ved
Gard Strøm
| HJEM | INNHOLD
| KILDER | LINKER |
HJELP |
Sagbruksfamilier i Holla
Sagene før 1700
Oppdatert
12.07.2024
| Hjem | Innhold |
| Ulefoss |
| Før 1700 | 1700 | 1720 | 1740 | 1762 | 1782 |
| 1801 | 1822 |
1835 | 1845 | 1865 | 1875 | 1891 |
| 1900 | 1910 | 1920 | 1949
|
Søketips: Hold
nede [Control] og trykk [f].
Man kan også søke på dato i dette formatet: 10/11-1950.
Innledning.
Gnr 42 i Holla kommune heter Ulefoss. Her ble det allerede på 1600-tallet
oppretta sagbruksindustri. Sagbruksprivilegium ble første gang gitt av
kongen i København midt på 1600-tallet og opphevet i august 1867(!?). Beboerne
på sagbruket hørte til Romnes kirke. Sagbruksarbeiderne bodde,
som regel på husmannsplasser, i små hus, og senere sagbrakka på brukets område.
I de fleste husene var det plass til to eller tre familier.
Fra gammelt av var områder som Strømodden, Hølen, Fiskestigen og Eishaug
husmannsplasser under Ulefoss. Eiendommen Ulefoss var eid av
sagbrukets eiere. Jeg har her forsøkt å få med de fleste sagarbeiderne på denne
side av Eidselva. Antall arbeidere kunne variere fra år til år.
Se tilsvarende oversikt for arbeiderne ved "Det
Holdenske jernværk", senere kalt Ulefos Jernværk, som holdt til på den andre
side av fossen.
Det tidligere sagbruket her heter i vår tid Aall-Ulefoss bruk (AUB) og tilhørte
Aall-familien på Ulefoss, mens jernverket tilhører fremdeles Cappelen-
familien på Holden.
Jeg har så lang det har latt seg gjøre, føre opp navn på boplassene fra
forskjellige kilder. G.S.
Første bevarte innføringer i
Panteregisteret på denne eiendommen:
Kilde: Nedre Telemark sorenskriveri, Panteregister nr. I 2, side 18.
Digitalarkivet.
"Solgt 5 huder med bøxel, 4 Uhlefos for Sauger, Qværner etc. efter Auction fra General
Major Arnoldt til Geiheimraad F. C. Adeler, dat. 2.
Sept. 1716, Summa 22.100 rdl."
"ditto solgt med Beholdning af Saugtømmer og 5 ort Conuspecter(?) paa første
kiøb af Tømmer fra Geheimraad Adeler til Secretaire
Leopoldus, dat. 16. Juni 1722, Summa 28.100 rdl."
Kilder:
Skattelister, skifter, tingbøker, panteregister.
Alle som bodde ved Sagbruket hørte til Romnes sogn fram til
august 1867, da Holla nye kirke ble innviet.
Familie 1.
Sagene før 1700.
Dette er en plass som Clemmet Mogensen skal ha rydda da han kom til Sagene rundt
1675.
Det er fremdeles en jordflekk
i området, som blir kalt for Clemmets jorde. Han bodde tidligere i Solum og er
nevnt der i manntallet for 1664.
Kilde: Rydningsbrev fra Stig
Tønsberg til Clemet Mogensen i 1675.
Sagmester
Clemmet Mogensen Jynge f.ca. 1639 d. 1699, trolig s.a. Mogens Giønge
Saugmester.
g.m. NN.
1. Mogens Clemmetsen "Schaaning/ Jynge" f. ca. 1666 d. før 1711.
2. Ole Clemmetsen Jynge f. ca.
3. Sara Clemmetsdatter f. ca.
4. Erik Clemmetsen Jynge f. ca. 1670. Se nedenfor.
5. Nils Clemmetsen Jynge f. ca. 1683. Se Familie
1 - Sagene 1720.
Her er det ganske sikkert flere av både Clemmetsdøttere og Clemmetssønner.
Kilde: Manntall for Solum 1664. Husmenn und. V. Klyve.
Clemet Mogensen, 26 Aar.
Familie 2.
Sagene før 1700.
Isak Hyll f. ca. d. ca.
g.m. NN.
1. Anders Isaksen Hyll f. ca. 1686 bg. 22/12-1767. "Anders
Isachsøn Hyll udj Munchen, 81 Aar, 4 Mnd. og 3 Dage, ved Rommenes."
2. Maren Isaksdatter Hyll g.m. Clemet Eriksen Jynge.
Se Familie 3 - Sagene
1720.
3. Peder Isaksen Hyll f. ca. 1676. Se Familie 4 - Sagene 1720.
4. Claus Isaksen Hyll f. ca.
5. Hans Isaksen Hyll f. ca.
Familie 3.
Sagene før 1700.
Sagene 1710. Stranden. Gjestgiver.
Sagmester, gjestgiver
Erik Clemmetsen Jynge herfra f. ca. 1670 d. 1712 (skifte), s.a.
sagmester Clemmet Mogensen Jynge.
g.m. Anne Maria Larsdatter d. ca. 1711 (skifte).
1. Margrethe Eriksdatter Jynge f. ca. 1695 g.m. Hans Gundersen.
Se Familie 2 - Sagene 1720.
2. Clemmet Eriksen Jynge f. ca. 1697. Se
Familie 3 - Sagene 1720.
3. Lars Eriksen Jynge f. 1699.
4. Jørgen Eriksen Jynge f. 1701.
I skifte etter kona i 1711 ble han kalt "den velfornemme Dannemand".
Skifte etter Erik her i 1712.
Kilde: Nedre Telemark
Sorenskriveri, Tingbok 1699-1703.
Rettsak mot en, i beruset tilstand, bråkmaker og koneplager Peder Baxaas i 1702.
Vitnet, Erik Clemmetsen bodde ved stranda på elvens nord-side. Han brant
og solgte brennevin, øl og tobakk til sine kunder samtidig som han arbeidet på
Saga.
Han hadde en bror Mogens Clemmetsen, som var tilstede på gjestgiveriet
under en episode der Peder Baxaas slo seg vrang i fylla og ble anmeldt
igjen.
Se Baksås. |
Til toppen: Trykk på [Home]
webmaster@gamleholla.no |