det
meste på Borgestad i Gjerpen.

Nicolai Benjamin Aall (se nedenfor) var forvalter på Ulefoss sagbruk for Leopoldus fra 1722. Se Forvaltere.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, folie 18. Digitalarkivet.
"5 Huder med bøxel solgt fra Conferenceraad Løvenskiold til Justitsraad Anker for 32.000 rdl., dat. 11. juni 1762."

Justitsråd, kjøpmann, trelasthandler, sagbrukseier, trelasthandler
Christian Ancher fra S. Land, Oppland f. 27/7-1711 d. 9/1-1765 i Christiania, s.a. sogneprest Bernt Ancher til Land og Karen Tanche.
g. i Christiania 17/6-1744 m. Karen Elieson f. 11/4-1723 d. 9/12-1806 i Christiania.
1. Iver Anker.
2. Bernt Anker f. 1746 - 1805.
3. Peder Anker f. 1749 - 1824.
4. Jess Anker.
Eier 1762.

Karen Elieson
Christian Ancher Karen Ancher f. Elieson

Se Norsk Biografisk Leksikon.

Denne familien bodde i Christiania. Sagbruket ble drevet av forvaltere.

Kilde: Fritt etter Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Christian Ancher kjøpte Ulefoss gård i 1762. Til bruket hørte 4 sager hvor det var tillatt å skjære 100 000 bord, samt kvernhus rned to steiner, husmannsplasser, tekster og dammer. Alt dette ble overtatt for 32.000 rd.
Videre overtok han Susås i Holla, 90 gårder i Lunde, Flåbygd, Bø, Seljord, Kviteseid, Brunkeberg, Lårdal, Høydalsmo, Mo, Fyresdal og videre øvre Bjørntvet gård i Eidanger, der slekta Leopoldus tidligere holdt til.

Christian Ancher var født i 1711, sønn av sokneprest Bernt Ancher til Land. Han bosatte seg i Christiania og drev trelasthandel der. Han døde i 1765, som en meget rik mann. Enka Karen Elieson fortsatte forretningen, sammen med sønnene Bernt, Peder og Jess. Bernt og Peder Anker er kjente fra vår 1814-historie.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, folie 18. Digitalarkivet.
"1/8 Part i Ulefos Landbrug og Saug brug solgt fra Karen Anker til N. Benjamin Aall for 8.500 rdl., dat. 25. Febr. 1775."
"7/8 Part i 5 Huder i Ulefos Saugbrug med bøxell, solgt fra Karen Anker til Nicolay Aall for 104.000 rdl., dat. nov. 1782."

Godseier, sagbrukseier, trelasthandler, grosserer
Nicolai Benjamin Aall fra Kammerherregården i Porsgrunn dpt. 12/11-1739 i Eidanger kirke d. 16/1-1798 (bg. 26/1) i Ø. Porsgrunn, "Nic. Benj. Aall, 59 Aar gl.", s.a. trelasthandler og skipsreder Niels Jacobsen Aall og Benedicta Henrica Bergh.
g. i Skien 17/2-1769 m. Amborg Jørgensdatter Wesseltoft fra Skien f. ca. 1741 i Skien d. 25/11-1815 i Ø. Porsgrunn. "Enke efter Grosserer Nicolay Benjamin Aall i Østre Porsgrund."
Forlovere: "Niels Aall (sign.), Jochum Jørgensen (sign.)."
1. Nils Aall dpt. 8/12-1769 i Ø. Porsgrunn. Se nedenfor.
2. Jørgen Aall dpt. 1/3-1771 d. 1833. Eidsvollmann og stortingsrepresentant.
3. Benedicta Henricha Aall dpt. 1/4-1772 d. 1812 g.m. Ulrich Fredrich von Cappelen.
4. Jacob Aall dpt. 4/8-1773 d. 1844. Eidsvollmann og jernverkseier på Nes ved Tvedestrand.
5. Inger Aall dpt. 2/12-1774 g.m. Hans E. Møller. Se Åkre i Gjerpen.
6. Nicolai Benjamin Aall dpt. 28/6-1776 d. 1811 g.m. Anna Cathrine Iversen. Bodde på sin gård Bjørntvedt øvre i Eidanger.
7. Constance Aall f. 1778 - d. 1842 g.m. statshauptmann Peder D.S. Herlofson.
Eier 1/8-del 1775. Eier av hele 1782.

Alle disse barna er døpt i Ø. Porsgrund gamle kirke. Familien bodde i Kammerherregården i Porsgrunn.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Monsieur Nicolai Benjamin All og Ambor Jørgensdatters Nils: Madame Inger Christie, Jomfr. Fransisca Margrethe Aall, Jomfr. Constance Aall, Niels Aall, Simon Jørgensen, Jochum Jørgensen, Studious Jacob Aall.
F.f. Nicolai Benjamin All og Ambor Jørgensdatters Jørgen: Tolder Rasch, Lano Gartner, Simon Jørgensen, Jochum Jørgensen. Inger Jørgensd. Wright, Anne Clarine Jørgensd., Inger Zachariasd.
F.f. Monsieur Nicolai Benjamin All og Ambor Jørgensdatters Benedicta Henricha: Monsieur Lars Wright, Mons. Jørgen Christie, Mons. Ditlev Rasch, Mons. Heard, Madame Simon Jørgensen, Mademoiselle Clara Zachariasd., ditto Benedicta Henricha Aall.
F.f. Senior Nicolai Benjamin All og Amborre Jørgensdatters Jacob: CancellieRaad Carl Deichmand, Hermand de Løvenskiold, Senior Niels Aall, Jochum Jørgensen, Mademoiselle Fransischa Margrethe Aall, do. Else Wright, do. Constance Bergreen.
F.f. Senior Nicolai Benjamin All og Ambor Jørgensdatters Inger: Mademoiselle Anne Clarine Jørgensd., do. Anne Dorthea Rasch, Kammerjunker Søren v. Løvenskiold, Sorenskriver Lucas Norss, Sr. Jochum Jørgensen, Jørgen Christie junior, ung Jeremias Hagerup.
F.f. Sen. Nicolai Benjamin All og Ambor Jørgensdatters Nicolai Benjamin: Madame Tolder Constance Rasch, Frøchen Margrethe v. Løvenskiold, Kammerjunker Søren v. Løvenskiold, Doctor Møller, Sorenskriver Lucas Norss, Jochum Jørgensen, Jacob Aall.
F.f. Kiøbmand Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatters Constance. Frue Kammerjunker Løvenskiold, Benedicte Henricha Aall, Jomfr. Ambor Fransischa Jørgensen, Jomf. Constance Rasch, Kammerherre Friderich Jørgen(?) Adeler, JusticeRaad Christian Rasch, Hoffjunker Jacob v. Løvenskiold, Jørgen Wright.

Nicolai Benjamin Aalls far var i sin tidlige karriere forvalter ved "Ulefos sagbrug" for sin svoger Herman Leopoldus d.e. Se Forvaltere.
Nicolai Benjamin Aall kjøpte seg inn i "Ulefos Saug- og Landebrug" med 1/8 i 1775 for 8.500 rd. og var eier sammen med familien Ancher fram
til 1782. Da kjøpte han resten og ble eneeier av Ulefoss. Kjøpesummen for dette var 104.000 rd. Hele Ulefoss kostet han altså 112.500 rdl.

Kilde: Fritt etter Gerhard Hedlunds artikkel i Holla I (1976).
Hans far, Niels Aall starta i 1734 egen trelastforretning i Porsgrunn, men ved siden av den fortsatte han med å føre et slags overoppsyn med Ulefos sagbruk for Herman Leopoldus d.e. (Løvenskiold siden nov. 1739), som for det meste bodde på Bjørntvedt i Eidanger og for Ankerne, som bodde i Christiania, inntil Niels Aalls sønn, Nicolai B. Aall, kjøpte Ulefoss i 1775-1782.
Da Nicolai Benjamin Aalls døde i januar 1798 ble hans kiste innsatt i kjelleren under Ø. Porsgrunn kirke, der slekta hadde sitt begravelsessted siden 1760.

Kammerherregården i Porsgrund. Husene brant ned 9/12-1901 og på samme sted ble Porsgrunn nåværende rådhus satt opp.

Kilde: Boka "Slægten Aall" 1908.

Foto er skannet fra boka "Slægten Aall" (1908). Bakenfor huset sees "Kammerherreløkka".

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Nicolai Benjamin Aals Enke og arvinger til (medarving) Niels Aall herpaa m.m. for 32.000 rdl., dat. 17. April, thinglæst 5. November 1800."

Kjøpmann, jurist, rådmann, statsråd, sagbrukseier, godseier
Niels Aall f. 1/12-1769 i Porsgrunn d. 23/10-1854 på Ulefoss, s.a. Nicolai Benjamin Aall fra Porsgrunn (1739-1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741-1815).
g1g i Gjerpen 7/1-1794 m. Marianne Hansdatter Møller fra Åkre i Gjerpen dpt. 13/4-1774 i Gjerpen d. 1796, d.a. landphysicus i Bratsberg amt, Hans Møller.
g2g i Skien 11/6-1804 m. Christine Johanne Blom fra Lagmannsgården i Gjerpen f. 6/8-1782 (dpt. 15/8 i Skien kirke) d. 13/4-1868 på Ulefoss, d.a. Hans Christophersen Blom.
1. Nicolai Benjamin Aall f. 16/10-1794 d. 7/11-1846. Gravlagt ved Aalls private gravsted ved Romnes kirke.
2. Hanna Hedevig Aall f. 10/3-1796 d. 18/1-1869. Gravlagt ved Aalls private gravsted ved Romnes kirke.
Barn i 2. ekteskap:
3. Hans Aall f. 9/5-1805 i Ø. Porsgrunn. Overtok eiendommene.
Eier 1800.

Niels Aall eide S. Brekke i Gjerpen (siden Brekkeparken) fra 1810. Niels Aall og hans andre hustru er begge gravlagt ved Aalls private
gravsted ved Romnes kirke.

Forvalter av sagbruket i 1814 var M. Bredsdorff. Se Forvaltere.

Det var fremdeles 4 privilgierte sager på Ulefoss da Niels Aall overtok bruket i 1800. Fra 1803 til 1806 ble det bygd nye Sagbygninger på
Ulefoss for 11.544 rd. og betydelige beløp ble brukt på kontorbygningen, skolehuset og de andre bygningene.

Kilde: Fritt etter Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Statsråd Niels Aall, eldste sønn av N. B. Aall, er født i Porsgrunn 1769. Da han var 17 år gammel ble han sendt til London, sammen med den yngre broren Jørgen, for å utdannes for handel og forretninger. Engelsk og fransk var den gang som nå, aldeles nødvendig å kunne for den som skulle overta en stor trelastforretning her hjemme. Etter at han hadde vært et år i England, tok han ett års opphold i Paris. Da han kom hjem hjalp han sin far i den store forretningen hans.

For sine fortjenester for fedrelandet ble Niels Aall ridder av Dannebrogsordenen og i 1815 ridder av Nordstjerneordenen "for de beviser han med Opofrelse af egen Fordel har givet paa sandt Fædrelandssind og udmærked Embedsduelighed."
I 1815 ble han valgt til stortingsmann for Bratsberg amt. I perioden 1/7-1815 til 6/7-1816 var han president i lagtinget. Senere deltok han ikke i det offentlige liv.

Kilde: Artikkel av Gerhard Hedlund i Holla I (1976).

Om bygging av Ulefoss hovedbygning.
Under Niels Aall opprinner ei ny tid for Ulefoss. Han gikk straks i gang med å oppføre den slottsliknende bygningen i sydIandsk stil. Byggematerialet var slaggstein fra Ulefos jernværk. Høyt og fritt som det lå ble det en pryd for hele stedet.

Av korrespondansen og regnskapene som en har funnet i Aalls arkiver på Ulefoss, går det fram at forberedelsen til byggearbeidet og framføring av materialer er påbegynt i slutten av 1800 og fortsatt i 1801. Fra mars 1802 ser det ut som at grunnarbeidene er ferdig.
Bergråd Christian Collett har laga ei skisse av bygningen, men den 7. april 1802 skriver Aall til professor Jørgen Henrik Rawert ved Kunstakademiet i Kjøbenhavn, med anmodning om å utarbeide: "... en tegning til et hus av ca. 100 fods Iængde, 40 fods bredde med to fløibygninger av 60 fods Iængde og 20 fods bredde i selve bygningen skulde kuns indbefattes de til stor indvendig husholdning fornødne værelser, da jeg desuden agter at bygge udhuse."

Professor Rawert var arkitekt under helle oppførelsen og han sendte en byggmester som het Johan Gottlieb Fischer til å stå for arbeldet. Han kom med et av skipene til Aall opp fra Kjøbenhavn og var på Ulefoss under hele byggearbeidet, som fortsatte uten avbrytelse til slutten av 1807.

I 1802 og 1803 var Aall i Kjøbenhavn og har da konferert med professor Rawert om arbeldet. Fra Kjøbenhavn ble det også kjøpt gips, 28 gipsurner til å sette opp på takene, malervarer, blypIater m.v., som ikke var å få her til lands.
Regnskapet for byggearbeidet er avslutta 31. desember 1807 og bygningen hadde da kosta 33.138 rd. En meget stor sum når en tar hensyn til pengeverdien på den tiden.

Over fasadebygningen med søyler hever det seg et kuppelformet tårn. Det indre i bygningen er stilfullt og vakkert. Veggene i hovedsalen er dekket av store malerier, som er malt på sjølve murflata av oberstløytnant, senere general Axel Mørner. Han holdt seg på Ulefoss i 1808 som krigsfange.

Motivene til maleriene er henta fra forskjellige deler av landet vårt. En finner Vrangfoss fra den tid og Sarpefossen m.v. Den samme grev Mørner kom allerede neste sommer tilbake til Ulefoss, direkte fra Christlania, der han hadde overlevert den offisielle meldinga den 24. juli 1809, om at den svenske riksdagen hadde valgt Norges populære statholder, prins Christian August, til Sveriges tronfølger.

Jens Kraft - Jens Edvard Kraft (1784-1853) skriver i sitt bind "Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Bratsberget Amt" (1824), om Ulefoss.
"Ulefos, 5 tønder, tilhører statsmand Niels Aall, en Gaard med en fortrinlig, skjøn Beliggenhed ved en indgaaende Bugt af Nordsjø paa Nordsiden af den i samme lgjennern
et malerisk Vandfald (Ulefossen) udfaldende i Eids- eller Lundeelv, som her har en bredde af 130 til 140 fod, ligefor Holdens Præstegard og jernværk. Gaardens Herlighed
er det vigtigste ulefossiske Saugbrug, bestaaende af 6 Sauge, der opskjære aarlig 2-3000 Tylvter Tømmer, hvilket for en stor Del tilveiebringes fra Saugbrugets betydelige
Eiendomsskove i Hvidesøe, Mo, Laurdal, Vinje og Hierdals Præstegielde. Til Bruget hører videre et aargangs Quærnebrug og en Tjæreovn. Paa Gaarden har nuværende
Eier opført en skjøn i italiensk Smag construeret og smukt decoreret Bygning af Slagsten, saaledes at lkke alene Murene, men ogsaa Søilerne, Capitælerne og Gesimset er
sammensatte av dertil dannede Steene af dette Material. Fra denne Bygning haves en sielden skjøn Udsigt over det omliggende Landskab, hvori Sydens Ynder forene sig
med Nordens majestætiske Egenskaber".

Se alle bøker av Jens Kraft på Nasjonalbiblioteket.
Se Jens Kraft i Norsk Biografisk leksikon.

Ved Ulefoss bruk bruk levde i 1828 - 243 og i 1835 - 280 mennesker. Se Sagene 1700 - 1891. Se Sagene 1900 - 1920.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Auctionsskjøde til Hans Aall for 16.010 spd., dat. 31. Dec. 1840, thingl. 10. Febr. 1841."

Kammerherre, jurist, sagbrukseier, proprietær
Hans Aall herfra f. 9/5-1805 i Porsgrunn d. 30/7-1863 på Ulefoss av "Thyphus".
g. 1830 med sitt søskenbarn Mariane Didrikke von Cappelen fra Gimsøy kloster i Solum f. 5/3-1804 d. 13/12-1867 på Ulefoss, d.a. Eidsvollmannen Diderik von Cappelen.
1. Nils Aall f. 27/9-1831 i Stockholm. Overtok eiendommene etter sin far. Se nedenfor.
2. Dideriche Maria Aall f. 3/7-1842 i Holla d. 1889.
Eier 1841.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Kammerherre og Saugbrugseier Hans Aall og Mariane Diderikke født Cappelens, Dideriche Maria: Frue Statsraadinde Aall, Jomfrue Inger Blom, Jernværkseier Cappelen, Kjøbmand Christopher Hansen Blom, Kjøbmand Hans Blom Cappelen og Student Theodor Castberg.

Hans Aall fikk utmerkelsen "Ridder af Danneborg".

Hans Aall og hans kone Marianne Didrikke Cappelen. Malt av Jacob Munch.
Foto: Tom Riis, Skien.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Forening om godtgjørelse af foreningen for trælastflødningen gjennem Telemarkens vestfjeldske hovedvasdrag for afbenyttelse af dette brugs grund, dat. 25. Febr., thingl.
9. Juni 1863." - Slettet 1943.

Kilde: Fritt etter artikkel av Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Kammerherre Hans Aall var født i Porsgrunn 1805 og var eneste barn i statsrådens andre ekteskap. Han ble juridisk kandidat i 1826 og oppholdt seg deretter flere år i utlandet. Hensikten var å gå den diplomatiske veg. Han bodde først i Wien og senere ble han fullmektig ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Her var han i 6 år og fungerte da også i ei tid som privatsekretær hos kong Carl Johan.

For å kunne hjelpe faren med ledelsen av de mange eiendommene hans ble han utnevnt til fogd i Øvre Telemark i 1836. Han flytta da til Bjørge i SeIjord. Denne stillinga hadde han bare i 2 år, da han måtte hjelpe til med ledelsen av bruket på Ulefoss. Han bosatte seg på Lille-Ulefoss, der han bodde til 1854, da han flytta opp til hovedgården.

Ved skjøte av 31. desember 1840 ble Hans Aall eier av Ulefoss bruk med de eiendommene som lå til. Sagbruksprivilegiene ble fornyet i 1841, men opphevet fra 1860 ved lov av 26. august 1854. Dermed var det slutt med den gamle retten fra 1600-tallet, som ga Ulefoss lov til å skjære 100 000 bord i året.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Hans Aals arvinger til Niels Aall herpaa m.m. for 35.380 spd., dat. 24. Mai, thingl. 13. Juni 1864."

Godseier, sagbrukseier
Niels Aall herfra f. 27/9-1831 i Stockholm d. 24/2-1901 på Ulefoss.
g. 1860 med sin tremenning Christine Cecilie Charlotte Aall fra Brunlanes, Vestfold f. 15/6-1835 i Hammerfest d. 21/3-1908 på Ulefoss, d.a. sogneprest, prost og stortingsmann Hans Cato Aall og Karen Nicoline Harris.
1. Karen Nicoline Aall f. 12/1-1862 d. 4/2-1941 g.m. statsadvokat Torstenson. Hun er gravlagt i Aalls private gravsted på Romnes.
2. Marianne Didrike Aall f. 1863 g. 1891 m. overlege dr. med. Johan Storm Bull.
3. Hans Aall f. 9/2-1865. Se Søve(1).
4. Cato Aall f. 28/3-1867 d. 18/4-1867.
5. Kristine Henrikke f. 16/9-1868 d. 8/2-1890.
6. Cato Aall f. 10/7-1871. Overtok Ulefoss. Se nedenfor.
7. Benedicte Elise Aall f. 23/5-1875 d. 1946 g. 1895 m. overrettssakfører Iver Heyerdahl Lyche. Gravlagt på V. Gravlund i Oslo.
Eier 1864.

Nils Aal kjøpte i 1885 Søve av klokker, kirkesanger og lærer Frederik Kirstinus Dahl. Han lot sin sønn Hans bo der.

Kilde: Fritt etter artikkel av Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Niels Aall overtok Ulefoss i 1864. Han kom da hjem fra utlandet hvor han hadde oppholdt seg i flere år. Han utvidet sine eiendommer ved å kjøpte Søve i Holla og Tveitan i Melum. Søve ble solgt til Bratsberg Amtskommune i 1893. Der hadde han satt opp en rekke nye bygninger. Tveitan i Melum ble også solgt. Niels Aall hadde mange tillitsverv i Holla kommune. I en årrekke var han medlem av Holla herredsstyre og han var ordfører 1867-71.

Kilde: Blåboka av 1866 (matrikkelgrunnlag).
Ulefoss gård besto da 600 mål dyrka jord. For størstedelen av god beskaffenhet. Besetningen var på 6 hester, 28 kuer og 18 sauer. I skogen kunne det
hogges furu- og granlast til årlig netto 225 spd.
Den samla skylda for alle eiendommene var i 1866 på 395 mark 20 øre (skyldmark: 395,20). Foruten i Holla lå disse i Flåbygd, Kviteseld, Bø og SeIjord.
Samla areal 250 000 mål.

Lahelle ved Porsgrunn var Aals gamle lasteplass for Ulefoss bruk. Der var lager for salg av planker, bord, tremasse m.v.
Produktene ble slept dit i lektere ved hjelp av egen båt.

Aall Ulefos brugs gamle lasteplass ved Lahelle i V. Porsgrunn (den gang i Solum).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Erklæring fra S. D. Cappelen som eier af Hollen gaard og Niels Aall som eier af Ulefos gaard, om deres fuldkommen lige ret i elven mellem deres eiendomme,
dat. 3. Sept., thingl. 1. Oct. 1891."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Skjøde fra Niels Aall til Cato Aall herpaa m.m. for kr. 680.000, dat. 1. Oktober 1900, thingl. 23. Febr. 1901."

Kammerherre, jurist, godseier, sagbrukseier
Cato Aall herfra f. 10/7-1871 d. 20/9-1957.
g. 1910 m. Eugenie Faye f. 14/1-1886 d. 28/3-1977, d.a. kammerherre og godseier Frederik Emil Faye og Sigrid Marie Dahll.
1. Nils Frederik Nicolai Aall f. 19/8-1911 (døpt 30/6 i Kristiania). Overtok Ulefoss og bedriften.
2. Christine Cecilie Charlotte f. 21/1-1914 g. 1936 m. rittmester og baron Carl Johan Jacob Dücker Bennet f. 1906 på Ørtofta, Skåne. Ekteskapet oppløst 1942.
    Christine ble g2g m. maleren Gustav Håkon Christian Carlson Lovén. Ekteskapet oppløst 1948.
    Christine ble g3g 27/4-1956 m. godseier Jørgen Arthur Mathiesen Linderud fra Eidsvoll (Jørgen Mathiesen).
3. Hans Cato Aall f. 18/5-1917 (døpt i Kristiania 11/5) g1g 1943 m. Karen Anne Gleditsch f. 1922. Ekteskapet oppløst. Hans C. Aall g2g 1948 m. Lilly Blanca Wessel Isberg f. 1915.
    Hun var d.a. kontorsjef Peder Johannes Wessel Isberg og Bianca Carola Ludovica Kjølberg Johannesen.
Eier 1901.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Kammerherre Cato Aall, Ulefos og Eugenie Aall f. Fayes Nils Fredrik Nikolai Aall: Kammerherreinde Sigrid Faye, do. Eleonore Cappelen, Fru Treschow, Fru Benedikte dr. Lycke, Livmedicus T. Ekeberg, Museumsdirektør H. J. Aall, dr. med. J. St. (?) Bull. Døbt 30/6-1912 af Stiftsprovst Hall i Kristiania.
F.f. Kammerherre Cato Aall, Ulefos og Eugenie f. Fayes Hans Cato: Fru Marianne Bull, Fru Charlotte Meidel, Frk. Benedikte Cappelen, Fru Elen Cappelen, Ingeniør Alfred Stabel, professor Aall.

Kilde: Fritt etter artikkel av Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Kammerherre Cato Aall, som ble cand. jur. i 1895, overtok Ulefoss bruk med de eiendommene som hørte til for kr. 680.000 i skjøte tinglyst 23/2-1901.
Han hadde da hatt den daglige ledelsen i er par år under farens sykelighet. Cato Aall ble medlem av Holla herredsstyre i 1898 og av formannskapet i 1904. Han har hatt en rekke tillitsverv i likningsnemnda, overlikningsnemnda og som overformynder m.v.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Erklæring, hvorved D. Cappelen tilstaar C. Aall og efterfølgende eiere af denne eiendom forkjøbsret til Eidsfos vandfald, dat. 5., thinglyst 9. febr. 1907."

Kilde: Fritt etter artikkel av Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Kammerherre Cato Aall har vist stor interesse for at de gamle stilfulle byggverkene Romnes kirke og Ulefoss gård vil bli bevart for etterslekta lengst mulig og mest mulig uforandra. For at dette kan skje har han bl.a. ved kgl. konfirmasjon av 15. april 1947 oppretta stiftelsen "Statsråd Niels Aalls Minde" og overdratt eiendomsretten til hovedbygningen på Ulefoss med innbo og 30 mål park og et grunnfond på kr. 200.000,- til stiftelsen. Avkastningen av grunnfondet skal nyttes til vedlikehold av bygningene. Han har også oppretta et legat på kr. 20.000,- til vedlikehold av Romnes kirke.
I 1925 var det 125 år siden Nicolai Benjamin Aall ble medeier i Ulefoss og i den anledning skjenka kammerherre Aall og frue kr. 20.000,- til et tidligere oppretta legat til fordel for Ulefos Brugs arbeidere.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Overenskomst angående grensen mellem dette brug og gnr 41 bnr 36, Kastets Bruk, dat. 26. nov. 1923, tingl. 8. des. 1923."

Kilde: Wladimor Moe: "Norske Storgårder."
"Hovedgården på Ulefos har under den nåværende eier været gienstand for omfattende reparationer og forbedringer og Ulefosbruget blev i 1912 ombygget til et fuldt moderne anlæg. Blandt andet blev det opført nyt træsliberi for en produktion af 10.000 a 12.000 tons.
Ulefos rummer mange værdifulde ting. Der findes endnu opbevaret slægten Aalls arkiv, indeholdende dens forretningsprotokoller, korrespondanceprotokoller o.l. fra 1730 til vore dage, dessuden statsraad Aalls bibliotek paa flere tusen bind, hvoraf en samling sjeldne bøger.
Der hænger ogsaa portrætter af slægten Aall gjennem 7 generationer. Perlen af disse er Nicolai Benjamin Aalls billede malt i Paris 1763 af den berømte franske maler Lorentz Pasch. Møblementet i det saakaldte blaa værelse skriver seg fra Brekke (søndre Brekke i Gjerpen G.S.), hvor det stod i det rum, som beboedes af Christian Fredrik, da han i 1813 besøgte Niels Aall paa Brekke.
Det blaa værelse paa Ulefos blev i 1878 beboet af den franske keiserprins Napoleon ved hans besøg, sammen med kronprins Gustav, den nåværende konge af Sverige. Prins Eugen har ogsaa besøgt Ulefos og i 1912 var kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav gjæster paa Ulefos."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Hovedbygningene paa Ulefos hovedgaard og Lille Ulefos fredet i henholdt til lov av 3. des.1920, ifølge skrivelse fra riksantikvaren, dat. 5. juli 1923, tingl. 13. febr. 1924."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 286. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning, avholdt 27/12-1932, hvorved til Nils Frederik Nicolai Aall er utskilt Ulefos Brug (til bnr 4) av skyldmark 7,80, tingl. 6/1-1933."

Godseier, generalkommisær, brukseier
Nils Frederik Nicolai Aall (Nils Frederik Aall) herfra f. 19/8-1911 d. 8/4-1981.
g. på Bogstad gård 21/3-1935 m. Karen Egeberg f. 31/3-1911 d. 17/11-2007, d.a. godseier Westye Parr Egeberg og Nini Wedel Jarlsberg.
1. Nini Frances Beckett Aall f. 1936 g. 1957 m. advokat Asmund Simonsen, 4 barn.
2. Karen Eugenic Beckett Aall f. 1940 g. 1966 m. sivilingeniør Carl Preben Høegh. 1 barn.
3. Benedicta Henrikka Beckett Aall f. 1944 g. 1971 m. advokat Nils August Bugge.
4. Niels Cato Beckett Aall f. 1953. Overtok Aall Ulefos brug.
Eier 1/1-1933.

"Ulefos Hovedgaard" oppgis i 1933 å være ca. 320 måI dyrket jord, og skogarealet er omlag 1800 mål..

Kilde: Fritt etter artikkel av Gerhard Hedlund i Holla I (1976).
Nils Frederik Aall tok over farens bedrift, "Aall-Ulefos Brug" den 1. januar 1933. Av utdannelse har han engelsk Boarding School 1928, Oslo Handelsgymnasium 1930, Ecole Foresticre i Nancy 1931 og Sågverkskolan i Hernösand 1932.
Brukseier Aall har hatt en rekke tillitsverv i skogbruket og industrien. Han har blant annet vært medlem av Statens Skogforsøkskommisjon og Norges Landbruks-vitenskapelige Forskningsråd og for tiden Rasjonaliseringsfondet for skogbruket. Han har videre vært formann i Den Norske Tremasseforening, Norges Trefor-edlingsråd, president i Norges Industriforbund og ble siden formann for den norske avdeling av Det Internasjonale Handelskammer og for styret i Norges varemesse. Han har også vært president i Det Fransk-Norske Handelskammer og har ved de tre siste verdensutstillinger i Bryssel 1957, i Montreal 1967 og i Osaka 1970, representert Norge som generalkommisær. Han er ridder av den belgiske kroneorden og kommandør av Leopoldordenen og av den franske æreslegion.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Dokument, hvorved Cato Aall tilstår Ulefos brug, bnr 4, rett til vederlagsfritt at henlegge tømmer langs Ulefos gårds strand på en nærmere beskrevet strekning, dog
må ikke denne rett utøves således at Ulefos gårds adkomst til Eidselven og Strømoddbugten stænges f.eks. for tømmerdrift, dat. 6/4-1935, tingl. 6/5-1935."

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Erklæring dat. 3/11, dagbokført 5/11, grunnbokført 12/11-1943, hvorved Cato Aall og Eugenie Aall bestemmer at der for fremtiden, for å undgå skjemmende bebyg-
gelse omkring hovedbygningen på Ulefoss Hovedgård, pålegges denne eiendom som heftelse at det ikke må fraselges tomter nærmere hovedbygningen enn 350 m.
Hovedbygningen på Ulefoss Hovedgård med tilstøtende ca. 34 mål park og have skal i sin tid overgå til en stiftelse. For å sikre dette pålegges hovedbygningen med
omliggende park og have den servitutt, at det ikke skal kunne treffes noen dispensasjon over dette eller dele derav, ved pantsettelse eller på annen måte, som måtte
komme i strid med denne del av eiendommens overgang til stiftelse."

Forvaltere ved Ulefos Saugbrug

Hovedkilde: En grundig gjennomarbeidet artikkel av Per Bernt Tufte. Trykt i Holla Minner 2007, fra side 100.
Andre kilder: Kirkebøker, manntall, folketellinger, skattelister, skifter m.m.

Forvaltere kan kanskje sammenlignes med de senere direktører, som var ansvarlig for drifta ved sagbruket. De bodde tidligere i "Saugforvaltergaarden".
Noen kjøpte seg egne hus.
Vi leser lite om forvaltere ved Ulefos brug før Herman Leopoldus (1701-1759) kjøpte gården Ulefoss i 1722. Han brukte trolig samme forvalter begge
steder den første tiden, nemlig Engelbret Bomhoff.

Forvalter og proprietær
Engelbret Bomhoff.
Bruker i 1721. Se Eie øvre.

Engelbret Bomhoff var først forvalter for sekretær Herman Leopoldus ved Bolvik jernverk i Solum. I 1721 flytta han til "Ulefos Saugbrug"
og ble forvalter her for den samme Leopoldus. Da Leopoldus ble eier av Det Holdenske Jernværk i 1726, fortsatt han som forvalter der.
Engelbret Bomhoff kjøpte i 1723 Eie øvre, som var en frigård under jernverket, og bosatte seg der.

Forvalter/ fullmektig, trelasthandler, sagbrukseier, kjøpmann
Niels Jacobsen Aall (Niels Aall d.e.) f. 1702 i London bg. 3/5-1784 i Porsgrund. "Begraved Kiøbmand Niels Aall, 82 aar gml.", s.a. trelasthandler Jacob Nielsen Aall d.e. i London og Frances Beckett fra England.
g1g på Bjørntvedt i Eidanger 17/11-1729 m. Margrethe Nielsdatter Josten f. ca. 1706 bg. i Eidanger 6/5-1737. "Monsieur Niels Aalls Kiæriste Margaretha Nielsd. Josten, 31 Aar gml.", d.a. Niels Josten og Kirsten Borse.
g2g 1738 m. Benedicta Henrica Bergh f. ca. 1712 bg. 22/5-1748 i Eidanger. "Begravet Monsieur Niels Aalls H. Kieriste Benedicta Henrica Berg, 36 aar gml.", d.a. hoffassessor og lagmand Niclas Bergh.
g3g i Eidanger 19/10-1753 m. Frederica Sophie Rasch fra Porsgrund f. ca. 1726 bg. 2/10-1760. Begravet ved Porsgrund "Madame Friderica Sophia Aall, 34 aar gml.", d.a. rektor og cancelliråd Jacob Rasch og Anne Deichmann (d.a. biskop Deichmann).
1. Kiersten dpt. 26/4-1730 i Eidanger bg. i Eidanger 24/5-1730. "Monsieur Nielsen Nielssøn(!) Aalls Kiæsten."
2. Fransischa Susanna dpt. 17/4-1731 i Eidanger bg. 21/6-1732 i Eidanger, 1 aar gml.
3. Jacob Aall dpt. 26/2-1732 i Eidanger bg. i Eidanger 1736.
4. Niels Aall dpt. 8/6-1733 i Eidanger bg. 2/11-1734 i Eidanger. "Monsieur Niels Jacobsøn Aalls og Grethe Nielsdatters Niels, 1 aar, 6 mnd, 3 uger gml."
5. Kirsten Nielsdatter Aall dpt. 26/11-1734 i Eidanger g.m. forvalter ved "Ulefos Saugbrug" Lars Gartner. Se nedenfor.
6. Niels Nielsen Aall dpt. 7/1-1736 i Eidanger bg. 3/12-1760. "Begravet ved Porsgrund Niels Aall den yngere, 27 aar gml."
7. Jacob Aall dpt. 20/4-1737 i Eidanger. Trolig død samme uke.
Barn i 2. ekteskap:
8. Nicolai Benjamin Aall dpt. 12/11-1739 i Eidanger. Se Eiere.
9. Jacob Christian Aall dpt. 16/9-1741 i Eidanger.
10. Fransischa Margaretha Aall dpt. 1/6-1743 i Eidanger.
11. Constance Aall dpt. 9/3-1747 i Eidanger bg. 1777.
Barn i 3. ekteskap:
12. Jacob Aall f. 25/6-1754 i Porsgrunn (dpt. 1/7-1754 i Eidanger). Se Borgestad gård i Gjerpen.
13. Benedicta Henrica Nielsdatter Aall dpt. 27/1-1756 i Eidanger d. 21/8-1813 i Porsgrunn.
14. Anne Sophie dpt. 11/5-1758 i Eidanger bg. i Eidanger 9/4-1760. "Niels Aals barn fra Porsgrund, Anne Sophie, 2 aar."
Forvalter/ fullmektig 1721 - 1729. Trolig også senere forvalter her med bosted Porsgrunn.

I de fleste offisielle slektsbøker over adelsfamilier og andre familier i det øvre skikt av samfunnet, ser man kun de barna som vokste opp og ofte "ble til noe".
Det ser så ryddig og fint ut slik. Men ved å vise alle barn som ble født ser vi en familie, som de fleste andre, med små barn som dør - gleder og sorger.
Akkurat som hos folk flest på samme tid.

Vi ser at Niels Aall d.e. giftet seg første gang på Bjørntvedt gård i Eidanger, hvor Herman Leopoldus d.e. bodde. Da var det nok
også Leopoldus som holdt hele bryllupet for sin gjennom 8 år "fuldmægtig", som hadde bestyrt "Ulefos Saugbrug" for han. Det
var ved denne anledning Leopoldus forærte Niels Aall en eiendom i Porsgrunn (Kammerherregården?).
Denne familien bodde fra ca. 1730 i nettopp Kammerherregården. Barna ble født så tidlig at Ø. Porsgrunn kirke ennå ikke var
bygd. Porsgrunn hørte da til Eidanger prestegjeld. De måtte derfor helt til Eidanger kirke for å døpe sine barn og gravlegge sine
døde. - Ø. Porsgrunn kirke ble ikke tatt i bruk før 20. mars 1764.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Monsieur Niels Nielsen(!) Aalls og Margrethe Nielsd. Jostens første barn, Kierstenn: Frue Cancelieraad Leopoldus og Madame Bolmands Else Brinch, Hr. Cancelliraad Leopldus, Cancelliraad ved Wold, Leopoldus, og Amtmand Christian Bergh og Monsieur Hendrich Malling.
F.f. Niels Aalls og Madamme Grette Jostens Frandsitscha Susanna: Frue Cancelliraad Kirsten Brinch, mademoiselle Karen Jensd. Bolmands, Hr. Contoleur Uldrich Antony de Rohde, Hans Kiærrull og Monsieur Halvardius Borse.
F.f. Niels Jacobssøn Aals og Margrette Nielsd. Jostens Jacob: Madame Kiærruls, Jomfr. Bergh, Hr. Tolder monsieur Efvert Jallings og Monsieur Hendrich Broborg(?).
F.f. Monsieur Niels Aalls og Madame Margethe Nielsdatters Niels: Frue Cancelliraads paa Borrestad Margrethe Deichman, Frue Inger Borse, Gunder Buer, Monsieur Frideric Proph, Monsieur Søfren Boumand.
F.f. Monsieur Niels Jacobssøn Aalls og Madame Margethe Nielsdatters Kirsten: Madam Anhonetta Smidt, Stina Borse, Hr. Justitsraad Herman Leopoldus, Monsieur Hans Kierulf, Monsieur Holter Studiosus, Monsieur Søeren Leopoldus.
F.f. Monsieur Niels Aals og Margrethe Jostens Niels: Madame Kiærulf, Jomfr. Bergh, CancelliRaad Herman Leopoldus, CancelliRaad Carl Deichman, Controleur Frideric Biener.
F.f. Monsieur Niels Aals Jacob: CancellieRaad Leopoldi Frue, Margaretha Deichman, Jomfrue Kirstine Bovman, Tolder Frisenberg, Conroleur Biener og Monsieur Willum Deichmand.
F.f. Monsieur Niels Aals og Benedicta Henrica Bergs Nicolai Benjamin: Peder Lorentzøns kiæriste Kirsten Malling, Jfr. Constance Berg, CammerRaad Kierulf, Tolder (Peter) Frisenberg, Controleur Biener.
F.f. Monsieur Niels Aals og Benedicta Henrica Bergs Jacob Christian: H. Peder Lunds Enke, Boel Jousten, Jfr. Inger Borse, CancellieRaad Løvenskiold, CamerRaad Vilhelm Deichmand, Monsieur Reedsch paa Closteret.
F.f. Monsieur Niels Aals og Benedicta Henrica Bergs Fransisca Margaretha: Skipper Søfren Nielsøns Kieriste Constansce Berg, Jfr. Borse hos CancelliRaad Løvenskiold, CancelliRaad Carl Deichmann, Tolder Frisenberg Controleur Biener.
F.f. Monsieur Niels Aals og Benedicta Henrica Bergs Constance: Frue Carstensens sc. Charlotte Sophia Suchow, Jfrue Karen Bovmand, Contoleur Biener, Monsieur Søfren Nielsøn, Monsieur Borse og Monsieur Søfren Bovmand.
F.f. Monsieur Niels Aals Jacob: Frue Schnel, frue Capitain Rasch, Jomfr. Kirsten Aall, Oberst Deichman, CancelliRaad Løvenskiold junior, Søren Nielsen.
F.f. Niels Aals Benedicta Henrica: Frue Løvenskiold paa Fossum, Jomfr. Elenora Rasch, Cancelliraad Deichmann, Cancelliraad Schnel, Cammerraad Deichman, Nicolai Aal.
F.f. Monsieur Niels Aals Anne Sophie: Frue Oberstinde Deichman, Jomfrue Constance Berg, Hr. Cancelliraad Løvenskiold paa Borgestad, Captain Rask, Controleur Biener.

Niels Aall d.e. (1702-1784) som ung.

Den unge Niels Aall var fullmektig på Ulefoss sagbruk i 8 år. Dette vet vi av et gavebrev fra Herman Leopoldus til denne Niels Aall av 1729, i det Herman Leopoldus forærte Niels Aall en bolig, da han gifta seg med ei søsterdatter av Leopoldus sin kone. I gavebrevet var det nevnt at Niels Aall har vært fullmektigen hans i 8 år. Samme år begynte Niels Aall d.e. og etablere seg i Ø. Porsgrund som trelasthandler og sagbrukseier. Niels Aall fortsatte å ha et visst overoppsyn med Ulefoss sagbruk i flere år, ved siden av sine egne forretninger. Det ser vi av korrespondansen mellom dem i 1740-åra. I 1747 ble Diderich Altenburg ansatt som forvalter. Leopoldus d.e. hadde for lengst kjøpt seg adel og tatt navnet Løvenskiold. Han hadde allerede bodd noen år i Danmark. Se også Det Holdenske Jernværk".

Seignior, forvalter
Diderich Altenburg fra Skien dpt. 26/11-1719 bg. 18/8-1766. "Forvalter Seignior Diderich Altenburg, 47 Aar, ringere end 3 Mnd. og 7 Dage, ved Rommenes."
g. "Hiemme i Huuset" på Ulefoss 20/3-1760 m. jomfru Marichen Johansdatter Barth f. ca. 1737 bg. ved Romnes 15/6-1769. "Marrichen Bomhoff, 32 Aar."
Forlovere: "P. Lund og Søren Bowman."
1. Kirstine Catharine Diderichsdatter Altenburg dpt. 17/9-1760. Fadder som jomfrue Kirstine Altenburg i 1778.
2. Joachim Diderichsøn Altenburg dpt. 19/12-1761 bg. 22/11-1765. "Joachim Diderichsøn Altenburg, 4 Aar, ved Rommenes."
3. Johan Andreas Diderichsøn Altenburg dpt. 26/3-1763.
4. Diderich Altenburg dpt. 24/5-1764.
5. Hans Alstrup Altenburg dpt. 24/8-1765.
Bruker 1747.

F.f. Seignor Didrich Altenburg og Marrichen Barthes Kirstine Catharine: Foged Rougtved, Forvalter Bomhoff, Monsieur Christen Riis, Madame Bomhoff, Jomfrue Karen Bowman.
F.f. Forvalter Altenburg og Marrichen Barths Joachim: Fogden Rougtved, Diderich v. Cappelen, Forvalter Hans Alstrup, Madame Rougtved, Frøken Metthe Sophia Budde.
F.f. Forvalter Didrich Altenburg og Marrichen Barths Johan Andreas: Fogden Andreas Rougtved, Forvalter Hans Alstrup, Monsieur Mads Sørensen, Madame Dorthe Maria Holm, Jomfrue Anna Maria Barth.
F.f. Forvalter Diderich Altenburg og Marrichen Barths Diderich: Hr. Peder Holm, Fendrich Engelbert Bomhoff, Forvalter Hans Alstrup, Madame Anna Elisabeth Bomhoff, Jomfrue Maria Mannal.
F.f. Forvalter Diderich Altenburg og Marrichen Barths Hans Alstrup: Major Axel v. Bruun, Alexander Carlheim, Forvalter Hans Alstrup, Madame Maren Eleonora Schierven, Jomfrue Margrete Elisabet Vølner.

"Segnior Altenborg" var første gang nevnt i Holla kirkebok som fadder i juni 1745.
Vincentz Altenburg var nevnt som fadder i aug. 1746.
Monsieur Diderich Altenborg første gang nevnt som fadder i Holla i okt. 1747.

Diderich Altenburg var sønn av kjøpmann i Skien, Jochum Altenburg og hans hustru Christine Jochumsdatter Hein.
Hans gamle far døde her og ble gravlagt ved Romnes 18/12-1745. "Jochum Altenborg, 61 Aar, ved Romnæs."

Det ble holdt skifte her etter fruens søster jomfrue Maria Hein, som døde her i 1755. Side 221 i Skifteregisteret (Arne Johan Gjermundsen).

Enka Marichen Johansdatter Barth ble g2g i Holla i 1767 med fenrik Engelbret Christopher Bomhoff. Se Eie øvre.
Skifte på Eie etter Marichen i 1772, side 32/33.

Forvalter, tømmerfogd
Bertel Jobsøn Arveschoug fra Storgaden 165 i Porsgrunn, Eidanger prestegjeld f. ca. 1707 d. 1779, s.a. skipper Job Christensen Arveschoug fra Oseb. i Gjerpen og Elisabeth Berthelsdatter Bomhoff.
g1g i Gjerpen 16/2-1728 m. enke Kirsten Realfsdatter Wright fra Larvik f. ca. 1698 bg. i Gjerpen 4/2-1763. "Berthel Jobsens kone 65 aar."
g2g m. Inga Maria Møller fra Porsgrunn f. ca. 1715 bg. 10/10-1772. "Madame Inga Maria Møller, Sal. Arveschougs, 57 Aar fra Porsgrund, begravet ved Rommenes."
1. Maren Berthelsdatter dpt. 6/4-1731 i Gjerpen.
2. Guniild Margrethe Berthelsdatter dpt. 29/1-1733 i Gjerpen.
3. Annette Berthelsdatter dpt. 28/5-1736 i Gjerpen.
4. Ole Thue Arweschou dpt. 16/7-1738 i Gjerpen.
5. Else Vilhelmina dpt. 25/4-1743 i Gjerpen bg. 26/2-1744 i Gjerpen. "Bertel Jobsøns Else Vilhemina, 1/3 Aar."
Forvalter ca. 1766 - 1776.

F.f. Bertel fra Osebachens Maren: Boje, Job, Hans Buer, Jens Kiils qde., Jobs datter.
F.f. Bertil Jobssøns Gunnild Margrete: Job Arweskou, Realf Bøjessøn, Christian Arweskoug, Wilhelmina Kirsten Bøjesdatter.
F.f. Bertel Arweschous Annette: Frans Cudrio, --- Vinter, Halvor Jobssøn, ----- Kieriste Margrete, Jens Jobssøn.
F.f. Bertel Jobssøns Ole Tue: Jan Usler, Hans Smed, Halvor Jobssøn, Realf Bøjessøn, Jobs hustru og datter.
F.f. Bertel Jobssøns Else Vilhelmina: Christian Arvescou, Hans Bratsberg, Anders Rasmussøn, Hans Buers qde.

Hans første kone, Kirsten Realfsdatter Wright, var enke etter kjøpmann Ole Knudsen Wulfsberg.

Kilde: Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund o.s.v. (C. S. Schilbred) -1956.
"Bert(h)el Jobsen Arveschoug fikk borgerbrev for Porsgrunn den 26/4-1731.Han nevnes som tømmerfogd i 1743. Etter noen år tidligere å ha flyttet til Ulefoss, sa han opp sitt borgerskap 6/7-1772."

Kilde: Per Bernt Tuftes artikkel i Holla Minner 2007, side 100 og kirkebøker for Gjerpen, Eidanger.

Forvalter
Lars Gartner fra Kongsberg dpt. 6/3-1734 bg. 29/10-1800 i Holla. "Forvalter Lars Gartner, ved Romnæs, 66 Aar 33 Uger 6 Dage.", s.a. Christopher Gartner g. på Kongsb. 25/6-1733 m. Maria Nilsd. Spæren.
g1g i Ø. Porsgrunn 20/3-1764 m. Kirsten Nielsdatter Aall fra Porsgrunn dpt. 26/11-1734 i Eid. bg. 8/2-1766 i Ø. Porsgr. "Madame Kirsten Aall Gartners, 31 Aar.", d.a. Niels Jacobsen Aall. Se ovenfor.
g2g i Ø. Porsgrunn 31/12-1775 m. Constance Henrichsdatter Bergreen fra Porsgrunn dpt. 27/8-1755 i Eidanger bg. 2/1-1808 i Holla. "Den værdigste Kone, Madame Constance Gartner, 52 Aar."
1. Christopher Gartner dpt. 21/12-1776 bg. 10/9-1780. "Christopher Gartner, Romnæs, 3 Aar 39 Uger."
2. Kirsten Larsdatter Gartner dpt. 11/2-1778 g.m. forvalter Christopher Ludvig Poppe. Se Holden jernværk. Se også Bø store.
3. Margaretha Fridericha Gartner f. 11/7-1779 bg. 4/9-1780. "Margaretha Fredericha Gartner, Romenæs, 1 Aar 7 Uger 6 Dage."
4. Niels Larsen Gartner f. 20/12-1781 bg. 15/4-1783. "Niels Gartner, ved Romenæs, 1 Aar 16 Uger 5 Dage."
5. Amborg Margrethe Larsdatter Gartner f. 7/4-1785 g.m. forvalter Bertel Bomhoff ved jernverket. Se Eie øvre.
6. Marie Henriche Larsdatter Gartner f. 19/10-1787 g.m. enkemann forvalter Bertel Bomhoff. Se Eie øvre.
Bruker 1776.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Forvalter Lars Gartner og Madame Constance Bærgreens Christopher: Hr. Kammerraad Rougtved, Niels Aall i Porsgrund, Segnior Hendrich Bærgreen, Madame Holm, Jomfrue Anna Dorotha Rasch.
F.f. Forvalter Lars Gartner og Madame Constanze Bergreens Kirsten: Hr. Kammerraad Løwenschiold, Segnior Nicolaj Jacob Aall, Segnior Bergreen, Madam Hagerup, Jomfrue Rasch.
F.f. Hr. Forvalter Gartners Margaretha Fridericha: Frue Rougtved, Frøken Budde, Hr. Guardein Berggraw, Hr. Forvalter Møldrup, Hr. Henrich Berggreen, Frans Berggreen.
F.f. Forvalter Gartners Niels: Hr. Fændrik Bomhof, Hr. Guardein Berggraw, Mæster Jon Poulsen, Madame Thornsohn, Jomfrue Eleonora Berggreen.
F.f. Hr. Forvalter Gartners Ambor Margrethe: Hr. foged Thornsohn, Segnior Raaberg, Monsieur Barth, min kone, Jomfrue Ulrica Berggreen.
F.f. Hr. Forvalter Gartners Marie Henriche: Hr. Forvalter Bredsdorf, Segnior Christopher Bomhof, Monsieur Johan Altenborg, Frue Bomhof, Frøken Schwentzen.

Lars Gartner er første gang nevnt i Holla kirkebok i des. 1776, samme året som han kom hit.

Død her i 1813:
Enkemadame Johanne Wølner f. ca. 1745 d. 24/7-1813. "Enken Madame Johanne Wølner fød Gartner, 68 Aar 7 Mnd. 12 Dage."
Dette er hans søster, nevnt i skiftet nedenfor.

Lars Gartner levde i 1798 og er da nevnt i skifte etter broren Jørgen Gartner i Porsgrunn, som druknet i 1798, 48 år gml.
I skifte var han nevnt som: "Broder Lars Garthner ved Uhlefoss."
Deres søster var nevnt i samme skifte: "Søster Johanne Marie Garthner, enke efter afgagne Niels Wølner paa Kongsberg."

Kilder: Eidangerslekt.org, samt Holla kirkebøker.

Kilde: Holla I.
Jordebok over Niels Aals jordegods i 1777. Oppbevart på Brekke museum i Skien. Niels Aall eide da 74 gårder og bruk i Telemark, foruten Ulefoss, Bjørntvet ved Porsgrunn, 2 priviligerte sager på Smieøya i Skien, 2 priviligierte sager ved "det Vesterfieldske Brug", samt skog som hørte til (Herre sag i Bambleog Svenseid sag i Lunde), videre store skogeiendommer i Vinje, Skafså (Mo), Vrådal (Kviteseid), Lårdal, Eidanger og Gjerpen. m.m. Videre var han eier av 11 skip som han brukte i sin eksport fra Porsgrunn til England og Frankrike. Han bodde i Kammerherregården i Porsgrunn, en gård som hans far hadde oppført. Bøkene viser at han kunne skipe (eksportere) opptil 90 ladninger på et år.

Lille Ulefoss
Forvalterbolig.

"Lille Ulefoss" ble oppført som forvalterbolig for sagbruket i ca. 1813-1815. Den nye forvalteren, Morten Bredsdorph ba om tillatelse fra eieren,
Niels Aall, om å sette i gang dette arbeidet rundt 1813. Arkitekt og byggmester Johan Godtfried Bøydler og byggmester Hans Hansen Horn,
fikk oppdraget. Bøydler var nettop ferdig med bygging av den nye hovedbygningen på Fossum i Gjerpen. Sagbrukseieren Niels Aall nevnte i ett
av sine brev senere at bygningen nok var noe vidløftig utført. Lille Ulefoss ble også fra tid til annen benyttet som enkesete.

Forvalter
Morten Bredsdorph (Bredsdorff) fra Holden jernverk f. ca. 1775 d. 2/2-1815. "Morten Bredsdorff, Forwalter ved Saugbruget, 39 1/2 aar gml.", s.a. forvalter ved jernverket Peter Bredsdorph. Se Jernverkets forvaltere.
g. i Holla 30/7-1801 m. Christina Marie Wølner f. ca. 1775 d. 1/11-1821. "Christine Maria Bredsdorff født Wølner, Forwalter Bredsdorffs Enke, ved Saugerne, 46 Aar."
Forlovere: "Hr. Forvalter Poppe og Hr. Berthel Bomhof."
1. Petronelle Nicoline Laurine Bredsdorff f. 7/5-1802.
2. Peter Morten Bredsdorff f. 15/1-1804. Se Familie 51 - Verket 1782.
3. Christopher Wølner Bredsdorff f. 23/10-1805.
4. Beatha Henrica Nicoline Bredsdorff f. 12/11-1807 d. 23/8-1861 på Ulefos Brug av "Blodgangsepidemi", 53 år gml. Ugift.
5. Johanne Maria Bredsdorff f. des. 1809.
6. Constantius Gartner Bredsdorff f. 10/2-1812.
7. Niels Aall Bredsdorff f. 15/5-1814.
Forvalter ca. 1800.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Forwalter M. Bredsdorff og Christine Wølners Petronelle Nicoline Laurine Bredsdorff: Poppe, Bomhoff, Horn, Madame Wølner, Madame Tem(?!), Jomfrue Thornson.
F.f. Hr. Forwalter Bredsdorff og Hustrue Christine Wølners Peder Bredsdorff. (Peter Morten): Forwalter Poppe, B. Bomhoff, Masemester Swendsen, Madame Gartner, Jomfrue Ch. Bredsdorff.
F.f. Forvalter M. Bredsdorff og Christine Wølners Christopher Wølner: Capitain Hoell, Hr. Bomhoff, Hr. Thornsohn, Madame Poppe, Jomfrue Gartner.
F.f. Hr. Forvalter Bredsdorff og Hustrues Beata Henrica Nicoline: Hr. N. Aall, Sergeant Øvre, Hr. Holten, Madame N. Aall, Jomfrue Hoell.
F.f. Forwalter Bredsdorff og Hustrues Johanne Maria: Kiøbmand Bruun, Kapitain Bredsdorff, Sr. Hoell, Madame Bomhoff og Jomfrue Bockman.
F.f. Forvalter M. Bredsdorff og Christine M. Wølners Constantius Gartner: Frue von Høyum, Jomfrue Friderikke Poppe, Capitain von Høyum, B. Bomhof og Studiosus Poppe.
F.f. Forwalter M. Bredsdorff og Christine Maria Wølners Niels Aall: Frøken Aall, Madame Cappelen, Jomfrue A. Blom, Statsraad Aall, Major Grønvold, D. Cappelen, A. Wille og F. W. Poppe.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Skifteprotokoll 1809-1815, folie 854b (Sted: Forvaltergaarden)
"Kongelig bevilling for Christina Bredsdorph, Enke after afdøde Forwalter ved Ulefos Saugbrug Morten Bredsdorph, til at sidde i Uskiftet boe."
Brynnildsen Svea 4 uger 4 dage. Etter Arne Johan Gjermundsens Skifteregister.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Skifteprotokoll 1824-1828, folie 297a.
Forvaltergaarden 1821. Enkemadame Christina Marie Bredsdorff født Wølner død.
Arvinger, Deres Børn:
1. Peter Morten Bredsdorff, 18 Aar. Formynder: Sakfører Christen Dahl.
2. Christopher Wølner Bredsdorff, 16 Aar. Formynder: Forvalter Christopher Ludvig Poppe.
3. Constantius Gartner Bredsdorff, 9 Aar. Formynder: Grosserer Nicolai Plesner i Skien.
4. Niels Aall Bredsdorff, 7 Aar. Formynder: Statsraad Niels Aall.
5. Petronelle Nicoline Laurine Bredsdorff, 19 Aar. Formynder: Forvalter Christopher Ludvig Poppe.
6. Beatha Henrica Bredsdorff, 13 Aar. Formynder: Grosserer Diderik Cappelen d.e.
7. Johanna Marie Bredsdorff, 11 Aar. Formynder: Proprietair Berthel Bomhoff.
Etter Arne Johan Gjermundsens Skifteregister.

Begge foreldrene døde fra sine umyndige barn. Den yngste var bare 7 år gammel. Dette må ha vært dypt tragisk for dem.

Forvalter
Jacob Ude Høst (Jacob Høst) fra Sjælland i Danmark f. 1788 d. 1863.
g.m. Halvordine Kathrine Linaae f. ca.
1. Maria Lovise Jacobsdatter Høst f. 13/3-1816.
2. Peter Georg Jacobsen Høst f. 24/5-1818.
Bruker 1816 - 1825.

F.f. Forwalter Jacob Høst og Halvordine Kathrine Linaaes Maria Lovise: Madame Bredsdorff, Jomfrue Poppe, Forwalter Linaae, Postmester Bentsen, Doctor Clausens Søn Lieutenant Mechlenburg, Hr. Bomhoff, Skibskaptein Bredsdorff og Studiosus Poppe.
F.f. Forwalter Jacob Høst og Halvordine Katrine Linaaes Peter Georg: Madame Bomhoff, Madame Blom, Jomfrue Poppe, Doctor Roosen, Masovnmæster Svendson, Bogholder Andersen, Hr. Wille, Hans Juell, Christopher Dahl og P. Knutzon.

Kilde: Artikkel i Holla Minner 2007 av Per Bernt Tufte. "Forvaltere og fullmektiger ved sagbruket på Ulefoss."
Før han kom til Ulefos Sagbrug var han materialskriver på jernverket. Han flytta i 1825 med sin familie til Vallø i Jarlsberg (Vestfold) og var forvalter ved saltverket der fra samme år. Han fikk en sønn med samme navn som seg selv. Han ble lege og var bosatt i Moss .

Kontorbetjent, fullmektig, forvalter, handelsborger i Skien
Poul Knutzen f. ca. 1788 d. 25/2-1863 på Snipetorp i Skien. "Handelsborger Poul Knudsen, Snipetorp, 74 Aar gl., Alderdomssvaghed."
g.m. Johanne Mariane Aalborg fra Osebakken? f. ca.
Bruker av "Lille Ulefoss" 1826 - 1839.

Kilde 1: Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund o.s.v. (C. S. Schilbred) - 1956.
Vi finner i Borgerboka følgende opplysninger: Poul Knutzen, 50 år gl. Hadde i 23 år tjent statsråd Niels Aall, dels som kontorbetjent, dels som forvalter ved Ulefos Sagbrug. Borgerbrev som kjøpmann 18/4-1839. Endret til Borgerbrev som høker og marketenter i Skien 15/4-1841.

Kilde 2: Kirkebøker for Holla, Porsgrunn, Solum og Skien, samt folketellingene 1865 og 1875
Av Skien kirkebok kan vi se at de fikk hele 4 dødfødte barn på 1850-tallet. JOBB VIDERE MED SKIEN KB'er.

Fullmektig, bokholder, forvalter
Johan Benedictus Johnsen fra Ø. Porsgrunn f. 11/8-1823 d. 3/9-1913 i Drøbak. "Fhv. Brugsfuldmægtig Johan Benedictus Johnsen.", s.a. skipskaptein Jørgen Johnsen i Porsgrunn og Johanne Berthea Wiig.
g1g i Skien 14/12-1858 m. Hanna Gurine Offenberg fra Gråten i Solum f. 8/2-1833 d. 2/9-1866, 33 år gml. i Lille Ulefoss av "Tæring", d.a. Jacob Henriksen Offenberg og Anne Jørgensdatter.
Forlovere: "P. Offenberg og Th. Offenberg."
g2g i Holla 28/11-1867 m. Joachime Thorsen fra Skien f. 19/3-1841 d. 4/2-1927 i Drøbak, d.a. sjøfarende Thor Olsen i Skien og Karen Johnsdatter.
Forlovere: "Brugseier Nils Aall og Kapellan Thygesen."
1. Jørgen Johnsen f. 2/7-1859 i Holla. Se nedenfor.
2. Anna Jacoba f. 16/3-1861 d. 19/6-1861.
3. Annette Jacobine Johnsen f. 25/2-1863. Ugift i januar 1891, da hun var på besøk hjemme. Hun var da "musikklærerinde" i Skien.
Barn i 2. ekteskap:
4. Jacob Funnemark Johnsen f. 2/9-1868 i Holla. Ugift student i Christiania, da han var på besøk hjemme i januar 1891.
5. Hanna Gurine Johnsen f. 29/6-1871. Ugift huslærerinde og bodde hjemme i januar 1891.
6. Johanne Carithe Johnsen f. 21/9-1873. Ugift med husgjerning, og bodde hjemme i januar 1891.
7. Inga Mariane Benedicte Johnsen (tvilling) f. 6/11-1875. Ugift med husgjerning, og bodde hjemme i januar 1891.
8. Thomas Johnsen (tvilling) f. 6/11-1875. Middelskoleelev i Holla 1891.
9. Henriette Johnsen f. 6/1-1877.
Fullmektig/ forvalter ca. 1850.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Fuldmægtig Johan Benedictus Johnsen og Hanna Gurine fød Offenbergs Jørgen: Madame Anne Offenberg, Jomfru Mariane Elise Offenberg, Skibscapitain Jørgen Johnsen, Bager Petter Offenberg, Kjøbmand Marthinus Ludvigsen.
F.f. Fuldmægtig Johan Benedictus Johnsen og Hanna Gurine f. Offenbergs Anna Jacoba: (Ingen faddere). Hjemmedøbt ved John Olsen Bruget. Død 19. Marts uden at komme i Kirke.
F.f. Bogholder Johan Benedictus Johnsen og Hanna Gurine født Offenbergs Annette Jacobine: Madame Svendsen, Jomfru Jacobine Offenberg af Skien, Forvalter Hansen, Formand John Olsen Saugbr. og Barnets Fader.
F.f. Brugsfuldmægtig Johan Benedictus Johnsen og Joachime f. Thorsens Jacob Funnemark: Madame Susanne Hundewadt, frøken Justine Bolette Hanssen, Frihandler John Olsen Ulefos, Skolelærer Andreas Olsen Ulefos og Barnets Fader.
F.f. Fuldmægtig Johan Benedictus Johnsen og Joakima Thorsens Hanna Gurine: Fru Louise Schafraneck, Frøken Bertha Hansen, Landhandler Hundewadt, Landhandler Tronsen og Barnets Fader.
F.f. Fuldmægtig Johan Benedictus Jonsen og Joachima Olsens Johanne Carithe: Barnets Moder, Frøken Ida Offenberg, Gartner Schaffraneck, Landhandler Jon Olsen Uhlefos og Barnets Fader.
F.f. Fuldmægtig Johan Benedictus Johnsen Uhlefos og Joachima født Thorsens Inga Mariane Benedicte: Fru Marie Hansen, Jomfru Thomine Thorsen, Gartner Schaffraneck, Student Peder Østby og Barnets Fader.
F.f. Fuldmægtig Johan Benedictus Johnsen Uhlefos og Joachima født Thorsens Thomas: Fru Louise Schaffraneck, Frøken Ella Hansen, Forvalter Hansen, John Olsen Uhlefos, Kand. Hr. Aksel Sønderaal.
F.f. Fuldmægtig Johan Benedictus Jonsen og Joakima f. Thorsens Henriette: Barnets Moder, Frøken Elise Asbjørnsen, Landhandler A. Hundevadt, Organist Stavnem og Barnets Fader.

Tjenestefolk i 1865:
Joakime Olsen (Thorsen), Husholderske, ugift, 24, f. i Skien.
Bergitte Olsdatter, Tjenestepige, 22, f. i Hvidesøe (Kviteseid).

Kilder: Kirkebøker for Holla, Porsgrunn, Solum og Skien, samt folketellinger.
Av folketellinga for 1865 kan vi se at hans første kone var død. Han hadde ei ung husholderske, Joachime på 24 år boende her. Mindre enn 2 år senere var han gift med henne. Joachime fikk ved konfirmasjonen den 19/4-1857 i Skien kirke karakteren "Meget god" i kristendomskunskap og flid.
Johan Benedictus hadde i januar 1891 følgende titler: Bogholder, Legatkasserer, Sparebankeier og Accuranseagent.
Under folketellinga 1910 finner vi familien igjen i Drøbak, Akershus. Der bodde de i et hus i Storgata i "Søndre halvdel av byen". Johan Benedictus var bruksfullmektig, sannsynligvis ved et sagbruk ved Drøbak. Ingen av deres barn var nevnt i huset.

Fullmektig, bruksbestyrer (driftssjef)
Martinius Andersen f.
g.m. Albertine Kristine Blikstad f.
1. Agnes Cicilie Andersen f. 29/9-1882.
Bruksbestyrer i 1882.

F.f. Brugsbestyrer (Driftschef) Martinius Andersen og Albertine Kristine født Blikstads Agnes Cecilie: Fru Andersen af Christiania, frøken Augusta Ellefsen, frøken Laura Pedersen af Skien, Forvalter H. O. Hansen, Doctor Oscar Bache, fuldmægtig Jørgen Johnsen.

Kontorsjef, fullmektig (1882)
Jørgen Johnsen herfra f. 2/7-1859, s.a. Johan Benedictus Johnsen. Se ovenfor.
g.m. Fredrikke Nicolaisen fra Drammen f. 14/7-1862.
1. Borghild Gurine Johnsen f. 17/12-1888 i Holla g. i Holla 2/7-1914 m. redaktør Haakon Gjerløv i Fredrikstad f. 25/8-1882 i Stavanger.

F.f. Kontorist Jørgen Johnsen Ulefos og Fredrikke Nicolaisens Borghild Gurine: Fru Petra Nicolaisen af Drammen, Anette Johnsen af Skien, M. D. Ludvigsen af Skien, Joh. B. Johnsen Ulefos og Hans Aall, Søve.

| Hjem | Innhold | Gamle Ulefoss | Eiere | Forvaltere |
| Hustomter | Arbeidere 1700-1891 | Arbeidere 1900-1920 |

Utskilling av hustomter
Fra Ulefoss gård (gnr 42 - bnr 1).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Skylddelingsforretning av 30/11-1946, dagbokført 24/4, grunnbokført 30/4-1947, hvorved utskilles parcellen "Statsråd Niels Aals Minde" (bnr 5) med skyldmark 1,25.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Fullmakt dat. 20/12-1947, dagbokført 22/12-1947, grunnbokført 2/1-1948, hvorved kammerherre Cato Aall gir Nils Fredrik Aall fullmakt til å undertegne tomteleie-
kontrakter for byggetomter utskilt fra denne eiendom på området benevnt Strømodden.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 20/12, dagbokført 22/12-1947, grunnbokført 2/1-1948, hvorved Aall Ulefoss ved Nils Fredrik Aall bortleier en nærmere angitt tomt av denne
eiendom til Nils Pedersen for hans sønn født 5/7-1925 på livstid. Den årlige leie er kr. 25,- Kontrakten inneholder en rekke bestemmelser bl.a. om gjerdeplikt." Tomt nr. 1.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Skjøte dat. 20/12, dagbokført 22/12-1947, grunnbokført 2/1-1948 fra Cato Aall til Nils Pedersen på hus på Strømodden (parcell nr. 7) for kr. 3. 800,- " Tomt nr. 1.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 16/2, dagbokført 17/2, grunnbokført 22/2-1949 fra Aall Ulefos Brug v/ Neils Fredrik Aall, ifølge fullmakt, til Kristian Thorsen på en nærmere
angitt tomt på denne eiendom Leietid er 50 år, Arlig avgift kr. 40.- , hvorfor har 1ste prioritets pant. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak.
Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt med hus." Tomt nr. 2.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/5, dagbokført 24/5, grunnbokført 30/5-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Ivan Jensen på en tomt av denne eiendom i 50 år mot kr. 25,-
i årlig leie, hvorfor har 1ste prioritets pant. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så
lenge Husbanklån påhviler tomt med hus." Tomt nr. 3.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 18/5, dagbokført 24/5, grunnbokført 30/5-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Frank Jensen på tomt av denne eiendom i 50 år mot kr. 50.-
i årlig avgift. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler
tomt med hus." Tomt nr. 4.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 287. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/5, dagbokført 24/5, grunnbokført 30/5-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Sondre Hagen på tomt av denne eiendom i 50 år mot kr. 37,50.-
i årlig avgift. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler
tomt med hus." Tomt nr. 5.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 288. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/6, dagbokført 22/7, grunnbokført 2/8-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Magnus Borgen på tomt av denne eiendom i 50 år mot årlig
avgift kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler
tomt med hus." Tomt nr. 6.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 288. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/6, dagbokført 22/7, grunnbokført 2/8-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Halvor Lindalen på tomt av denne eiendom i 50 år mot årlig
avgift kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler
tomt med hus." Tomt nr. 7.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 288. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/6, dagbokført 22/7, grunnbokført 2/8-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Hans Henriksen på tomt av denne eiendom i 50 år mot årlig
avgift kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler
tomt med hus." Tomt nr. 8.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 288. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/6, dagbokført 22/7, grunnbokført 2/8-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Fridtjof Pedersen på tomt av denne eiendom i 50 år mot årlig
avgift kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler
tomt med hus." Tomt nr. 9.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 288. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 22/8, dagbokført 30/8, grunnbokført 2/9-1949 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Ole Johannesen Fiskestigen på tomt av denne eiendom i
50 år mot årlig avgift kr. 37,50,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Hus-
banklån påhviler tomt med hus." Tomt nr. 10.
Kontrakten er overdratt Ingrid Skårdal ifølge påtegning dagbokført 26/7-1955 (se skjøtet nedenfor).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 289. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 21/6, dagbokført 30/6, grunnbokført 10/7-1950 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Johannes Arnesen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift
kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt med
hus." Tomt nr. 11. (Solgte huset i 1955 - Se nedenfor).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 289. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 1/6, dagbokført 30/6, grunnbokført 10/7-1950 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Henry Lindgren på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift
kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt med
hus." Tomt nr. 12.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 289. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 19/6, dagbokført 30/6, grunnbokført 10/7-1950 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Ingvar Lindalen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift
kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt med
hus." Tomt nr. 13.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 289. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 3/6, dagbokført 30/6, grunnbokført 10/7-1950 fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Peder P. Lindalen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift
kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt med
hus." Tomt nr. 14.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 289. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 22/6, dagbokført 30/6-1950, (grunnbokført 10/7-1950?) fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Kristian Thorsen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig
avgift kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt med
hus." Tomt nr. 15.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 289. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/5, dagbokført 30/6-1950, (grunnbokført 10/7-1950?) fra Nils Fredrik Aall ifølge fullmakt, til Arne Lindalen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig
avgift kr. 25,- Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt med
hus." Tomt nr. 16.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 411. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 22/5, dagbokført 25/5, grunnbokført 2/6-1951 fra Cato Aall til Arne Malmstrøm på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomten. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 17.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 411. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 27/3, dagbokført 9/4, grunnbokført 10/4-1953 fra Cato Aall til Erling Lindalen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomten. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 18.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 414. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 4/5, dagbokført 11/5, grunnbokført 15/5-1953 fra Cato Aall til Odd Austad på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomten. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 19.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 414. Digitalarkivet.
"Skjøte dat. 1/2, dagbokført 4/2, grunnbokført 5/2-1955 fra Sondre Hagen til Henrik Henriksen på hus på leietomt "Sørli" under denne eiendom for kr. 39.500,- " (Tomt nr. 5).
"Husleiekontrakt dat. 12/3, dagbokført 17/3, grunnbokført 25/3-1955, hvorved Henrik Henriksen bortleier et rom og kjøkken i sitt hus "Sørli" under denne eiendom, til Aall Ulefos Brug,
mot kr. 40,- pr. måned. Kontrakten inneholder forskjellige bestemmelser bl.a. om vedlikehold m.v. (Tomt nr. 5).

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 415. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 3/2, dagbokført 16/7, grunnbokført 20/7-1955 fra Cato Aall til Johannes Sætre på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 21.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 415. Digitalarkivet.
"Skjøte dat. 20/7, dabokført 30/7, grunnbokført 30/7-1955 fra Johannes Arnesen til Ingrid Skårdal for kr. 35.000,- på hus på leietomt. Tomt nr. 11.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 415. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 5/4, dagbokført 7/4, grunnbokført 10/4-1956 fra Cato Aall til Johannes Øvrebø på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 22.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 415. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 23/1, dagbokført 12/5, grunnbokført 16/5-1956 fra Cato Aall til John Lindgren på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 23.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 415. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 7/5-1956, dagbokført 12/5, grunnbokført 16/5-1956 fra Cato Aall til Anders Trydal på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 24.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 415. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 11/8, dagbokført 21/8, grunnbokført 22/8-1956 fra Cato Aall til Trygve Torstensen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 25.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 416. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 11/8, dagbokført 31/8, grunnbokført 5/9-1956 fra Cato Aall til Tor Holte på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 26.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 416. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 11/8, dagbokført 19/9, grunnbokført 20/9-1956 fra Cato Aall til Georg Lia på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 27.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 416. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 29/10, dagbokført 9/11, grunnbokført 15/11-1956 fra Cato Aall til Trygve Thorsen på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 28.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 416. Digitalarkivet.
"Tomteleiekontrakt dat. 15/11, dagbokført 15/11, grunnbokført 20/11-1956 fra Cato Aall til Trygve Taraldlien på tomt av denne eiendom i 50 år og årlig avgift kr. 25,- hvorfor 1ste prioritets
pant i hus på tomta. Kontrakten Inneholder en rekke bestemmelser, bl.a. gjerdehold, vei, kloak. Kontrakten inneholder også spesielle bestemmelser så lenge Husbanklån påhviler tomt
med hus." Tomt nr. 29.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 417. Digitalarkivet.
"Skjøte dat. 2/2, dabbokført 28/2, grunnbokført 28/2-1959 fra Eugenie Aall i uskifte etter Cato Aall død 20/9-1957 til sønnesønn Nils Cato Aall f. 5/3-1953 på denne eiendom og gnr. 26 bnr 5 i
Lunde for kr. 100.000,- (skattetakst 208.000,- Stiftelsen "Statsrås Nils Aals Minde" har rett til å disponere 3 værelser i uthusbygningen.
Aall Ulefos Brug har rett til å bortbygsle tomter av eiendommen til ansatte ved Aall Ulefos Brug, samt fornøden grunn til fremføring av kraftledninger m.v. til Aall Ulefos Brug. Skjøtet er utstedt
av verge og overformynderi.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 417. Digitalarkivet.
"Fullmakt dat. 18/4, dagbokført 23/4, grunnbokført 23/4-1959, hvori Nils Cato Aall ved verge og overformynderi gir Aall Ulefos Brug fullmakt til å undertegne tomteleiekontrakter for
byggetomter utskilt fra denne eiendom.

Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. VII 2, folie 418. Digitalarkivet.
"Skjøte dat. 13/6, dagbokført 15/3, grunnbokført 15/6-1959 fra Magnus Borgen til Alfinn Thorkildsen på våningshus med uthus etc på tomt under denne eiendom for kr. 42.500.- "
Tomt nr. 6.

Heretter overført til Grunnboksblad.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 21/12-1959. Leiekontrakt dat. 15/12-1959 til Ronald Bjerke på tomt nr. 30.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 30/5-1960. Leiekontrakt dat. 30/4-1960 til Leif Eriksen på tomt nr. 31.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 14/6-1960. Leiekontrakt dat. 30/4-1960 til Øivind Lindland på tomt nr. 32.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 15/2-1961. Leiekontrakt dat. 26/1-1961 til Tarald Ragnvald Wiik på tomt nr. 33.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 30/1-1963. Leiekontrakt dat. 14/1-1963 til Gustav Johansen på tomt nr. 34.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 6/6-1963. Leiekontrakt dat. 20/5-1963 til Halvard Nes på tomt nr. 35.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 12/6-1963. Leiekontrakt dat. 20/5-1963 til Andreas Kleiva på tomt nr. 36.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 4/9-1963. Leiekontrakt dat. 3/8-1963 til Haakon Pedersen på tomt nr. 37.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 16/11-1967. Leiekontrakt dat. 14/11, grunnbokført 5/12-1967 fra Nils Cato Aall til Oddmund Eid på tomt nr. 38.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 2/7-1973. Kart- oppmåling og skylddeling av 1/6, grunnbokført 8/8-1973 vedkommende bnr 7 av skyldmark 0,01. "Åsen" bnr 7. Se Sagene 24.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 27/10-1976. Kart- oppm. og skylddeling vedkommende bnr 11 av skyldmark 0,02. "Bjørkely" bnr 11. Se Romnesv. 21 B.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 27/10-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976, vedkommende bnr 12 av skyldmark 0,01. "Lintuft" bnr 12. Se Romnesv. 11.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 27/10-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 13 av skyldmark 0,01. "Underberg" bnr 13. Se Lindalen 4.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 27/10-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 14 av skyldmark 0,01, "Høyem" bnr 14. Se Lindalen 7.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 27/10-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 15 av skyldmark 0,01, "Solhøy" bnr 15. Se Strømodden 6.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 27/10-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 16 av skyldmark 0,01, "Helland" bnr 16. Se Strømodden 4.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 25/11-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 17 av skyldmark 0,01, "Fjeldstad" bnr 17. Se Strømodden 26.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 25/11-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 18 av skyldmark 0,01, "Tomt 27" bnr 18. Se Strømodden 2.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 25/11-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 19 av skyldmark 0,01, "Solhaug" bnr 19. Se Strøodden 10.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 25/11-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 20 av skyldmark 0,01, "Solhaug II" bnr 20. Se Romnesv. 13.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 25/11-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 21 av skyldmark 0,01, "Tomt nr. 3" bnr 21. Se Strømodden 32.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 25/11-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 22 av skyldmark 0,01, "Tomt nr. 24" bnr 22. Se Strømodden 33.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 25/11-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 23 av skyldmark 0,01, "Tomt nr. 36" bnr 23. Se Strømodden 8.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 2/12-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 24 av skyldmark 0,01, "Bjerkely II" bnr 24. Se Romnesv. 9.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 2/12-1976. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1976 vedkommende bnr 25 av skyldmark 0,01, "Solheim" bnr 25. Se Strømodden 18.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 15/12-1977. Kart- oppm. og skylddeling av 9/4-1977 hvorved utskilles bnr 28 "Bjarteli" av skyldmark 0,01 (tidl. festetomt nr. 23). Se Romnesv. 24.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 22/12-1977. Kart- oppmåling og skylddeling av 30/11-1977 hvorved utskilles bnr 30 "Garli" av skyldmark 0,01 (tidl. festetomt nr. 15). Se Lindalen 3.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 21/6-1978. Kart- oppmåling og skylddeling av 22/5-1978 hvorved utskilles bnr 31 "Nordhaug" av skyldmark 0,01 (tidl. festetomt nr. 11). Se Romnesv. 15.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 20/2-1979. Kart- oppmåling og skylddeling av 21/8-1978 hvorved utskilles bnr 34 "Åsen IV" av skyldmark 0,01. En liten parcell ved Lille Ulefoss.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 20/2-1979. Kart- oppmåling og skylddeling av 15/11-1978 hvorved utskilles bnr 35 "Tomt nr. 25" av skyldmark 0,02 (tidl. festetomt nr. 25). Se Strømodden 14.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 26/1-1981. Kart- oppmåling og skylddeling av 22/1-1981 hvorved utskilles bnr 49 "Tomt nr. 9" av skyldmark 0,01 (tidl. festetomt nr. 9). Se Lindalen 9.

Kilde: Grunnboksblad 1935-1993. Gnr 42 - bnr 1. Ulefoss i Holla.
Dagbokført 17/11-1982. Midlertidige delingsforretninger av 15/11-1982, vedkommende:
Bnr. 53 "Strømodden I". Se Strømodden 25.
Bnr 54 "Strømodden II, Se Strømodden 21.
Bnr 55 "Strømodden III. Se Strømodden 15.
Bnr 56 "Strømodden IV". Utgått.
Bnr 57 "Groplihaugen". Ubebygd tomt (2021) ved Romnesv.

Til toppen av siden: Trykk [HOME]

webmaster@gamleholla.no

| Hjem | Innhold | Gamle Ulefoss | Eiere | Forvaltere | | Hustomter | Arbeidere 1700-1891 | Arbeidere 1900-1920 |

Gamle Ulefoss

| Hjem | Innhold | Gamle Ulefoss | Eiere | Forvaltere |
| Hustomter | Arbeidere 1700-1891 | Arbeidere 1900-1920 |