Ulefos Jernværk

ved
Gard Strøm

ULEFOS JERNVÆRK
Etabl. 1657

Gård nr. 12 i Holla kommune

Oppdatert 12.07.2024

Fredrik III var konge over Danmark og Norge i tiden 1648-1670. Han innførte eneveldet ved et statskupp i 1660. Samme
konge hadde tidligere foretatt kirkelig reformasjon i begge land i 1536-37 ved å innføre den Lutherske lære. Dermed ble
alt gods som tidligere var eid av den Katolske kirke i begge land, konfiskert av kongen. Les om reformasjonen her.

Se også en filmsnutt angående Jernverket på Digitalmuseet.

Bakgrunn.
"Holden eller Ulefos Jernværks historie.
Det første Bergprivilegium for det Holdenske Jernværk ble utferdiget av kong Frederik III av Danmark og Norge og gitt til admiral
Ove Gjedde og befalingsmand Preben von Ahnen, samt til fremtidige arvinger av det Holdenske Jernværk den 8. August 1657.

Privilegiet består i:
A. At Værkets Participanter til dettes Fortsættelse skjænkes 10 fulde Gaarde, nemelig: Begge Fæhn Gaarde paa hvis Grund
Jernmalmen brydes, Søve Gaard, Tofte ditto, Vibetoe øvre, Vibetoe nedre, Namløs, Namløs Midtgaarden med en
Ødegaard Teigen kaldet, Holden med underliggende Ødegaard Rødningen, Halvgaarden Vibeto, Nordre Namløs og
Heisholt vestre.

B. At de nyde paa Kronens Eiendomme de bekvæmbligste Pladse til Anlæg af Hytter (smeltehytter), Hammere, og Damme samt
Hægsler og Kullehuuse.

C. At de paa Grund af de med Anlægget forbundne betydelige Bekostninger forundes Tiende-friihed i 3 Aar fra 8de August 1657
at regne, efter hvilken Tiid der svares en Afgift af 42 Rigsdaler pr. Skibpund Stangjern, men kun en Rigsort pr. Skibpund Støbegods.

D. At de nyde Toldfrihed for de Fornødenhedsvarer som de udenlands fra indfører til Værkets Forbrug.

Ovenstående Privilegier ble fornyet og utvidet av kong Christian V i 1672."

Kilde: Utdrag av manuskript skrevet av S.D. Cappelen i 1870-årene. Trykket i Holla-Minner 1997, side 128.

Eiere

Riksråd, riksadmiral, lensherre, embedsmann i Norge
Ove Giedde f. 17/12-1594 på Tommerup i Skåne d. 19/12-1660 i København. Gravlagt ved Roskilde domkirke, s.a. Brostrup Giedde og Dorthe Pallesdatter Ultfeldt.
g.m. Dorthe Knudsdatter Urne.
1. Knud Ovesen Giedde f. ca. 1635 d. 1708. Ble amtmann i Nordland og Finnmark i 1670-årene.
2. Frederik Giedde.
3. Brostrup Ovesen Gjedde. Overtok sin fars halvpart i Fossum Jernverk og siden i Holden Jernverk.
Medeier 1657, sammen med sin svoger Preben von Ahnen.

Se Norsk Biografisk Leksikon.

Kilde: Holla I, 1925 (Simon Ytterbøe).
Riksadmiral Ove Gjedde kom til Norge i 1622, da han ble lensherre over Brunla og Numedal. Han ble i 1637 lensherre i Tønsberg len og i 1640 i Bratsberg len.
Han ble tidlig interessert i bergverksdrift og kjøpte seg inn i Kongsberg sølvverk. Sammen med sin svoger Preben von Ahnen kjøpte han også Fossum Jernverk i Gjerpen. Preben von Ahnen, som var lensherre over nordlandene, var også en meget velhavende herre, som i likhet med svogeren Ove Gjedde, plasserte deler av sine formuer i norske Jernverk.
Lensherre Ove Gjedde var kongens befalingsmann på Helsingborg slott (i Skåne) da han søkte kongen, og fikk privilegium på Fossum Jernverk i Gjerpen. På Fossum ble det påkostet en ny tysk marsovn, samtidig som han og svogeren lot skjerpe etter forekomster av jernmalm både i Solum og i Holden. Det var under denne skjerpingen det ble funnet store forekomster av jernmalm på Fen i Holla. Det var såpass store forekomster av jernmalm at Fossum ikke kunne utnytte disse mengdene selv. Ove Gjedde søkte derfor gjennom "oberbergamtet" tillatelse til å opprette et Jernverk ved Eidselven, ".. eftersom Gud haver velsignet Participanterne ved Fossen med Skiønne Anbrug og Jernenge udj Holden sogn, som muligens til Rigernes bedre Nytte kunne der Bebygges, enn Ertsen (malmen) deraf til Fossen at føre, som til dess skied er."

Ove Giedde (1597-1660). Yngre.

Ove Gjedde, godt voksen

Begge foto: Public Domain. Venstre foto er farvelagt med Pixbim.com.

Driften ble i 1660 nnstilt av forskjellige årsaker. Ove Giedde døde i København s.å. og hans sønn Brostrup Giedde overtok sin fars andel i
verket, men det kan se ut som om sønnen brukte sin andel som pant "til eget behov". Verket ble vaklende drevet videre av forskjellige for-
valtere med varierende resultat. Se Forvaltere.

Assessor ved overhoffretten, borgemester i Tønsberg, trelasthandler, jernverkseier
Anders Madsen Tonsberg fra Haderslev på Sønderjylland (1609 - 1670) d. i Tønsberg.
g.m. Karen Olufsdatter Stranger fra Tønsberg, d.a. kjøpmann Oluf Trulsen Stranger.

Den velstående borgermester Anders Madsen Tonsberg hadde lånt ut mye penger til oppstarten av Holden jernværk, som han dermed
hadde pant i. Preben von Ahnen solgte i 1670 sin siste fjerdepart i verket til nettop han. Tonsberg fikk på denne måte realisert resten av
pantet han hadde i jernværket. Han døde senere samme år, og hans enke overtok administasjonen av bl.a. det Holdenske Jernværk.

Enka Karen Olufsdatter Tonsberg f. Stranger.
Eier 1670 (pant).

Hun fikk privilegiebrev på Jernværket som Karen Stranger i 1672.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).

I Halvor Borses forvaltertid, brukte enka Karen Olufsdatter Tonsberg mye av sin tid på å forsøke og få kongen til å fravike verkets tiende-gjeld og for å ansøke om et nytt privilegium til Jernværket. Hun påpekte verkets forfalne tilstand og at hun må "bruge adskillig bekostning" for å få driften i gang igjen. Bergamtet anbefalte ansøkningen.
Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ga sin velvillige erklæring om berettigelsen av et nytt privilegium, og han fremhevet at "det Ulefossiske Jernværk under forbedrede omstændigheder kan blive en Regalie til største gafvn for Kongel. Mayestets og disse Rigers behov."
Det nye privilegiet ble utstedt 2. februar 1672 og var en nedgradert variant av det opprinnelige.

1. Isteden for total tollfrihet ble det kun tollfrihet for totalt 1000 tønner korn pr. år.

2. Verket fikk fra 1673 fire års frihet for kongetiende. Der etter en avgift på 3 mark dansk (48 skilling) pr. skippund utført jern, og innenlands 1 ort (24 skilling).

3. Skog fikk eierne lov til å kjøpe av bøndene, men hos de bøndene som ikke ville selge, skulle Verket uten motsigelse, få den nødvendige kostvedhugst eller favneved for billig betaling og skogen omkring grubene måtte ikke forhugges.

4. Presten skulle være tilfreds med at participanterne gjorde seg prestegårdens skog og grunn så nyttig som de kunne, men de skulle betale en viss årlig avgift etter skjønn.

5. To eller tre gårder av kronens eiendom kunne verket bruke avgiftsfritt til sommerbeite for hestene, men var det odelsgårder, måtte verket forhandle med eiermennene.

6. Bøndene skulle for billig betaling føre setteved til grubene og kull fra skogen til verket.

7. Alle som bodde på verket og på verkets gårder og virkelig var i dets tjeneste, skulle være fri for all besværing, både i freds og feides tid, med mindre alminnelig oppbud skjedde.

8. Bøndene i amtet skulle også gjenoppbygge broen over Ulefoss elv nedenfor Ulefossen, på samme sted hvor broen før hadde vært, og de skulle også til den reisendes og verkets beste holde broen i hevd.

Bergassessor, rådmann ii Scheen (1683), kommerseråd (fra 1698), proprietær
Halvor Sørensen Borse f. ca. 1640 i Hjartdal d. høsten 1701 ved Geiteryggen i Solum, s.a. sogneprest/ rektor Søfren Hansen Borse fra Borse sogn på Sjælland.
g1g i Skien 31/1-1664 m. Inger Gjertsdatter Niemand fra Skien f. ca. 1643 bg. 28/4-1673 i Skien. "Halvor Søfrenssøns, Inger, 28 aar 11 uger.", d.a. Gjert Clausen Niemand som eide Borgestad gård.
g2g m. Margrethe Joachimsdatter Lobes fra Christiania d. etter 1681, d.a. slotsprest på Akershus, magister Joachim Lobes og Sidsel Rasmusdatter.
1. Kirsten dpt. 21/4-1665 i Skien kirke.
2. Søren Halvorsen Borse dpt. 24/3-1667 i Skien kirke. Levde i 1683.
3. Gjert dpt. 11/12-1668 i Skien kirke bg. 7/12-1669. "Halvor Søfrenssøns søn, Gert, 1 aar 3 dage."
4. Kirsten dpt. 29/9-1670 i Skien kirke bg. 27/11-1670. "Halvor Søfrenssøns datter, Kiersten, 8 uger. 5 dage."
Barn i 2. ekteskap:
5. Inger Halvorsdatter Borse f. ca. 1677 i Holla g.m. sekretær Herman Leopoldus. Se nedenfor.
6. Kirsten Halvorsdatter Borse f. på 1670-tallet g. ca. 1702 m. trelasthandler, skipsreder og bergverksspekulant Niels Josten (Niels Justen) f. ca. 1670 på nedre Bjørntvedt i Eidanger.
Nils Josten eide en tid Båseland Verk (Nes Jernværk) i Holt prestegjeld (ved Tvedestrand). Datter: Margrethe Josten d. 1737 g.m. Niels Aall.
7. Joachim Halvorsen Borse f. 1681 d. 1739 g. i Gjerpen kirke 11/12-1703 m. Charlotte Amalie Arnold, d.a. Johan Arnhold på Borgestad i Gjerpen. Bodde på Fjære gård i Solum.
Han arvet bl.a. Ulefoss og Bolvik Jernværk, Fjære gård i Solum og part i Borgestad i Gjerpen etter sin svigerfar. Se nedenfor.
Forvalter fra 1/1-1672. Eier 11/6-1676.

Hans Cappelen: Bergassessor = dommer i bergretten, d.v.s. den særskilte domstolen i bergverks-saker.

Se også Borgestad i Gjerpen.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).
Halvor Sørensen Borse ble først forvalter av Jernværket for enkefru Karen Olufsdatter Tonsberg i 1672. Han kjøpte verket i 1676 med driftsbygninger og øvrige hus, Fensgruvene og alt der tilliggende. Summen han betalte for dette skal ha vært 12.000 rdl. Han kjøpte samtidig også Holla gård, som hans sønn Joachim Borse solgte og som sekretær Herman Leopoldus kjøpte tilbake i 1722. Holla gård har siden vært i verkets eie drevet av forpaktere. Holla gård har siden fungert som en viktig korn-, potet-, grønnsak- og kjøttprodusent.
Samme år kjøpte han også Fjære gård i Solum, hvor han flyttet til samme år. I 1686, kjøpte Halvor Borse, av gården Kises grunn i Sauherad, fossen og området rundt. Området het Hørte og her anla han "Hørte-verket" med en dobbelt stangjernshammer. Dette trolig for å kunne benytte seg av billigere kull fra de omkringliggende gårder. - Halvor Borse grunnla dessuten Bolvik Jernværk i Solum i 1692.

Kilde: Konsumpsjons-skatteliste for Solum 1683. Digitalarkivet.
Halfuor Sørensøn i Solum eyer af Ulfaas Jernværk och Raadmand udj Scheen i 1683.
Han betalte dette året skatt for "sig self" 2 rdr.
Hans hustrue 2 rdr.
En Søn, Søfren Halfuorsøn, 2 rdr.
4 tieniste Drenge, 2 rdr., 8 rdr. 3 ort.
4 tieniste Piger 8 rdr. 1 ort 32 sk.
Sted til Heste 1 rdr.

Canselliraad, Jernværkseier
Joachim Halvorssøn Borse f. ca. 1680 bg. i Solum 9/4-1739. "Jochum Borse fra Fiere, 59 Aar 5 Mnd. 9 Dage.", s.a. Halvor Sørensen Borse.
g. i Gjerpen 11/12-1703 m. Charlotte Amalia Arnholdt fra Borgestad i Gjerpen f. ca. 1686, d.a. generalmajor Johan Arnold.
Eier 1702.

"Jochum" Borse kjøpte i 1707 to tønner i gården Omtvedt i Helgen. Den gikk også med i den store auksjonen i Borses konkursbo rundt 1719.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).
Halvor Borses eneste sønn, som vokste opp, Joachim H. Borse, overtok eierskapet av Holden jernværk da faren ble drept høsten 1701. Joachim Borse var ingen Jernværksmann og hadde heller ingen utpreget sans for økonomi. Han var mer opptatt av andre ting, som botanikk og teologi. Han kausjonerte, i naiv ånd, for gode venner og da det ble dårlige tider og disse ikke kunne betale sin gjeld, måtte Joachim Borse dekke tapet. I tillegg led han stort av et underslag, som ble oppdaget i 1714. Han satt da med en gjeld på 7.000 rdl. I 1715 lånte han derfor 4.100 rdl. av kommerseråd James Collett i Christiania, mot pant i Holden Jernværk. Det verste slaget kom dog i 1719, da fogeden Melchior Høyer rømte med en kassamangel på 33.000 rdl. Dette ga ringvirkninger med fatale resultater for Borse. Hans svoger Nils Josten, måtte plutselig ut med 60.000 rdl., som han ikke hadde. Joachim Borse kunne ikke hjelpe han, og Josten måtte i fengsel i 1722, hvor han døde i falitt 1729. Borse skyldte så mye at han måtte gi fra seg Holden Jernværk til pantehaverne. I tillegg hadde han en restanse på 5 års kongetiende.
Overbergamtet holdt auksjon den 8/6-1722 på Kongsberg, hvor Jernværket ble solgt til James Colletts sønner, Peter og Johan for pantesummen, samt 5 års kongetiende. Brødrene Collett overlot (solgte) verket i oktober 1722 til Joachim Borses svoger, Herman Leopoldus på Bjørntvedt nedre i Eidanger.

Sekretær i det Danske Cancelli, Jernværkseier, godseier, etatsråd
Herman Leopoldus fra Christiania f. 1/10-1677 d. 16/5-1750 på Birkholm, Sjælland i Danmark.
g1g på Fjære gård i Solum 3/5-1700 m. Inger Halvorsdatter Borse f. ca. 1677 i Holla d. 5/9-1714 på Bjørntvedt nedre i Eidanger, d.a. Halvor Sørensen Borse. Se ovenfor.
g2g i Solum 10/11-1716 m. Kirsten Sørensdatter Brinck fra Arendal f. ca. 1686 bg. i Eidanger 9/5-1737, d.a. kjøpmann Søren Andersen Brinck i Arendal.
1. Herman Leopoldus f. 6/4-1701. Se M. Fossum i Gjerpen.
2. Halvor Leopoldus (1702-1706).
Barn i 2. ekteskap:
0. Inger f. 1717 (dødfødt).
3. Severin Leopoldus Løvenskiold f. 31/12-1719. Se nedenfor.
0. Karen f. 1722 (dødfødt).
4. Wilhelm Leopoldus (1728-1750).
Eier okt. 1722/ 1724.

Herman Leopoldus (1677-1750).

Inger Borse (ca. 1677-1714).

Begge foto er skannet fra "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge). Farge: Pixbim.com - 2023.

Denne familien bodde på sin gård Bjørntvedt nedre i Eidanger. Se Eidangerslekt.org. Eieren av Bjørntvedt nedre var grunneier over hele det
gamle Porsgrunn. Fra Osebro til Roligheten med smelteverket.

Herman Leopoldus kjøpte adelsbrev av kong Christian VI den 6/11-1739 og tok slektsnavnet Løvenskiold. Herman Leopoldus Løvenskiold, er
stamfar for familiene Løvenskiold i Danmark og Norge.
Herman Leopoldus Løvenskiold (f. 1677) flytta til Danmark i 1743, nærmere bestemt til slottet Birkholm, senere kalt "Løvenborg" på Sjælland,
hvorfra han interessert overvåket sine tre Jernværk i Norge, mens han lot sønnen Severin Løvenskiold (f. 1719) overta ansvaret. Se nedenfor.
Holden Jernværk ble drevet ved hjelp av forvaltere.

Kilde: Ulefos jernværk 1657 - 1957 (Yngvar Hauge - 1957).
Auksjonen nevnt ovenfor, ble av den kongelige undersøkelseskommisjonen erklært ugyldig p.g.a. tilsidesettelse av auksjonsskjøte og at det ble funnet enda et større beløp som manglet i mankoen etter fogden Melchior Høyer. Leopoldus protesterte offentlig, men undersøkelseskommisjonen var urokkelig i sin avgjørelse.
Det ble utlyst ny auksjon i Skien den 24/4-1724, hvor "det Holdenske jernværk" med all dets herligheter og privilegier, med en samlet takst på eiendommer, driftsbygninger og beholdninger av 16.840 rdl.
Forvalter Lars Winter ved Fossum Jernværk fikk på vegne av sin "Herre og Principal", geheimråd Frederik Christian Adeler, tilslaget på 22.050 rdl. i 1724.
Men saken var ennå ikke avgjort, for Herman Leopoldus hadde ikke tenkt å gi seg så lett. Den 16/12-1724 gikk han til odelssak på vegne av sin eldste sønn, Herman, som var Halvor Borses dattersønn. I korte trekk, vant han odelssaken og i overhoffrettens (høyesterettens) kjennelse 29/11-1726, ble unge Herman Leopoldus tilkjent verket i for samme sum som Adeler, med tillegg av 1800 rdl., som Adeler allerede hadde bekostet på verket.

Herman Leopoldus Løvenskiold er gravlagt i Løvenskiolds gravkapell ved nordre Jernløse kirke på Sjælland i Danmark.

Lensbaron, konferenceraad, ridder og geheimråd, jernværkseier, godseier

Severin Leopoldus Løvenskiold fra Løvenborg slott på Sjælland f. 31/12-1719 på Bjørntvedt nedre i Eidanger d. 9/4-1776 på Løvenborg slott, s.a. Herman Leopoldus. Se ovenfor.
g. i Danmark 9/5-1749 m. Magdalene Charlotte Hedevig Numsen f. 1731 d. 1795, d.a. feltmarsjal og geheimråd Michael von Numsen.
1. Michael Herman Løvenskiold f. 15/11-1751 på Aggersvold gods ved Holbæk. Se nedenfor.
Eier 1750.

Severin Leopoldus Løvenskiold (1719-1776).

Magdalene Charlotte Hedevig f. Numsen.

Begge foto er skannet fra "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge). Farge: Pixbim.com - 2023.

Severin Leopoldus Løvenskiold fikk ansvaret for driften av både Bolvik og Holden jernværker fra 1743. Da hans far døde i 1750 arvet han Holden jernværk, Bjørntvedt i Eidanger sammen med Aggersvold gods ved Holbæk og Løvenborg slott på Sjælland. Hans eldre bror, Herman Løvenskiold arvet Bolvik og Fossum jernværker. Severin Leopoldus med familie bodde på Løvenborg slott mesteparten av sommeren, men vintrene tilbrakte de i København. Da han døde i 1776, tok enkefru Magdalene Løvenskiold over driften av godset og fikk rettet opp en skrantende økonomi.

De er begge gravlagt i Løvenskiolds gravkapell ved nordre Jernløse kirke på Sjælland i Danmark.

Lensbaron, amtmann, godseier, ridder av Dannebrog, jernværkseier
Michael Herman Løvenskiold fra Aggersvold, Danmark f. 15/11-1751 på Aggersvold d. 9/4-1807 på Løvenborg slott.
g. i København Slottskirke 18/5-1774 med komtesse Fredrikke Juliane Marie Knud (1755-1804) fra Vognserup, d.a. geheimraad og konfrenceraad Eggert Christopher Knud.
1. Carl Severin Christian Herman Løvenskiold f. 3/3-1783 på Vognserup d. 2/11-1831. Overtok Løvenborg slott og lensbaroniet i 1807.
2. Maria Frederica Constance f. 1787 på Vognserup.
3. Eggert Christopher Frederich Løvenskiold (Agga) f. 6/7-1788 på Vognserup. Se nedenfor.
4. Henrik Ludvig f 1790.
5. Charlotte Vilhelmine f. 1791.
Eier 1776 - 1809.

Michael Herman Løvenskiold (1751-1807).

Foto er skannet fra "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge). Farge: Pixbim.com - 2023.

Kilde: "Løvenskiold til Løvenborg" - Pia Wiedemann - DK).
Michael Herman Løvenskiold blev juridisk kandidat i 1772, auskultant i Rentekammeret i 1774, amtmann i Holbæk 1781 og i 1783 i Kalundborg, Sæbygård og Dragsholm. Han ble kammerherre i 1774 og Ridder af Dannebrog i 1803.
Han hadde overtatt ledelsen av godset i 1776, og førte tilsyn med det odsherredske gods i 1789. Han ble medlem af hoverikommisjonen i 1795 sammen med Reventlow. Han førte dagbok som forteller mye om tiden han levde i. Hans ettermæle forteller at han var en dyktig amtmann.

Etter Michael Herman Løvenskiolds død, ble Løvenborg gods overtatt av eldste sønn Carl Løvenskiold. Sønnen Eggert skulle overta Holden Jernværk mot at han betalte broren Carl 86.000 rdl. dansk Curant og overta gjelda til jernværket som da var på 248.000 rdl.

Det var Michael Herman Løvenskiold, i samråd med svogeren Christian Frederik von Numsen, som ansatte Niels Rolsted som tjener ved baroniet Løvenskiold i 1782.

Michael Herman Løvenskiold overtok "Det Holdensche Jernværk" etter sin fars død i 1807.
Michael og Juliane er gravlagt i Løvenskiolds gravkapell ved Nørre (nordre) Jernløse kirke.

Baron, Jernværkseier, geheimraad, ridder, godseier
Eggert "Agga" Christopher Frederich Løvenskiold fra Løvenborg i Danmark f. 5/7-1788 på Vognserup d. 5/2-1861 på Fredriksberg i Danmark, s.a. lensbaron og amtmand Michael Herman Løvenskiold.
g. 8/5-1812 m. Margretha Frederikka Sophie Løvenskiold f. 16/1-1785 fra Porsgrund d. 24/6-1876 i Fredriksberg i Danmark, d.a. statholder, kammerherre Severin Løvenskiold og Benedicta Henrikke Aall.
1. Udøpt gutt f. 27/8-1814 d. 27/8-1814 på Holden. "Baron v. Løvenskiold og Baronesse Løvenskiolds Søn, dødfødt uden at komme i Kirken."
2. Herman Severin Løvenskiold f. 30/7-1815 på Holden d. 5/12-1870 i Fredriksberg, Danmark. Var musiker og komponist.
3. Ove Rammel Sehested Løvenskiold f. 11/8-1816 på Holden.
4. Frederikke Juliane Marie Løvenskiold (baronesse) f. 2/10-1817 på Holden d. 11/7-1835.
5. Marie Caroline Løvenskiold (baronesse) f. 22/10-1821 i København d. 20/4-1862 i Landlyst i Fredriksborg amt g.m. Heinrich von Krogh.
Eier 1809.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Baron Eghard von Løvenskiold og Frederica Løvenskiolds Herman Severin: Madame Rasch, Frøken Ernestine Løvenskiold, Henriette Løvenskiold, Kammerherre S. Løvenskiold, Kammerherre, Amtmand og Ridder af Dannebrog H. Løvenskiold, Grosserer J. Aall, Major Grønvold, Kapitain Høyum, Grosserer Cappelen Senior og Grosserer Cappelen Junior.
F.f. Baron Eghard von Løvenskiold og Frederica von Løvenskiolds Ove Rammel Sehestedt: Statsraadinde von Løvenskiold, Frue N. von Løvenskiold, Jomfrue E. M. Aall, Statsraad Aall, Grosserer Aall, Søe Lieutenant von Løvenskiold, Megler Rasch, Major von Grønvold, Auditeur Wessel og Christian Paus.
F.f. Baron Eghard von Løvenskiold og Frederica von Løvenskiolds Friderique Juliane Marie Minni: Statsraadinde Aall, Frøken Caroline von Løvenskiold, Frøken Ernestine von Løvenskiold, Kammerherre von Løvenskiold, Niels von Løvenskiold, Oberstlieutenant von Grønvold, Pastor E. Munck, Carl Møller, Regiments Qvartermester Øvre, Doctor Roosen, Forwaler Poppe og Amund Wille.

Eggert "Agga" Løvenskiold (1788-1861).

Margretha Frederikke Sophie Løven. (1785-1876).

Begge foto er skannet fra "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge). Farge: Pixbim.com - 2023.

I tiden 1811 - 1828 bodde denne familien i den gamle hovedbygningen ved Jernverket. Det nye Holden ble bygd rundt den gamle.
Se maleri av bygningen, malt av Herman August Cappelen nedenfor.

Eggert Christopher Løvenskiold ble født på Vognserup på Sjælland i 1788 av foreldrene, lensbaron og amtmand Michael Herman Løvenskiold (f. 15/11-1751 på Aggersvold i Danmark d. 9/4-1807 på Løvenborg) og Fredrikke Juliane Marie Knuth - Knuthenborg (f. 25/2-1756 i København d. 26/4-1804 på Løvenborg). Hennes far døde på Vognserup i Danmark 9/4-1807.
I skifte etter sin far arvet Eggert Løvenskiold "Holden Jernværk", samt gruvene ved Arendal. Disse eiendommene hadde vært i Løvenskiold-slektens eie siden 1726. Det vil si, fra tiden før Herman Leopoldus kjøpte adel i 1739 og tok navnet Løvenskiold. Det var farfaren Herman Leopoldus d.y. (1677-1750), som gjennom sin hustru Inger Halvorsdatter Borse ble eier av Fossum, Bolvik og Holden jernværker. Siden 1739 hadde Jernværket i Holla vært drevet fra Danmark ved hjelp av diverse forvaltere. Eggert Løvenskiold flyttet, med liten lyst, til Holden Jernærk i 1812 og bodde her til 1828. Han slet med at Jernværket hadde mye gjeld, og han gjorde flere forsøk på å selge det uten å lykkes. Han endte opp med å pantsette Verket til den Norske stat for kr. 76.000 spd. i 1820. Han flytta tilbake til Danmark i 1828 og kom ikke tilbake. Statens pantegjeld ble ikke innfridd og kort fortalt, solgte Staten Holden Jernværk med underliggende skog og annen eiendom på auksjon i 1835 til N. B. Møller og baronens svoger, Diderik Cappelen.

Kilde: "Løvenskiold til Løvenborg" (Pia Wiedemann - DK).
Eggert ble i 1804 forst- og jaktjunker og i 1809 kammerjunker, i 1840 opprettet han et fasaneri i Kongelunden på Amager, her er det satt opp en minneplate for baronen. Han overtok Holden jernværk i 1807 men flyttet først til Norge i 1811, for så, etter forgeves å ha forsøkt og få værket til å gå rundt. Han forlot jernværket og Norge i 1828.

Da Eggert overtok værket hadde det vært styrt af forvalter Ludvig Poppe siden 1799, men hans stramme stil passet ikke med Eggerts stil. Eggert var jo uddannet som løjtnant i København, og hadde der levd et liv med fester og jakt turer, bl.a. sammen med prins Frederik, den senere kong Frederik VI.
Den helt forskellige livsinnstilling de to hadde, ga en gjensidig utilfredshet, for hvor Poppe, som kom fra en gruvedrift - familie og var uddannet jurist, var meget alvorlig og seriøs i sin indstilling, så var baronen en levemann som var kjent som en ”fest laks” i det københavnske miljø.

De er begge gravlagt i Løvenskiolds gravkapell ved nordre Jernløse kirke på Sjælland i Danmark.

Les gjerne boka "Min bedste kiære Broder!" - Redaktør: Arne Johan Gjermundsen, 2002. Boka inneholder en mengde brev mellom brødrene
Carl og Agga Løvenskiold i tiden 1807-1831.

Takk også til Richardt Rolsteds eminente nettsted om Rolsted- og Løvenskiold-slektene.

Jernværkseier, godseier
Diderik Cappelen fra Mæla store i Gjerpen f. 16/7-1795 d. 30/3-1866 i København, s.a. kjøpmann Didrich von Cappelen jr. og Maria Plesner.
g. i Porsgrunn 22/10-1816 m. Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold f. 28/1-1797 i Kammerherregården i Porsgrund d. 27/6-1877 i Kristiania, d.a. verkseier, kammerherre Severin Løvenskiold.
Forlovere: "Grosserer Jacob Aall den ældre, Statsraad og Kammerherre Severin von Løvenskiold til Fossum."
1. Benedicte Severine Marie Cappelen (Benny Cappelen) f. 3/11-1818 d. 13/9-1895 i Kristiania.
2. Diderik f. 3/12-1820 på Mæla i Gjerpen d. 9/12-1820 i Gjerpen.
3. Severin Diderik Cappelen f. 27/5-1822 på Mæla. Overtok Jernværket og all eiendom som fulgte med. Se nedenfor.
4. Sophie Hedevig Cappelen f. 16/5-1824 på Mæla d. 21/7-1892 i København g.m. Jens Fredrik Schultz. Bodde i København.
5. Herman August Cappelen f. 1/5-1827 i Skien d. 8/7-1852 i Düsseldorf, Tyskland. Ugift. Kunstmaler. Se nedenfor.
6. Henriette Didrikke Cappelen f. 8/10-1829 i Skien d. 24/4-1917 g.m. Ludvig Ferdinand Schultz fra Danmark f. 1829 d. 1902.
7. Petronelle Marie Jørgine Cappelen f. 6/9-1832 på Espevalen under Tvara i Holla d. 9/3-1875 i Kristiania g.m. Wilhelm Bernhoft Nicolaysen.
Deleier 1835, eneeier 1837.

Diderik Cappelen (1795-1866). Kilde: Wikipedia.

Kilde: Holla I (fritt etter Simon Ytterbøe).
Cappelen-slekta stammer fra Bremen. Hans far, den senere Eidsvollsmannen Diderich von Cappelen jr., kom til Norge på midten av 1700-tallet. Han var en vel-stående mann med bakgrunn innenfor handel. Hans sønn, Diderik Cappelen (ovenfor), var først i to år på "Christiania Institutt" i København, deretter oppholdt han seg i to år ved et handelskontor i London. I 1815 kom han hjem til Mæla i Gjerpen og fikk arbeide på sin fars kontor.
D. Cappelen bodde på Lille MæIa i Gjerpen til 1825 og i Skien til 1830, da han flytta til Espevalen under Tvara i Holla. Han hadde gjennom sin far arvet Sanna skog under store Kolstad i Helgen og store skoger i Landsmarka. Dette hadde vært i slekta i flere generasjoner.

Diderik Cappelen overdro "Holden Jernværk" med underliggende eiendommer til sin eldste sønn S. D. Cappelen i 1854 for 160.000 spd.
Han flyttet deretter til København, hvor han døde i 1866. Se S. D. Cappelen.

Det gamle Holden 1850. - Kunstmaler August Cappelen.

Kunstmaleren Herman August Cappelen (1827 - 1852).

Portrett malt av den tyske maleren Ludwig
Knaus - 1851.

Litografi fra Düsseldorf, Tyskland.

Kilde: Norsk Biografiske Leksikon.

August Cappelen
Foreldre: Jernværkseier Diderik von Cappelen (1795-1866) og Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796-1866). Ugift.
Sønnesønn av Diderik von Cappelen (1761-1828).

Maleren August Cappelen døde ung, men rakk å markere seg som den mest utpregede romantiker blant de norske düsseldorferne.

Han vokste opp på herregården Holden ved Ulefoss i nedre Telemark, og søkte ofte tilbake dit for å søke inspirasjon i telemarksnaturen. Etter examen artium i Skien 1845 reiste han til Christiania for å ta anneneksamen ved universitetet. Her ble han kjent med Hans Gude, som gav ham maleundervisning og anbefalte ham å følge
med til Düsseldorf for å studere videre ved byens berømte kunstakademi. Cappelen ble elev under professor J. W. Schirmer i landskapsmaleriklassen (1846-50).
I revolusjonsåret 1848 reiste han, i likhet med mange andre norske kunstnere, hjem og ble i Christiania vinteren 1848-49. Her opplevde han nasjonalromantikkens gjennombrudd med den berømte veldedighetsforestillingen på Christiania Theater mars 1849, hvor Tidemand og Gudes bilde Brudeferden i Hardanger ble gjenskapt som tablå. Gjennom kontakten med Gude nærmet Cappelen seg nasjonalromantikkens program, mens Schirmer fremskyndte hans utvikling mot en fri, romantisk uttrykkskunst.

Cappelen reiste på flere studiereiser i Norge: til Gudbrandsdalen og Bøverdalen (sammen med Gude og J. F. Eckersberg, 1846), Sogn og Hardanger (1847), foruten flere sommeropphold i traktene rundt Holden. Først 1849-50 merkes i hans malerier en selvstendig holdning til landskapet, med komposisjoner basert på nøyaktige naturstudier, og der dramatikken i komposisjonen, kontrastene mellom lys og mørke og en dypstemt koloritt, karakteriserer bildene. Han stod nær yngre malere som Andreas Achenbach, men gikk lengre i sin dødsromantikk enn sine norske og tyske kolleger.

Cappelen var nær nasjonalromantikken i Skogtjern i Nedre Telemark 1852, men ble kjent og beundret for sine melankolske, dramatiske og dødsstenkede romantiske landskapskomposisjoner. Da Christiania Kunstforening 1850 stilte ut det nyinnkjøpte Kvernhus, fikk han sterk kritikk av J. S. Welhaven for "vrøvle saadant Galimatias sammen". Gude forsvarte ham, og samme år skrev Cappelen at han "syndede med Myrhuller og raadne Stammer og annet Griseri og Søle".

Cappelen inspirerte rundt 1850 flere skandinaviske malere, som Erik Bodom, Morten Müller og svensken Marcus Larsson, til å lage ville, romantiske komposisjoner.
Lars Hertervig kom til Düsseldorf først etter Cappelens død, men førte videre deler av hans natursyn og motivkrets.

Cappelens beste skaperperiode faller sammen med hans to siste leveår, 1850-52. I denne tiden malte han bl.a. Utdøende urskog i uvær, Morkne trær, Tjern i tåke (alle 1851), Foss i nedre Telemark, Svarttjern, Møllefossen og det ufullførte Utdøende urskog (alle 1852). Det var en imponerende prestasjon mens han kjempet mot den sykdommen (magekreft) som tok hans liv da han var bare 25 år gammel. De viktigste samlinger av Cappelens kunst er i Nasjonalgalleriet og i familiens eie på Holden.

Den 8. juli 1952 - hundreårsdagen for August Cappelens død, ble det avduket et minnesmerke til minne om han i Holden park. Mange mennesker var til stede og godseier H. S. D. Cappelen holdt en minnetale.

"Foss i nedre Telemarken" - 1852 t.v. og Utdødende urskog i uvær - 1851 t.h. Noen eksempler på August Cappelens flotte kunst. Kilde: Internett.

Jurist, jernværkseier, godseier, sageier, sliperieier, høvlerieier
Severin Diderik Cappelen (S. D. Cappelen) herfra f. 27/5-1822 på Mæla lille i Gjerpen d. 7/1-1881 i Kristiania (gravlagt i Holla), s.a. Diderik Cappelen.
g. 1850 m. Julia Mathea Sophie Faye f. 21/4-1831 i Christiania d. 28/11-1889 i Kristiania (gravlagt i Holla), d.a. generalkonsul Hans Faye, Kristiania og Margrethe Elisabeth Nielsen.
1. Betzy Henriette Emilie Cappelen f. 1/3-1851 på Furustul d. 1910 g.m. løytnant Hans Leopold Rustad.
2. Alette Sophie Didrikke Cappelen f. 18/10-1852 på Furustul d. 4/2-1907 g.m. cand. med. Gabriel Grubbe Dietrichson Finne.
3. Hedvig Augusta Cappelen f. 30/7-1854 på Furustul d. 5/9-1915 i Kristiania. Ugift.
4. Diderik Cappelen f. 21/7-1856 på Furustul. Overtok Jernværk og gods. Se nedenfor.
5. Selma Bendicte Cappelen f. 4/2-1861 på Holden d. 1952.
6. Hans f. 9/3-1863 i Holden d. 27/10-1863 på Holden.
7. Henriette Margrethe Cappelen f. 11/3-1865 på Holden d. 3/2-1955 i Oslo g.m. ingeniør Alfred Stabell f. 30/1-1863 d. 25/3-1942 i Oslo. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
8. Hans Severin f. 18/10-1870 på Holden d. 18/3-1871 på Holden.
Eier 1854.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Jernværkseier Diderik Severin Cappelen og Sophie født Faies Betsy Henriette Emilie: Madame Henriette Cappelen, Jernværkseier D. Cappelen senjor, Jomfru Benny Cappelen, Kammerherre Hans Aall, Kammerherre Herman Løvenskiold.
F.f. Jernværkseier Severin Diderik Cappelen og Sophie født Fayes Alette Sophie Diderikke: Fru Sina Faye, Frøken Alette Faye, Consul J. Faye, Jernværkseier D. Cappelen, Lieutenant J. Scultz, Forstjunker N. Løvenskiold, Nils Aall junjor.
F.f. Jernværkseier Severin Didrik Cappelen og Sophie født Fayes Hedevig Augusta: Kammerherinde Mariane Aall, Jomfru Marie Cappelen, Jernværkseier Cappelen senior, Districtslæge Hoff og Barnets Fader.
F.f. Jernværkseier Severin Diderik Cappelen og Sophie født Faies Diderik: Frue Alette Beichmann, Jomfrue Hanna Blom, Captain Beichmann, Grosserer C. H. Blom, Sagfører Poulsen, Didrik Cappelen fra Skien.
F.f. Jernværkseier Candidat Severin Diderik Cappelen og Sofie født Fayes Selma Benedicte: Kammerherreinde H. Løvenskiold Fossum, Fru Benny Cappelen, Frøken Balland, Kammerherre Hans Aall, Lieutenant Tambs, Student Ulrich Cappelen af Skien.
F.f. Jernverkseier Severin Diderik Cappelen og Sophie f. Fayes Hans: Kammerherreinde Fru Rustad, Fru Beichmann, Kammerherre F. Løvenskiold, Løintnant H. Løvenskiold, Student art. F. Faye.
F.f. Jernværkseier Severin Diderik Cappelen og Sophie født Fayes Henriette Magrethe: Fru Mina Løvenskiold, Frøken Benny Cappelen, Diderik Cappelen fra København, Grosserer Thorvald Meyer, Consul Th. Heftye, Kammerherre Palludan fra Christiania.
F.f. Jernværkseier Severin Diderik Cappelen og Sophie Julie Mathea født Fayes Hans Severin: Fru Charlotte Aall, Frøken Betsy Cappelen, Kammerherre Herman Løvenskiold, Postmester Ditriksen, Sivilingeniør Hans Cappelen.

Severin Diderik Cappelen (1822-1881)

Julie Mathea f. Faye (1831-1889).

Begge foto er skannet fra "Ulefos Jerværk 1657-1957" (Yngvar Hauge).

Kilde: Holla I (Simon Ytterbøe).
S. D. Cappelen ble student fra Skiens høyere skole i 1839 og tok juridisk embetseksamen i 1843 med laud. Deretter oppholdt han seg en tid i utlandet og ble med-interessent i Ulefos jernværk i 1850. Fire år senere ble han eneeier av bedriften.

Det er to varige minner etter S. D. Cappelen i Holla. Han oppførte "den nye" bygningen på Holden og han oppførte Holla nye kirke i 1865-1867, som til å begynne med ble kalt for Ulefoss kirke (av presten i kirkeboka. GS). Kirken ble oppført etter et løfte han ga Holla-folket etter en storflom i 1860. Flommen undergravde deler av Jernværket og truet hele bebyggelsen. Vannrenna til sagbruket og den ene rostovnen falt sammen og folk i bygda hjalp til med å kjøre stein til en mur, som delvis ledet vannet unna verket. Etter denne insatsen, lovte Cappelen at han i takknemlighet ville reise en ny romslig kirke for menigheten på stedet. Kirken ble bygget etter tegninger av arkitekt Holtermann.

Jernværkseier S. D. Cappelen utvida det store jordegodset, som var blitt en del redusert i farens tid. Fjære gård i Solum ble eksempelvis solgt i 1841 til Anders Hansen for 6.000 spd. Det ble etterhvert kjøpt betydelige skogstrekninger i Holla, Lunde, Solum, Kviteseid og Lårdal.

S. D. Cappelen var en rikt utrusta mann og han ble meget benyttet, også utenfor verket. Han var bl.a. ordfører i Holla 1856-67. I 1861 ble det oppnevnt en kongelig kommisjon, hvor han ble valgt til medlem av, og som skulle behandle "Hensigtmæssigheden af en Forandring i Rigets Skattesystem".

Etter at S. D. Cappelen døde i 1881 stftet enkefru Cappelen et legat til minne om sin mann. Det bærer hans navn og er på kr. 30.000,- Halvdelen av rentene skulle legges til kapitalen til den hadde nådd en størrelse av kr. 40.000,- hvoretter hele rentebeløpet med fradrag av kr. 100,- enten blir utbetalt som understøttelse til personer som er, eller har vært, arbeidere eller oppsynsmenn ved Ulefos jernværk, eller nyttes til almennyttige innretninger ved Ulefos Jernværk med tilliggende bruk.
I 1905 økte sønnen D. Cappelen dette med kr. 10.000,- i anledning frigjøringen fra Sverige.

Enkefru Cappelen fortsatte å bo på hovedgården. Hun døde under et opphold i Kristiania i 1889, men ble gravlagt i Holla.

Andre i huset i 1865:
Frøken Volkman, Lærerinde, Ugift, 34, Tydskland.
Cand. Theologis Janke, Huslærer, Ugift, 30 Trondhjem.

Tjenestefolk i 1965 (alle ugifte):
Berthine Andersen, Husholderske f. 1845 i Holla.
Berthe Hansdatter, Tjenestepige, 23, ditto.
Karen Johnsdatter, ditto, 20, ditto.
Johanne Nilsdatter, ditto, Ugift, 29, ditto.
Marie Nilsdatter, ditto, 18, ditto.
Marie Nilsdatter, ditto, Ugift, 36, ditto.
Ingebor Østensdatter, ditto, Ugift, 28, ditto.
Ole Sondresen, Tjener, Ugift, 24, ditto.
Johan Nilsen, Kudsk, 28, ditto.
Ole Appelnes (Apalnes), Tjenstegut, Ugift, 35 i Lunde.

Tjenestefolk her i 1875 (alle ugifte):
Jomfru Neuman, Huusjomfru, f. 1826 i Krapberg.
Tjenestepige Marie Hansdatter f. 1856 i Holla.
Tjenestepige Ingeborg Christensdatter f. 1854 i Holla.
Tjenestepige Karen Persdatter f. 1853 i Holla.
Tjener Frantz "Bleon" f. 1833 i Sverige.
Kudsk Svenn Andersson f. 1842 i Sverige.
Staldgut Ole Johannesen f. 1849 i Holla.

1875: Husdyr: 5 Heste. Ellers intet Kreaturhold. Hele familien, samt tjenere var alle i 1875 registrert som "Evangelister".

Holden 1880 - 1890. Foto: Axel Lindahl (1841-1906). I Norge 1883-1896. (Fritt). Farger: Pixbim.com - 2023.

Kammerherre, Jernværkseier
Diderik Cappelen herfra f. 21/7-1856 på Furustul d. 7/5-1935 i Oslo, s.a. Jernværkseier S. D. Cappelen.
g. på Vækerø 20/9-1886 m. Eleonore Løvenskiold f. 20/7-1866 i Horten d. 17/8-1949, d.a. statsminister og godseier Carl Otto Løvenskiold til Vækerø og overhoffmesterinde Elise Wedel Jarlsberg.
0. Dødfødt datter f. 23/4-1889 på Kohinor i Holla.
1. Harald Severin Diderik Cappelen f. 19/6-1892 i Kristiania. Overtok Jernværk og gods. Se nedenfor.
2. Elise Sophie Cappelen f. 8/1-1896 i Kristiania g. 20/2 1922 m. ingeniør Oscar Blich fra Oslo.
Eier 1/1-1884.

F.f. Jernværkseier Diderik Cappelen og Eleonore f. Løvenskjolds Harald Severin Diderik: Baron Harald Wedel Jarlsberg, Statsminister C. Løvenskjold, Godseier N. Aall, Kaptein H. Rustad, Overhofmesterinde Løvensjold, Frøken Benny Cappelen, Frøken H. Wedel Jarlsberg, Fru H. Stabell.
F.f. Jernværkseier Diderik Cappelen, Holden og Eleonore f. Løvenskjolds Elise Sophie: Hjemmedøbt 26/1 af Sognepræst Andreas Hansen ved Trefoldighed Menighed, Kristiania. Vidner: Fru Postmesterinde Løvenskjold og Statsminister Løvenskjold.

Kammerherre Diderik Cappelen (1856-1935).

Fru Eleonore Cappelen f. Løvenskiold (1866-1949).

Begge foto er skannet fra "Ulefos Jerværk 1657-1957" (Yngvar Hauge). Farger: Pixbim.com - 2023.

Andre i Holden i 1910:
Guvernante og lærerinde Edle Backe f. 31/1-1883 i Holla (paa besøk).
Tjenestefolk:
Stuepike Kirsten Hansen f. 29/11-1881 i Holla.
Tjener Peder Pettersen f. 11/2-1881 i Holla.
Kokkepike Hanna Karlsen Evjen f. 12/2-1871 i Melum.
Kammerpike Anna Christophersen f. 28/9-1877 i Lier.
Husjomfru Karen Halvorsen f. 24/2-1859 i Bø i Telemark.

Kusk
Mons Jønsson f. 30/1-1870 i Sverige.
g.m. Elisabet Jønsson f. 25/5-1773 i Sverige.
1. Hanna Elvira Jønsson f. 13/5-1897 i Christiania.
2. Ester Kristine Jønsson f. 1/1-1899 i Christiania.

Den første tiden etter vielsen bodde ekteparet i villaen "Kohinor". Etter at hans mor, enkefru Sophie Cappelen døde i 1889, flyttet de inn på
Holden. Diderik Cappelen var den første i Holla som hadde bil.

Ifølge folketellingen 1920:
Harald Severin Diderik Cappelen f. 19/6-1892 i Hollen, ugift, Kontorchef for sin far.

Andre i Holden i 1920:
Carl Victor Nordh f. 8/5-1874 i Sverige. Oppvarter for Cappelen.
Helge Clas Victor Nordh f. 21/9-1905 i Sverige, begyndt som elektriker, Sønn.
Carl Sixten Gøthe Nordh f. 16/5-1907 i Sverige, Sønn.

Alith Henriette Nilsson f. 24/10-1889 i Sverige, ugift. Husjomfru for Cappelen. Tjener med full kost.
Valborg Sofie Skaardal f. 29/6-1903 i Hollen, ugift. Kokke for Cappelen. Tjener med full kost.
Hanna Elvira Jønsson f. 13/5-1897 Kristiania, ugift. Kammerpike for Cappelen. Tjener med full kost.
Anna Abrahamsen f. 30/8-1889 i Hollen, ugift. Stuepike for Cappelen. Tjener med full kost.

Måns Jønsson f. 30/1-1870 i Sverige gift, Herskabskusk for Cappelen.

Kilde: Norsk Biografisk Leksikon. Forfatter av artikkelen: Hans Cappelen.

Som eier av Ulefos Jernværk på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet anla Diderik Cappelen landets første malmvaskeri (ved gruvene) og elektrisk masovn (ved Jernværket).

Cappelen tok examen artium 1874. Han ble cand.mineral i 1881 etter studier ved universitetet i Kristiania, og tok 1882 praktisk prøve på Kongsberg. Antakelig fikk han allerede ved farens død 1881 innflytelse på driften av familiens omfattende industri-, skog- og jordeiendommer i Telemark, selv om han da var bare 24 år gammel. Han bestyrte eiendommene offisielt fra 1. januar 1884, etter lengre reiser i utlandet, og overtok som eneeier fra 1. januar 1885. Deler av skogeiendommene har vært i familien Cappelens eie siden 1729, men Ulefos Jernværk og herregården Holden ble innkjøpt av hans farfar 1835-36. Både bedriften og Holden ble etter hvert utvidet og modernisert, særlig av hans far.
Cappelen overtok ansvaret for virksomhetene mens det var nedgangskonjunktur for gruvedriften. Han viste tidlig initiativ og handlekraft, bl.a. ved raskt å innstille driften ved Fensgruvene i Holla, som tidligere i en årrekke hadde gitt grunnlag for en lønnsom eksport av rujern. Smeltingen av jernmalm var opphørt 1877, og det var stadig blitt vanskeligere å få solgt jernmalmen. Cappelen satset i stedet på trelast, bl.a. fra egen skog, som var på til sammen ca. 180 000 dekar. Han fikk bygd et nytt, større tresliperi for produksjon av våt tremasse.
Det lyktes Cappelen rundt 1900 å etablere en betydelig eksport til Tyskland av jernmalm og senere av rujern. Han gjenopptok utvinningen av malm fra Fensgruvene, som ble utvidet og modernisert med betydelige omkostninger. Cappelens målsetning var å foredle jernmalmen ved elektrisk kraft på egen grunn. Han fikk bygd en elektrisk masovn, egen kraftstasjon med et nytt, større vanninntak på Ulefoss, og kjøpte bl.a. Vrangfoss. Den ca. 250 år gamle Jernværksdriften på Ulefoss ble dermed omgjort til den mest moderne i landet, med elektrisk smelting av jernmalm og rujernets videre utnyttelse til støpegods.

I sin studietid fant Cappelen et ukjent, meget sjeldent mineral ved Langesundsfjorden, som etter ham fikk navnet cappelenitt.

Diderik Cappelen var medlem av Holla herredsstyre 1894-1904, overformynder i herredet 1902-07, samt styremedlem i A/S Norsk Staal og i Norsk Bergindustriforening.

Han hadde et godt og nært forhold til sine mange ansatte. Både Cappelen og hustruen opprettet flere legater, og de sørget for å få bygd tidsmessige arbeider-boliger på verkets grunn. Han skal til tider ha vært "vanskelig å omgås", angivelig fordi han var så grundig og nøyeregnende. Et tegn på en slik påpasselighet kan det være når han i studentboken for 1924 skriver at han hittil i livet har skutt "94 stk. tiur paa spil", og for øvrig lister opp en mengde vilt som han har nedlagt.
Cappelen ble 1900 utnevnt til kammerherre ved det norske hoff. Han tjenestegjorde bl.a. ved kronprins Gustav og kronprinsesse Victorias opphold i Kristiania samme år.
Diderik Cappelen ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911; han fikk også en svensk og en fransk orden, men selv anså han at hans "dyrebareste hædersbevisning" var den gullmedalje som han ble tildelt ved jubileumsutstillingen på Frogner 1914, for gruvedriften, den elektriske smeltingen av jernmalm og rujernets videre utnyttelse til støpegods.

1919 overdrog Cappelen industrivirksomheten, og 1923 skogeiendommene, til sin sønn, Harald Severin Diderik Cappelen.

Godseier
Harald Severin Diderik Cappelen (H. S. D. Cappelen) herfra f. 19/6-1892 i Kristiania d. 21/6-1980.
g. 11/8-1921 m. Ingeborg Eger fra Holtet i Bærum f. 22/1-1898 d. 22/3-1978, d.a. grosserer Anton William Eger (1853-1903) og fru Yngvarda Dorothea Bergh.
1. Diderik Cappelen f. 14/3-1923 i Oslo. Overtok familiens industri og eiendommer. Se nedenfor.
2. Anette Yngvarda Cappelen f. 27/6-1925 g. 25/8-1950 med skipsreder Brynjulf Skaugen i Oslo.
3. August Frederik Cappelen f. 8/1-1933. Studieopphold i England, Tyskland, Frankrike, innehaver av Elektrofirma Sønnico A/S, Oslo.
Eier 1919 (industrien) og 1923 (skogen).

H.S.D. Cappelen (1892-1980)

Fru Ingeborg Cappelen f. Eger (1898-1978)

Begge foto er skannet fra "Ulefos Jerværk 1657-1957" (Yngvar Hauge). Farger: Pixbim.com.

Kilde: Holla I - 1975. (Sverre Liestøl).
Harald Severin Diderik Cappelen ble student i 1911 og cand. philos. samme år. Han studerte 4 år ved Bergakademiet i Freiberg i Sachsen. I 1919 ble han opptatt som ansvarlig medinnehaver av firmaet S. D. Cappelen. Samtidig fikk han ved gavebrev overdratt firmaets industrielle eiendommer og anlegg under Ulefos jernværk, ved Fen og i Skien. Senere overtok han også skogeiendommene og jordegodset. Han var medlem av Holla herredsstyre og formannskap i tre perioder.

I godseier H. S. D. Cappelens tid er bedriftene ved Ulefos jernværk blitt betydelig utvida og modernisert. Det samme gjelder gårdsdriften på Holla gård, der de nyeste maskiner ble anskaffet og driften ble mest mulig mekanisert. Skogene drives etter moderne prinsipper. Blant annet ble det i hans tid bygget en rekke skogsbilveger.
I 1962 ble Vrangfoss Kraftverk, 36 000 kW, igangsatt i samarbeid med Norsk Hydro.
Hans hustru interesserte seg mye for utparsellering av tomter og bygging av hus til bedriftens arbeidere og funksjonærer. Spesielt for området "Egne Hjem" på Haugjordet. Hun startet opp med privat barnehage i tredje etasje på Holden.

Sivilingeniør, fabrikkeier
Diderik Cappelen herfra f. 14/3 1923 i Oslo d. 23/11-2017 på Nome sykehjem.
g. 28/6-1954 m Louise von Platen fra Stockholm f. 1930.
1. Carl Diderik Harald Johan Herman Aksel Cappelen (Carl Diderik Cappelen) f. 1955.
2. Johan Cappelen.
3. Aksel Cappelen.
Eier 1952.

Fabrikkeier Diderik Cappelen (1923-2017).

Fru Louise Cappelen f. von Platen (1930-

Begge foto er skannet fra "Ulefos Jerværk 1657-1957" (Yngvar Hauge). Farger: Pixbim.com.

Kilde: Holla I - 1975. (Fritt etter Sverre Liestøl).
Diderik Cappelen ble student i 1942. Han tok Oslo Handelsgymnas fra 1944, hadde sivilingeniøreksamen fra Massachusetts Institute of Technology, USA 1949 og
skogbrukskurs ved Telemark Landbruksskule 1954. Han var aktiv i firmaet fra 1952, har overtatt samtlige eiendommer og industrianlegg. Diderik Cappelen var medlem av Nome innlandsfiskenemnd fra 1965, Nome viltnemnd fra 1965 og var medlem av Nome kommunestyre fra 1968.

Her har det den siste tiden vært generasjonsskifte og sønnen Carl Diderik Cappelen er den nye eieren av Ulefos Jernværk AS.
I 1999 ble holdingselskapet Ulefos NV AS opprettet. Dette består av Ulefos Jernværk AS og det finske støperiet Niemisen Valimo OY.
Dette er i dag 100% eid av Cappelen Holding AS.
Bedriften er fremdeles en hjørnestensbedrift på Ulefoss, som den har vært, mer eller mindre, siden 1657, altså i rundt 360 år. I 2018 var det
145 ansatte i bedriften.

Redaktør av Gamle Holla, Gard Strøm (f. 1950) 2018. Epost: post@gamleholla.no.

Forvaltere
Ved Jernværket.

Haugbygningen som i mange år var Jernværkets forvalterbolig - ca. 1950. Foto skannet fra "Ulefos Jernværk 1657-1957" (Yngvar Hauge).
Farger: Pixbim.com

Forpakter og forvalter
Johannes Barth.
Bruker fra 1671 - 1672. Forvalter for eieren Karen Olufsdatter Tonsberg.

Kilde: "Ulefos jernværk 1657 - 1957" (Yngvar Hauge).
Karen Olufsdatter Tonsbergs forvalter, Johannes Barth, bodde på Holden Jernværk i 1671. Hun lot skrive en offentlig skrivelse til Barth, forkynt ved fogden i 1671.

Skrivelsen gikk ut på følgende:
Barth hadde overtatt forpaktningen, men verket gav ingen inntekt. Derfor kunne han heller ikke betale ned gjeld. Ei heller forpaktningsavgift til henne eller tienden til kongen. Kravet gikk ut på at han enten måtte oppgi forpaktningen eller å få verket i drift og betale sin gjeld.

Barth svarte at han forlengst hadde sett seg "entlediget" og at han ingenting hadde imot og oppgi sin bestilling. Den nye forvalteren Halvor Borse, skulle overta som forvalter den 6. januar 1672, noe han også gjorde.

Forvalter
Halvor Sørensen Borse.
Bruker 1672.

Halvor Borse kjøpte hele Jernværket i 1676. Se Eiere.

Forvalter
Daniel Barth.
Bruker i 1683.

Kilde: Kopp- og kvegskatten for Holden Præstegield 1683. Digitalarkivet.
Forvalter "Daniel Barth og hans Hustrue" i 1683.

Forvalter
(Henrich) Engelbret Berthelsen Bomhoff fra Skien f. ca. 1685 bg. 9/2-1761. "Forvalter Engelbret Bomhoff 76 Aar, 10 Mnd., 17 Dage.", s.a. skredder Berthel Berthelsen Bomhoff og Margrethe Engelbretsd.
g.m. Maria Jacobsdatter Bruun f. ca. 1693 bg. 14/9-1775. "Madame Maria Bomhoff, 82 Aar.", d.a. Jacob Hansen Bruun og Birthe Povelsd. Post.
Forvalter fra 1724 - 1761. Se gamle Eie øvre.

Engelbret Bomhoff var tidligere forvalter for Herman Leopoldus ved Bolvik Jernværk i Solum. Bomhoff kom til Holla i 1721, som
forvalter ved "Ulefos Saugbrug", som også Leopoldus eide. Da Herman Leopoldus kjøpte "Det Holdenske Jernværk" i 1724
begynte Bomhoff som forvalter her. Han kan ha vært forvalter for begge steder en tid.
E. Bomhoff hadde allerede i 1723 kjøpt øvre Eie og bygd nye hus der, både en stor, standmessig bolig og nye uthus. Der han
bodde med sin familie fra huset var innflytningsklart.
Han har et ettermele som en fremragende Jernværksmann og var en høyt elsket forvalter av Jernværket i tiden 1724 - 1761.

Det ble holdt skifteforretning etter Madame Maria Bomhoff på Fen nedre i 1775.

Proprietær
Bertel Engelbretsen Bomhoff (Bertel Bomhof) herfra f. ca. 1710 i Skien d. på Eie øvre, bg. 3/7-1748. "Bertel Bomhoff, 38 Aar."
g.m. Maren Christophersdatter Blom fra Skien f. ca. 1713 d. på Eie øvre bg. 28/3-1767. "Madame Maren Blom 53 Aar 3 Mnd. ringere 11 Dage.", d.a. Christopher Fredriksen Blom og Johanne Margrethe Ørn i Skien.

Se gamle Eie øvre.

Hans far, mangeårig forvalter her, hadde ønske om at hans sønn Bertel Engelbretsen Bomhoff skulle overta
som forvalter ved jernværket, men det ble ikke slik.

Forvalter
Søren Bowman fra Porsgrunn (det gamle Eidanger) dpt. 20/5-1715 i Eidanger kirke d. før 1764*, s.a. engelsk skipsreder og handelsmann James Bowman i Porsgrunn (1681-1730) og Else Sørensdatter Brink.
g1g 1731 m. Karen Jensdatter f. ca. 1715.
g2g i huset på Bjørntvedt i Eidanger 18/6-1754 m. Hedvig Ulricha Eliesen f. ca. 1728 i Upsala i Sverige. Enke i 1764, d. ca. august 1780 (ikke i Skien, Holla, Solum, Gjerpen, Eidanger).
Forlovere: "Niels Aall og Controleur Biener."
1. James Sørensen Bowman dpt. i Holla 21/9-1754.
Bruker fra ca. 1754 - 1760.

F.f. Søren Bowman og Hedvig Ulricha Eliasen James: Engelbert Bomhoff, Lars Bowman, Thomas Bowman, Jomfrue Karen og Jacobine Bowman.

*Hans kone var oppført som enke på Værket i Ekstraskatt-manntallet 1764.
Søren Bowmans mor, Else Sørensdatter Brinch, var søster til sekretær Lepoldus sin kone Kirsten Brinch på Bjørntvedt i Eidanger.

Kilde: Porsgrunns historie bind 1 (Joh. N. Tønnessen - 1956).
Utdrag av skifte etter hans far, James Bowman 15/8-1730. Han kom fra England rundt 1714 og ble raskt en velkjent og dyktig handelsmann og skipsreder i Porsgrunn.
Den eldste sønnen, Søren, "hadde vært forsynt med behørig informasjon til studeringer hos hr. Engvold Steenblok (rektor ved Latinskolen) i Skien", som årlig fikk for kost og undervisning 60 rd. Der skulle gutten forbli inntil han kunne dimitteres. Denne sønn ble senere forvalter på Holla (jernværk).

Søren Bowman var nevø av baron Løvenskiolds mor. "Han hadde ikke de egenskaper som skulle til, med det resultat at, Jernværket sto mer stille
enn det var i drift." Kilde: Gerhard Hedlund i Holla-minner 1988, side 16.

Kilde: Holla-minner. "Søren Bowman forsvant sporløst etter en reise til Kongsberg i 1760."
Andre kilder: Holla og Eidanger Kirkebøker.

Forvalter
Hans Alstrup fra Bamble Prestegård f. 18/4-1713 bg. i Holla 1/12-1768. "Welærverdige Hr. Forwalter Hans Alstrup, 57 Aar, ved Holden."
Bruker fra ca. 1761 - 1765. Se Familie 1 - Verket 1762.

Hans Alstrup var sønn av prest og prost Peder Lauritsen Alstrup i Bamble (1672-1738) og Anne Margrethe Griis (1683-1767).
Hans Alstrup var ugift og døde uten livsarvinger.

Forvalter Hans Astrup sendte brev til oberbergamtet på Kongsberg i 1767 for å forklare hvor vanskelig det var for Jernværket på den tiden, å få
nok kull, som man trengte til masovnene og jernhammerene. Kilde: Holla minner 1991, side 46.

Andre i huset i 1762: Studiosus Lars Jordhøy og Monseur Christen Griis.

Forvalter, hammerskriver
Christen Rasmussen f. ca. 1730 d. 12/3-1804 på Hørte i Bø. "Christen Rasmusen Hammerskriver, 74 Aar."
g1g i Holla 20/12-1769 m. Hedevig Jacobea Jørgensdatter f. ca. 1746 bg. 30/10-1770. "Madame Hedevig Jacoba Rasmusen, 24 Aar og 2 Mnd., ved Holden."
g2g i Holla 11/10-1771 m. enkemadame Maren Norup Wølner (Maren N. Rasmussen) f. ca. 1734.
1. Rasmus Christensen dpt. 19/10-1770 i Holla d. 8/2-1789 på Hørte, gravlagt ved Gåra krk. i Bø, "Rasmus Christensen - Rasmusen, 19 Aar." Konf. i Bø krk. 4/3-1787.
Forvalter fra 1769 - 1775.

F.f. Hr. forvalter Christen Rasmusen og Madame Hedevig Jacobæa Jørgensens Rasmus: Hr. Kammerraad Andreas Rougtved, Forvalter Bertel Arveschoug, Monsieur Jacob Raaberg, Jomfrue Karen Bowman, Jomfrue Maria Manall.

Kilde: Vielser i Holla kirkebok (1717-1779).
"Den 20de Dec. 1769 Copuleret Hiemme i Huuset uden faaregaaende Trolovelse og Lysning av Prædike Stoelen efter Kongel. allernaadigste Dispensation,
Hr. Forvalter Christen Rasmussen og Jomfrue Hedevig Jacobea Jørgensen paa Holden Værk."

Kilde: Vielser i Holla kirkebok (1717-1779).
11/10-1770: "Efter Kongel. allernaadigste Dispensation, uden foregaaende Trolovelse og Lysning av prædikestoelen, Copulered Hiemme i Huuset paa Søndre Holden,
Forvalteren paa Holden Jernverch, Seign. Christen Rasmusøn og Madame Maren Norup Wølner, Sal. Schierven, den 11te Oct."

Hans andre kone var enke etter en avdød Schierven. En ikke ukjent gård, Skjerven, ligger i Sandsvær, Buskerud.
Under folketellinga 1801 for Bø prestegjeld finner vi Christen Rasmussen f. ca. 1731 som hammerskriver ved Hørte-
værket med sin andre hustru. Begge var gift for andre gang. Hørtehammeren var også eid av Holden Jernværks eiere,
siden Halvor Sørensen Borse kjøpte området rundt, med fallrettigheter i 1686.

Kilde: "Forvalter Møldrups umaadelige Vinde-Syge" (Arne Johan Gjermundsen) - Holla-Minner 1995, side 98.

Fullmektig Jacob Raaberg ved verkskontoret sendte inn klage på forvalter Christen Rasmussen til eieren, konferensråd Severin Løvenskiold på Løvenborg i Danmark. Klagen gikk trolig på ulovligeheter Rasmussen hadde gjort seg skyldig i. Det var sannsynligvis mistanke om underslag, og at det var en manko på 3. 605 riksdaler i regnskapet. I hvert fall måtte Rasmussen undertegne en pantobligasjon av 22/5-1775, hvor det ble stadfestet at Rasmussen skyldte eieren av verket disse 3.605 rdl. Deretter ble alt av Rasmussens eiendeler og løsøre taksert til 1.395 rdl. Rasmussen ble avskjediget fra stillingen som forvalter i 1775. To år senere skrev hans kone et brev til konferensrådens enke (konferanseråden døde i 1776). Dette brevet kan leses i sin helhet i Holla minner 1995, side 105, transkibert av Arne Johan Gjermundsen. Brevet ble skrevet ved "Holden Jernværk" den 10. jan. 1777, altså rundt to år etter avskjedigelsen fra verket. De flytta, men ikke lengere enn til Bø, hvor han ble hammerskriver ved hammerverket på Hørte. Han døde der i 1804.

Forvalter, bokholder
Michael Møldrup fra Danmark f. ca. 1745 d. 29/9-1828 i Ø. Porsgrunn.
g. i Solum 6/10-1772 m. Karen Kirstine Lorentzdatter Sloth dpt. i Solum 13/5-1738 d. 18/6-1816 i Ø. Porsgrunn, d.a. Lorents Lorentsen Sloth.
1. Herman Wilhelm dpt. 27/6-1773 i Skien bg. i Skien 15/12-1774. "Møldrups Søn, 1 Aar."
2. Anna Henrica Louise dpt. 1/11-1776 i Skien bg. i Holla 23/9-1777. "Anna Henrica Lovise Møldrup, 10 Mnd. 14 Dage."
3. Henrich Møldrup dpt. 18/10-1777 i Holla.
4. Anna Møldrup f. 24/6-1779 i Holla.
Bruker fra våren 1777 - jan. 1784.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Hr. Forvalter Michael Moldrups og Madame Karen Schloths Henrich: Hr. Foged Thornsen, Hr. Forvalter Gartner, Monsieur Hans Saxild, Frøken Metthe Sophia Budde, Jomfrue Anna Schloth.
F.f. Hr. Forvalter Møldrups Pigebarn Anna: Hr. KammerRaad Rougtved og Frue, Jomfrue Blom, Senior Andreas Schlott i hvis Sted mødte Hr. Forvalter Gartner, Hr. Henrich Garboe Sahl.

Se hvem fadderne er og du vil se barnets nærmeste familie og ofte hvor de bodde.

Michael Møldrup var forvalter ved "Holden Jernværk" fra våren 1777 til januar 1784. Da fikk han avskjed uten advarsel pga personlig berikelse.
Under manntallet 1782, bodde også konas "lillesøster" her, Jomfru Anna Sloth f. ca. 1745.
Under folketellingen 1801 bodde han med sin familie i eget hus i Østre Porsgrunn. Anna Sloth bodde fremdeles sammen med dem.

Etter 1784 skal M. Møldrup vistnok ha overtatt som forvalter ved Fossum Jernværk i Gjerpen for en kort stund.

Kilde: Artikkel av Arne Johan Gjermundsen i Holla Minner 1995, side 98.
Eieren av Jernværket i Møldrups tid, var baron Michael Herman Løvenskiold på Løvenborg slott på Sjelland i Danmark. Han ble mildest talt arg over noen av Møldrups disposisjoner ved verket og ga Møldrup sparken i januar 1784. Nedenfor er gjengitt brev fra baron M. H. Løvenskiold til Oberbergamtsassessor Justisråd Herman Lange i Oberbergamtet på Kongsberg. Brevet er datert "Løvenborg Slot, Holbæk, Sjælland 17. Januar 1784."
"Forvalter Møldrup har ladet sig henrive af en umaadelig Vinde Syge til Handlinger som ere saa dristige, at hand ikke alleene har giort sig uværdig til at vedblive i Tienesten, men endog nøder mig til for min Egen Sikkerhed, at afskeedige ham uden foregaaende Opsigelse."
Forvalter Møldrup var altså en utro tjener. Eieren bodde i Danmark og han trodde ikke han skulle bli oppdaget da han fusket med regnskapet og puttet pengene i sin egen lomme. Han var ikke den eneste forvalter på Jernværket med slike "egenskaper". Både før og etter Mølderup har det vært utroe tjenere ved Jernværket.
Les mer om dette i ovenfor nevnte kilde. Hollaminner 1995 kan lånes gjennom alle bibliotek i Norge eller kjøpes via Nome Antikvariat.

Forvalter
Lyche Schwegaard Heider f. ca. 1712 bg. 17/5-1779. "Forvalter Lyche Schwegaard Heider ved Holden, 68 Aar."
Bruker - 1779.

Forvalter ved Holden Jernværk
Peder Mortensen Bredsdorff fra Bredstrup i Danmark f. 1728 d. 13/4-1799. "Hr. forvalter Peder Bredsdorf, 71 Aar 4 Uger 3 Dage.", s.a. sogneprest Morten Thomsen Bredsdorff (1688-1756) og Johanne Christensen Borch (1696-1756).
g1g i Bamble 13/3-1766 m. Maren Nielsdatter Halvorsen f. ca. 1739 bg. i Bamble 2/1-1767. "Sr. Brededorphs kiereste Maren Nielsd., 28 Aar."
g2g på Falkensten i Borre, Vestfold 18/11-1768 m. Beata Henricha Michol Resch fra Kongsberg dpt. 22/4-1741 bg. 29/1-1806. "Madame Beata Salige Bredsdorf, En retskaffen godgiørende Kone, 66 Aar.", d.a. Henrich Michael Resch og Anne Kirstine Plaudi.
Forlovere: "Tolder Resch og sorenskriver Friis."
1. Morten Bredsdorff f. ca. 1775. Ble forvalter ved Ulefos Sagbruk. Se Familie 1b - Sagene 1801.
2. Johanne Dorthea Maria Bredsdorff f. ca. 1779 g.m. byggmester Hans Hansen Horn. Se Familie 42 - Verket 1801.
3. Bertel Pedersen Bredsdorff (Bartholomæus Bredsdorff) dpt. ca. 1783 i Porsgrunn(!?) g. i Holla 1/3-1725 m. Johanne Juell.
4. Magdalene Charlotte Hedvig Bredsdorff (tvilling) f. 10/10-1784 g. i Holla 11/5-1815 m. Andreas Anundsen.
5. Margarete Catharine Deichman Bredsdorff (tvilling) f. 10/10-1784 bg. i Holla 8/9-1789, 4 år.
Bruker 1784.

Se Familie 51 - Verket 1782.

Peder Bredsdorff var tidligere forvalter ved Herre sagbruk. Alle barna er født i andre ekteskap.
Han var forvalter ved Fossum Jernværk fra ca. 1758 - 1764.

Procurator, forvalter
Christopher Ludvig Poppe fra Kongsberg f. 27/1-1764 d. 23/2-1830. "Ludevig Christopher Poppe forrige Forvalter paa Verket nu Proprietair Bøe Gaard, 66 Aar.", s.a. assessor Frederik Wilhelm Poppe.
g1g i Holla 13/12-1793 m. Ulrica Dorothea Berggreen fra Ø. Porsgrunn dpt. 13/2-1768 bg. 8/6-1795. "Madame Ulrica Dorothea Poppe, 28 Aar.", d.a. Henrich Berggreen og Margrethe Fredericha Berg.
Forlovere: "Hr. Foged Thornsohn og Hr. Forvalter Gartner."
g2g i Holla 7/8-1799 m. Kirsten Larsdatter Gartner fra Forvaltergården, Uhlefos Saugbrug dpt. 11/2-1778 d. 8/4-1825. "Kirsten Poppe født Gartner Forvalter Poppes Kone Bøe, 47 aar 2 maaneder.", d.a. forvalter Lars Gartner.
Forlovere: "Hr. Forvalter Gartner og Controleur Raaberg."
1. Frederich Wilhelm Poppe f. 27/12-1794.
Barn i 2. ekteskap:
2. Constance Gartner Christophersdatter Poppe f. 17/12-1800 g. i Holla 26/2-1820 m. skipsfører Lars Gartner Feilberg.
3. Ulrich Kirstinus Poppe f. 23/5-1804. Konf. i Holla 1819.
4. Karen Poppe dpt. 26/5-1806 (f. 27/3-1806 Opplyst ved konfirmasjon i 1821).
5. Lars Gartner Poppe f. 3/8-1808 d. desemb. 1834. "Styrmand Lars Gartner Poppe, Bøe. Druknede paa i Nordsjøe uden at Liget kunne gjenfindes." Ugift.
6. Ludvig Mathias f. 5/1-1811 bg. 12/10-1814. "Ludvig Mathias Poppe, 3 Aar 9 Mnd. 6 Dage."
7. Amborg Ludviga Maria Poppe f. 20/10-1814. Konf. i Solum 1830.
8. Ludvig Mathias Poppe f. 29/1-1817. Registrert utflytta til Christiania 30/6-1834 (17 år).
Bruker 1799.

F.f. = Faddere for ...

F.f. Hr. Procurator Christopher Ludvig Poppes og Madame Ulrica Dorothea Berggreens Frideric Wilhelm: Hr. Capitain von Hoel, Hr. Auditeur Wessel, Hr. Forvalter Gartner, Hr. Lieutenant von Grønvold, Madame Thornsohn, Jomfrue Edel Marie Thornsohn.
F.f. Hr. Forvalter Poppe ved Wrk. og Kirsten Gartners Constance: Hr. Niels Aall, Søren Rasch, Morthen Bresdorff, Bertel Bomhoff, Madame Gartner, Jomfrue Inger Aall.
F.f. Forwalter Poppe og Hustrue Kirsten Gartners Ulric Kirstinus: Fogden Thornsohn, Hr. Hollen, Hr. Reinholth, Madame Green, Jomfrue Gartner.
F.f. Hr. Forwalter Poppe og Hustrue Kirsten Gartners Karen: Madame Bomhoff, Jomfrue Bøkman, Hr. Cont. Raaberg, Hr. Svendsen, Hr. Poppe.
F.f. Forwalter Poppe og Kones Lars Gartner: Poppe og Kone, Broder, Bomhoff og Kone.
F.f. Hr. Forwalter Poppe og Madame Poppes Ludvig Mathias: Hr. Justizraad Kløker, Procurator Brangstrup, Hr. Procurator Munthe, Madame Bredsdorff og Jomfrue Poppe.
F.f. Forwalter Poppe og Kirsten Gartners Ambor Ludeviche Maria: Madame Poppe, Madame Zimmermann, Jomfru Poppe, Major Grønvold, Øvre, Bomhoff, Krohn og F. Poppe.
F.f. Forwalter Poppe og Kirsten Gartners Ludvig Mathias: Madame A. Ca. Blom, Jomfrue J. Juell, K..... A. Wernskiold, Niels Hoell og Herman Hoell.

Se hvem fadderne er og du vil se barnets nærmeste familie og ofte hvor de bodde.

Kilde: Skatteliste ("Oppebærselsregister") over eiendom av 1803. Digitalarkivet.
Her kan vi se at forvalter Poppe bodde på "Holden med Rødningen" (Holla med Rønningen), med sin familie og Madame Bredesdorff.
Skattebetaler av Rønningen var Ole Christophersen.

Kilde: Februar 1801.
Andre til huset: Faster (tante = fars søster) enke Johanne Marie Wølner f. ca. 1743. Hun var konens medhjelper.
Christopher L. Poppe kjøpte i 1799 store Bø i Helgen. Han flytta ikke dit før han gikk av som forvalter i ca. 1817.

Kilde: Artikkel i Holla-Minner 2008, side 114 etter Gerhard Hedlund (red. Per Bernt Tufte).
Christopher Ludvig Poppe var sønn av bergmester og assessor i Bergamtet, Frederik Wilhelm Poppe og Karen Aarhuus. Christopher L. Poppe kondisjonerte fra 1781 dels hos fogden og dels hos sorenskriveren i Nedre Telemark fogderi. Han ble examinatus juris med karakteren "bekvem" i april 1792 og tok den praktiske prøve med karakteren "vel" i mai 1792. Den 3/8-1792 fikk han kongelig bevilling som prokurator.

Han begynte som forvalter ved "Holden Jernværk" i 1799 og ble værende til han sa opp sin stilling mot slutten av april 1815. Han var, i sin tid som forvalter, en sterk pådriver, sammen med sogneprest Lauritz Lange Bremer, for innføring av potetdyrking i Holla.

En prokurator måtte etter lov av 1735 avlegge juridisk eksamen for å kunne stå fram i retten som prossessfullmektig. Han måtte dessuten være beskikket av amt-mannen.

Forvalter
Ude Jacob Høst fra Sjælland, Danmark f. ca. 1788.
g. ved Langestrand Larvik 11/10-1809 m. Halvordine Catharine Linaae fra V. Porsgrunn? f. ca. 1787.
Forlovere: "M. Falkenberg og Hans Linaae."
g2g m. Barbara Christine Fougner fra Stokke f. 1802 d. 1877.
1. Christian Julius Høst f. 1810 på Langestrand? Konf. 24/10-1824 på Slagen, Sem i Vestfold.
2. Fredrik Herman Høst f. jan. 1813 på Langestrand.
3. Maria Louise Jacobsdatter Høst f. 13/3-1816 i Holla.
4. Peter Georg Jacobsen Høst f. 24/5-1818 i Holla.
5. Hermine Frederike Høst f. 6/4-1821 i Skien g. i Christiania 1845 m. Andreas Evensen.
Barn i 2. ekteskap:
6. Ude Jacob Høst f. 7/2-1834 på Vallø saltværk. Ble lege og bodde i, og drev sin legepraksis fra Høstegården i Moss.
Bruker ca. 1816 - 1819.

F.f. Hr. Forwalter Udde Jacob Høsts Fredrik Herman: Hr. Rolsted, Hr. Bukholm, Madamme Edel Linaae, Jomfrue Laura Linaae, Hr. Børre Gether, Hr. Hans Linaae, Hr. Lieutenant Andersen, Hr. Christian Bugge Falkenberg.
F.f. Forwalter Jacob Høst og Halvordine Kathrine Linaae's Maria Lovise: Madame Bredsdorff, Jomfrue Poppe, Forwalter Linaae, Postmester Bentsen, Doctor Clausens Søn Lieutenant Mechlenburg, Hr. Bomhoff, Skibskaptein Bredsdorff og Studiosus Poppe.
F.f. Forwalter Jacob Høst og Halvordine Katrine Linaae's Peter Georg: Madame Bomhoff, Madame Blom, Jomfrue Poppe, Doctor Roosen, Masovnmæster Svendson, Bogholder Andersen, Hr. Wille, Hans Juell, Christopher Dahl og P. Knutzon.
F.f. Forwalter Jacob Høsts Hermine Fredrike: Statsraadinde Aall, Jomfrue Inger Blom, Regiment qvartermester Øwre, prokurator Gullichsen, Inspectør Høch, Postm. Bentsen, Købmand Wamberg, Christopher Nielsen.

Fuldmægtig, forvalter, lensmand
Carl Frederich Herman Rolsted fra Løvenborg slott på Sjælland f. 1791 d. 17/12-1874 på "Daxrød", 82 år gml., s.a. skovridder Nils Rasmussen Rolsted.
g. på Eie øvre i Holla 30/5-1822 m. Constance Laurine Bomhoff fra Eie øvre f. 6/1-1803 d. 16/1-1861 på Dagsrud "Langvarig Lidende og Soth.", 58 år gml., d.a. forvalter Bertel Engelbretsen Bomhoff.
Forlovere: "B. Bomhoff og P.P. Svendsen."
1. Amborg Sophie Marie Rolsted f. 30/1-1823 d. 13/6-1832 på Haugen plads, 9 1/4 år gml.
2. Niels Berthold f. 18/11-1824 d. 19/5-1825. "Forwalter Rolsteds Søn, Niels Berthold, 6 mnd. gml.
3. Bertha Nicoline Rolsted f. 28/4-1826 d. 1/3-1875. "Frøken Berthea Roldsted, 47, på Daxrød."
4. Laura Constanse Frederikke Rolsted f. 16/3-1828 d. i barselseng i 1867 g.m. Eilert Smith. 4 barn.
5. Egerthe Fredrikke Rolsted f. 24/1-1830 d. 13/3-1849 på Haugen av "brystsvaghed", 19 år gml.
6. Niels Ambrosius Marius Rolsted f. 19/6-1832 d. 1908 g1g m. Inger Møller fra Åkre i Gjerpen. Bodde i Skien. Han g2g i Skien 25/7-1872 m. frøken Jensine Sofie Thorbjørnsen fra Skien f. ca. 1843.
7. Amborg Sophie Marie Rolsted f. 19/7-1836 d. 1908.
8. Lauritz Nicolai Rolsted f. 1/12-1838 d. 25/4-1849 på "Hougen af Strubehoste", 11 1/2 år gml.
Bruker ca. 1820.

F.f. Forvalter Carl Friderich Herman Rolsted og Laurine Constance Bomhoffs Amborg Sophie Marie: Baronesse F. Løvenskiold, Jomfrue Chr. Altenburg, Jomfr. M. Bomhoff, Forvalter Poppe, B. Bomhoff, Studiosus Poppe, Valdemar Thrane, P. Knutzen og Albricht Rolsted.
F.f. Forvalter Carl Friderich Herman Rolsted og Laurine Constance Bomhoffs Niels Berthold: Frue Klem, Jomfr. M. Altenburg, Jomfr. A. M. Bomhoff, Hr. M. Bomhoff, F. W. Poppe, H. Ch. Dahl, K. G. Bomhoff og B. A. M. Bomhoff.
F.f. Forvalter Carl Frederich Hermann Rolsted og Laurine Constance Bomhoffs Bertha Nicoline: Madame Hals, Jomfr. A. E. B. Bomhoff, Doctor Roosen, Student Hjort og A. Rolsted.
F.f. Forvalter Rolsted og Constance Bomhoffs Laura Constance Frederikke: Madame Rolsted, Jomfrue Marichen Bomhoff, Pastor Klem, Albrecht Rolsted, Studiosus F. Dahl og Engelbert Bomhoff.
F.f. Forwalter Carl Friderik Rolsted og Constance Bomhoffs Egerthe Fredrikke: Statsraadinde Aall, Madame Hall, Jomfr. Wismer, Kammerjunker Aall, Bergkandidat N. B. Møller, Handelsfuldmægtig L. Bomhoff.
F.f. Wærksforvalter Carl Fredrik Herman Rolsted og Constance Laurine født Bomhoffs Niels Ambrosius Marius: Madame Trine Poppe, Jomfrue Lina Bomhoff, Propritair B. Bomhoff, Forvalter i Graaten A. Rolsted, Skibscapitain Christian Blom fra Skien.
F.f. Forvalter Carl Frederik Herman Rolsted og Constance født Bomhoffs Ambor Sophie Marie: Madame Knutzen, Jomfrue Grethe Bomhoff, Bergcandidat N. B. Møller, Lensmand Poppe, Barnets Fader.
F.f. Forvalter Rolsted og Constance Bomhoffs Lauritz Nicolai: Madame Poppe, Jomfrue Ambor Bomhoff, Doktor Horn, Lars Bomhoff og Klokker Dahl.

Kilde: Holla I og kirkebøker.
Ved forrige forvalter Jacob Høst, var Rolsted "fuldmægtig" ved verket. Fullmektig Rolsted er første gang nevnt som fadder i Holla kirkebok i september 1816. I Juli 1822 hadde Rolsted fått stillingen som forvalter.
Rolsted kjøpte Dagsrud og Nyhus under Eie øvre av sin svigerfar i 1826. Han fikk oppført en standsmessig bygning på Dagsrud, som opprinnelig ble brukt som sommersted. Siden flyttet de dit permanent. Dette var en flott bygning i dansk sorenskriverstil. Etter at Carl Frederich Rolsted gikk av som forvalter i 1843 fikk han stilling som lensmann i Holla. Han hadde lensmannskontor med noen fengselsceller på Dagsrud.

Skriverdrenge på forvalterkontoret på jernværket i 1822: Jon Foss og Albricht Rolsted.

Se også Dagsrud.

Verksfullmektig, bokholder og forvalter ved Ulefoss Jernværk
Hans Olaus Hansen (H. O. Hansen) fra Siljan f. 3/9-1814 på Barkevik i Brunlanes d. 22/9-1904 på Heisholt av bronkitt, s.a. fullmektig Jørgen Hansen.
g. i Holla 12/12-1845 m. Maria Gundersdatter fra Verket f. 23/10-1823 d. 22/3-1923 på Heisholt av alderdom, d.a. Gunder Hansen. Se Familie 40 - Verket 1822.
Forlovere: "Marsovnmæster H. Horn og John Andersen Wærket."
1. Jørgen Hansen f. 4/2-1847. Overtok Ø. Heisholt(6).
2. Gustav Hansen f. 3/8-1849. Kontorist i 1875 og resten av sitt yrkesaktive liv.
3. Bertha Hansen f. 17/7-1851. Stelte for sine foreldre så lenge de levde. Ugift.
4. Ella Hansen f. 31/10-1853 g.m. postmester Thornson-Dahl i Porsgrunn. Bodde i Porsgrunn.
5. Adolph Hansen f. 16/4-1856 d. 12/2-1881 av tæring på Furustul som kontorist, 25 år gml.
6. Gunhilde Catrine f. 13/5-1858 d. 21/12-1859 av "stubehoste" på Furustul.
7. Hans Helmik Hansen f. 8/7-1861. Ble forstkandidat og emigrerte til Amerika 26/7-1883 med Tingvalla til New York med kr. 900 i kontanter.
8. Thorvald Hansen f. 5/8-1864 d. 6/1-1914 i Shanghai av "Syfilis paa Hjerne og Lungebetændelse." Var Norsk generalkonsul i Shanghai. Var gift.
Forvalter fra rund 1845.

F.f. Fuldmægtig Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Jørgen: Madame P. Horn, Jomfrue Rikke Horn, Former Johansen, Former John Andersen og Hans Wille.
F.f. Wærksfuldmægtig Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Gustav: Berthe Tronsd. Wrk., Jomfrue Andrea Jacobsen Wrk., Marsmester Horn, Marsmæster Svendsen, Fuldmægtig Johnsen Saugbruget.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Bertha: Madame Johannesen, Jomfru Christophersen, Forvalter Wacher paa Eie, Formermester Johannesen, Former John Andersen.
F.f. Forvalter H. O. Hansen og Maria Gundersens Ella: Enkemadame Hansen, Jomfrue Anna Christophersen, Marsmester Svendsen, Doctor Ole Bentsen, Gartner P. Svendsen.
F.f. Forwalter H. O. Hansen og Maria Gundersdatters Adolph: Madame Svendsen, Jomfru Gurine Offenberg, Formermester John Andersen, Fuldmegtig Johnsen, Gartner Jebson.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hansen og Maria Gundersdatters Gunhilda Catrine: Johanne Gundersd. Vrk., Jomfru Pauline Svendsen, Carl Smith, John Andersen, Forvalter Hansen.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hanssen og Maria Hanssens Hans Helmik: Johanne Gundersd. Vrk., Marie Johnsd. Vrk., Kontorist P. H. Smith, Marsmester Svendsen, Gartner A. B. Jeppeson.
F.f. Forvalter Hans Olaus Hansen og Maria Gundersens Thorvald: Johanne Gundersd. Vrk., Berthine Johnsd. Vrk., Formermester John Andersen Vrk., Contorist Smith og Barnets Fader.

Forvalter H. O. Hansen kom til Holden Jernværk som fuldmektig og bokholder rundt 1845. Han ble forvalter ved Verket
i 1851. De bodde på Furustul i 47 år til han gikk av med pensjon i 1895.
Han kjøpte tidlig eiendommen Ø. Heisholt(6), som trolig ble brukt til feriested i mange år. De bosatte seg der når han
ble pensjonist.

Tjenestefolk hos forvalteren på Jernværket i 1875:
Gaardsgutt Knud Pedersen fra Lunde i Tel. f. ca. 1845.
Pike Karen Gurine Johannesdatter fra Saga f. 19/11-1843. Hun ble siden g.m. enkem. former Nils Johansen. Se Familie 21 - Verket 1865.
Pike Berthe Marie Johannesdatter f. ca. 1846.
Pike Constanse Steensdatter fra Tanum i Brunlanes f. 1856 i Tanum. Etterkommer av samme Valloner-slekt som kom til Holla.

Dyrehold i 1875: "2 Heste, 1 Tyr, 6 Kjør, 1 Kalv, 5 Faar, 1 Svin."

Bruker i 1865 - 1875.

Denne familien bodde på Furustul i desember 1875. Se Familie 2 - Verket 1875.

Til toppen: Trykk [Home]

webmaster@gamleholla.no